New York Dolls: «'Cause I Sez So» (Atco/Warner)Sjarmerende sminkedukker

New York Dolls er ute med sitt fjerde album, 26 år etter debuten. Foto: Rikke Dahl Monsen (arkiv)
New York Dolls er ute med sitt fjerde album, 26 år etter debuten. Foto: Rikke Dahl Monsen (arkiv)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pNew York Dolls og Todd Rundgren har funnet tonen igjen etter 26 år.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«'Cause I Sez So»«'Cause I Sez So»

New York Dolls' historie er en av de mest makabre og tragiske i rocken. Bandets første trommeslager Billy Murcia døde av kvelning etter å ha blandet alkohol og dop under bandets tidligste spillinger i London. Murcia ble bare 21 år gammel og han rakk ikke engang å bli med på bandets selvtitulerte debutalbum fra 1973.

Hans erstatning i bandet, Jerry Nolan, døde i 1992 av slag, bare 45 år gammel. Da hadde han vært partner med Dolls-gitarist Johnny Thunders i post-New York Dolls-bandet The Heartberakers. Thunders døde i 1991 av en miks av metadon og alkohol.

Vesentlige inspirasjonskilder

New York Dolls' opptreden på rockscenen ble i første omgang av kort varighet og resulterte i bare to plater. Den første av dem produsert av kultlegenden Todd Rundgren. Før bandet takket for seg i 1975 hadde de rukket en runde med engelskmannen Malcolm McLaren som manager. McLaren utnyttet straks etterpå sine New York Dolls-erfaringer som manager for Sex Pistols.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

New York Dolls fikk status, sammen med MC5 og Iggy & The Stooges, som punkens vesentligste inspirasjonskilder.

For fem år siden dukket plutselig New York Dolls opp på Meltdown-festivalen i London, invitert av festivalens kurator, Morrissey, som hadde vært redaktør i en engelsk fanzine dedikert til The Dolls da det begav seg på 70-tallet.

Kort tid etter comebacket døde nok et originalmedlem, bassisten Arthur «Killer» Kane.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

To år senere laget bandets to gjenlevende medlemmer, sanger David Johansen og gitarist Syl Sylvain, plata «One Day It Will Please Us To Even Remember This».

David Johansen har vært aktiv hele tiden med soloplater, sitt partymusikalske alter ego Buster Poindexter, skuespillerjobbing, og de siste årene, med det blues-arkeologiske bandet The Harry Smiths, oppkalt etter platesamleren som på 1950-tallet satte sammen blues/country/folk-samlingen «The Anthology Of American Folk Music».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppløftende comeback

Platecombacket til New York Dolls i 2006 var oppløftende godt gjennomført og resulterte i at de nok en gang kunne ta med seg sin egenartede blanding av R'n'B, Stones-breikjeftrock, klassiske girlgroup-vokalarrangement og pre-metall hardrock, rundt til rockfestivaler og større klubbscener.

David Johansen, som har røtter i Arendal, har beholdt sin karakteristiske stemme og sin evne til å dyppe låtskriverpennen ned i rockhistoriens mest lurvete kapitler. Der overstyrte fuzzgitarer, klingende tamburiner, soulkoringer og drivende trommer går opp i en høyere enhet.

Ved siden av de obligatoriske øsrockerene inneholder New York Dolls' fjerde studioalbum også tre sanger; «Better Than You», «Temptation To Exist» og «Making Rain», der kassegitarer og Johansens melodiske teft leder an. Hm... New York Dolls på formiddagsradioen?

Hvorvidt reggaeversjonen av gode gamle «Trash» er kul eller ei, er juryen fortsatt ute på.

Det faktum at Todd Rundgren er tilbake i produsentstolen betyr antakelig aller mest for de gamle sminkedokkene Joahnsen og Sylvain.