Meny

Bruker krisen for å redde miljøet

OBAMA: USAs president havner i konflikt med både politiske motstandere og store deler av USAs befolkning over en grønnere fremtid. Foto: Scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det haster for President Obama. Han skal bruke finanskrisen til å snu den amerikanske økonomien i en grønn retning. Men både opposisjonen og amerikanerne flest mener miljø må komme i andre rekke.

Uriks på lørdag

Hver lørdag kommenterer journalistveteranene Jahn Otto Johansen og Audun Tjomsland både kjente og mindre kjente aktuelle utenrikstemaer for ABC Nyheter. 

Les hele serien her: Uriks på lørdag

President Obama har bedt Kongressens medlemmer om å sette fortgang i forberedelsene til en ny lov som skal gjøre amerikansk økonomi «grønn». Det har forsterket striden mellom regjeringen og opposisjonen i Washington.

Den nye loven skal ikke bare skape økt energieffektivitet, forsert overgang til fornybare energikilder og redusert utslipp av gasser som skaper global oppvarming.

Den skal også redde bilindustrien.

Forny eller forsvinn

Finanskrisen gjør at et flertall av velgerne nå vil prioritere tiltak for å styrke økonomien framfor å forbedre klimaet, men president Obama har fortsatt troen på å gjøre begge deler samtidig.

Bilindustrien er kanskje det klareste eksempelet på at den kombinasjonen er mulig.

De har nå fått et ultimatum; forny dere eller forsvinn. Regjeringen gir offentlige tilskudd bare på betingelse av at de samtidig fornyer seg.

President Obama har gjort det klart at USA er rede til å ta ledelsen i det globale miljøarbeidet, men igjen er det vanskelig for ham å få støtte på tvers av partilinjene for sine politiske kampsaker.

Mens Obama og visepresident Joe Biden nylig ba en gruppe demokratiske kongressmedlemmer om å få opp farten med å utarbeide den nye loven som kan tilrettelegge for en «grønn økonomi», benektet fortsatt lobbygruppene på vegne av kull- og gassindustrien at det i hele tatt finnes noen klimakrise.

De mener at det viktigste nå er å øke tempoet i leteboring og produksjon av olje og gass for å gjøre olje og bensin billigere.

Har visjoner for framtida

I en samtale med medlemmene av energikomiteen i Representantenes hus tirsdag, ba Obama sine partifeller om å se framtidas muligheter og visjonene i den nye tid.

Han mener at vår generasjon nå har muligheten til å gjøre noe av virkelig historiske dimensjoner. En av demokratene som deltok på energimøtet i Det hvite hus, sa etterpå at han ikke ønsket om 20 til 30 år å måtte se tilbake på at «vi feilet i en avgjørende situasjon i nasjonens utvikling».

Den norske regjeringen er nå positive til USAs rolle i klimaforhandlingene. Les også: Har fått sansen for USA

Greenpeace og andre driver hard kampanje for å presse Obama. Foto: Scanpix.Greenpeace og andre driver hard kampanje for å presse Obama. Foto: Scanpix.

Det lovforslaget som energikomiteen i Representantenes hus arbeider med skal bli «lov om ren energi og sikkerhet 2009».

Republikanere og demokrater er sterkt uenige om sentrale elementer i lovforslaget.

De mest kontroversielle punktene går på blant annet om hvilke mål som skal settes for reduksjonen i utslipp av klimagasser, graden av satsing på vind- og solenergi og hvordan systemet for auksjon over eller tildeling av utslippskvoter skal fungere.

Tidligere visepresident al Gore mener USA står overfor et veivalg: Gore spent på klima-grep i USA

Men forhandlingene fortsetter, fordi Obama og hans regjering vil strekke seg langt for at også republikanerne kan stille seg bak lovforslaget. Det, mener Obama, vil gi loven mer tyngde og skape inntrykk av samstemmighet om en så vesentlig og radikal endring i amerikansk samfunnsliv.

Ulike planeter

Enkelte republikanere er ennå sterkt skeptiske til påstanden om at hovedårsaken til global oppvarming er menneskeskapt og mener at den oppvarmingen som nå registreres over hele verden er en normal og naturgitt svingning i de klimatiske forhold.

Den mektige, nasjonale interesseorganisasjon for forretningslivet, Det amerikanske handelskammeret (Chamber of Commerce), støtter de klimaskeptiske republikanernes holdninger.

Likevel er det endringer å spore internt i organisasjonen, som kanskje vitner om en endring. Det store legemiddelkonsernet Johnson & Johnson er medlem av

Handelskammeret og har gitt beskjed om at Handelskammeret ikke lenger kan uttale seg om energispørsmål før det har forsikret seg om at alle medlemmene er enige i uttalelsen.

Johnson & Johnson støtter nemlig Obamas ønske om fortgang i overgangen til ren energi.

Nylig prøvde miljøforkjempere å henge opp et gigantisk banner henvendt til USAs og Mexicos presidenter. Foto: Scanpix.Nylig prøvde miljøforkjempere å henge opp et gigantisk banner henvendt til USAs og Mexicos presidenter. Foto: Scanpix.

