Boom i norsk import fra Burma

Kjell Magne Bondevik møtte Aung San Suu Kyi i 1999. Nå vil han ha reaksjoner mot, og ikke import fra Burma.
Kjell Magne Bondevik møtte Aung San Suu Kyi i 1999. Nå vil han ha reaksjoner mot, og ikke import fra Burma.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pPå ett år har norsk tre-import fra Burma økt fra 4,2 til 7 millioner kroner. - Uheldig. Norge og verdenssamfunnet må reagere umiddelbart på fengslingen av Aung San Suu Kyi, mener Kjell Magne Bondevik.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FAKTA OM AUNG SAN SUU KYI
* Født i Rangoon i 1945. Datter av frigjøringshelten Aung San.
* 1972: giftet seg med briten Michael Aris. Paret har to sønner.
* 1988: vendte tilbake til Burma. Ble leder i Den nasjonale demokratiligaen (NLD) og krevde en slutt på militærstyret.
* Har sittet mer eller mindre kontinuerlig i husarrest i sitt hjem i Rangoon siden 1989.
* Tildelt Nobels fredspris i 1991, men torde ikke reise til Oslo for å motta prisen fordi hun fryktet at hun ikke ville slippe inn i Burma igjen.
* Ble enke i 1999. Sønnene har hun ikke sett på mange år.
(Kilde: Reuters) (©NTB)

Norske importører importerer trevarer for stadig større beløp fra junta-kontrollerte Burmda. Det skjer samtidig som det brutale regimet opprettholder undertrykkelsen av opposisjonen og nå har kastet fredsprisvinner Aung San Suu Kyi i fengsel.

Ferske tall ABC Nyheter har innhentet fra Statistisk sentralbyrå, viser at den norske importen av trevarer fra det junta-kontrollerte landet, økte fra 4,2 millioner kroner i 2007, til 7 millioner i fjor. Det er en vekst på 67 prosent på ett år.

Bare i løpet av mars i år kjøpte norske importører trevarer for 790.000 kroner.

Bondevik: - Uheldig

- Det er jo uheldig, slår Kjell Magne Bondevik fast.

Den forhenværende statsministeren opprettet i 2006 Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, har i mange år engasjert seg for demokrati i Burma og møtte selv Aung San Suu Kyi i 1999.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hovedproblemet er at verdenssamfunnet er splittet i spørsmålet om boikott av Burma. Vesten har en del sanksjoner, mens asiatiske land har

«konstruktivt engasjements-politikk». Som etter min mening ikke er så konstruktiv, sier Bondevik.

Maner til rask reaksjon

- Hvordan vurderer du situasjonen til Aung San Suu Kyi?

- Veldig alvorlig. Dette er en tilspissing av konflikten. Derfor er det desto viktigere at det internasjonale samfunnet umiddelbart samler seg i en kraftfull protest og krever en løslatelse både av henne og legen hennes, som ble fengslet for få dager siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvordan bør Norge følge opp fengslingen av Aung San Suu Kyi?

- Norge bør kontakte likesinnede land og FN for å få til en slik protest. Dette viser hvor redd juntaen er for Aung San Suu Kyi, svarer Bondevik, idet han er på vei til å tale Oslo-toppmøtet om fred gjennom handel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Støre sender instrukser

- Den norske regjering er bekymret over meldingene om at Aung San Suu Kyi er blitt fengslet, og krever at hun blir løslatt umiddelbart, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding i dag.

- Jeg vil i dag instruere norske utenriksstasjoner om å ta opp denne situasjonen med landene i regionen, herunder Kina og India, og overfor FNs generalsekretær, sier utenriksministeren.

Ønsker dialog

Den fengslede nobelprisvinneren skal føres for retten mandag. Burma har i sitt en frist i sitt lovverk på seks år for hvor lenge noen kan sitte isolert uten lov og dom. Den fristen løper ut 27. mai for Aung San Suu Kyi, som til nå har sittet i husarrest.

- Utviklingsminister Erik Solheim sa at dialog er veldig viktig, da han møtte Zimbabwes diktator Mugabe. Bør Norge ha samme holdning til Burma?

- Jeg har ingenting imot at man snakker med juntaens ledere, tvert i mot. Problemet har vært at de ikke ønsker noen kontakt, sier Kjell Magne Bondevik.