Også et annet storkonsern som kritiserer klimaskepsisen er sportsutstyrprodusenten Nike, som sier at Handelskammeret stikker hodet i sanden og at de heller bør innta en mer framtidsrettet holdning i klimaspørsmålet.

Undersøkelser viser at stadig flere firmaer og konserner ser behovet for at regjeringen skal innføre reguleringer av utslipp og forurensning, ikke minst når det gjelder utslipp av klimagasser.

Trenger et nytt grunnlag for vekst

I sin tale på markeringen av dag nr 100 etter sin tiltredelse som president, la Obama stor vekt på behovet for endringer i nasjonens energiforbruk.

Etter hans mening vil en endring over til renest mulig energi ikke bare motarbeide klimaendringene fordi det vil gi mindre utslipp av klimagasser, det vil også styrke amerikansk økonomi ved å skape nye arbeidsplasser og gjøre amerikanske produkter mer konkurransedyktig i det 21. århundre.

- Vi må skape et nytt grunnlag for vekst, sa Obama i sin tale.

Og det er det dette handler om.

Obama ønsker å benytte dagens situasjon med økonomisk tilbakegang og økende arbeidsløshet, til å innføre tiltak som skaper nye arbeidsplasser i virksomheter som utnytter fornybare energikilder og som kan bidra til å tilpasse viktige industrigrener til framtidens behov.

Er på vei mot konkurs

Nylig lanserte California, med Arnold Schwartzenegger i spissen, et gigantisk solcelleprosjekt. Foto: Scanpix.Nylig lanserte California, med Arnold Schwartzenegger i spissen, et gigantisk solcelleprosjekt. Foto: Scanpix.

Ett slikt eksempel er amerikansk bilindustri. Finanskrisen har rammet bilindustrien hardt.

Hardest har det gått ut over de store amerikanske bilfabrikantene som i nært samarbeid med oljeselskapene tradisjonelt har satset på store og tunge biler med kraftige motorer og høyt bensinforbruk.

Da oljeprisen nådde inntil da ukjente høyder forut for finanskrisen i fjor gikk det sterkt ut over salget av de store, amerikanske bilene.

Japanske og europeiske bilfabrikanter har ikke lagt samme vekt på store «dollarglis» som vi kalte dem i 1950-årene, eller SUV-ene som har dominert i USA.

Plutselig ville også amerikanerne ha de mindre japanske eller europeiske bilene og usolgte, amerikanske biler hopet seg opp på lagrene.

Samtidig har man eksperimentert med hybrid-biler, som drives av elektriske motorer i tillegg til bensingjerrige stempelmotorer. Japanerne har vært frampå med dette og fikk dermed et forsprang inn i morgendagens bilmarked, mens amerikanske biler med ett virket veldig gammelmodige. Salget av amerikanske biler stupte ytterligere.

Obama har allerede grepet inn for å omskape et par av de hardest rammede bilfabrikantene, General Motors og Chrysler, ved å tvinge dem til nyorientering av produksjonsmetoder og bilmodeller som betingelser for at de skal få offentlig støtte.

I dag har GM-konsernet fått ny ledelse, mens Chrysler ser ut til bli oppkjøpt av det italienske Fiat, samtidig som den europeiske del av GM ser ut til å gå inn i det nye Fiat-ledede bilkonsernet.

Kan elbiler redde dem?

De gjenværende bilprodusenter i USA satser nå stadig sterkere på elektriske biler. GM forbereder en lansering av sin elektriske bil Volt neste år. Og Obama har sagt at han vil se en million amerikanske hybride eller elektriske biler i trafikk på amerikanske veier innen 2015.

Presidenten er en tilhenger av en sterk amerikansk bilindustri, men da krever han en overgang til biler som er uavhengige av petroleum-basert drivstoff.

Og han er klar til å betale for det. De to bilprodusentene GM og Chrysler ventes å motta minst 30 milliarder dollar i offentlig støtte før omstillingen er fullført.

Som et første skritt på veien til å styrke markedet for amerikanske elbiler, har Obamas regjering bestilt 17.000 hybridbiler fra amerikanske produsenter inkludert GM, Ford og Chrysler, til bruk av offentlige organisasjoner og virksomheter over hele USA.

Han har imidlertid det overkommelige målet at alle bilene som kjøpes inn skal ha et drivstofforbruk som er minst 10 prosent lavere enn de bilene som erstattes.

- La dem gå under

Obamas plan om å skape nye jobber ved hjelp av overgangen til nye bilmodeller som bruker nye energiformer eller alternativt drivstoff, skaper motstand i konservative kretser i amerikansk politikk.

Deres påstand er at det Obama gjør, er å subsidier bilindustrien og bruke skattebetalernes penger til å kjøpe seg nye arbeidsplasser.

De mener at bilindustrien i stedet bør få følge markedets naturlige prosess for virksomheter som ikke får solgt sine produkter: De går konkurs.

Obamas regjering mener imidlertid at bilindustrien i USA simpelthen er så stor og landsomfattende at den ikke bør få anledning til å gå konkurs, fordi det vil forverre den allerede alvorlige finanskrisen.

De mener at en konkurs i for eksempel GM vil skape en uakseptabelt høy arbeidsløshet og i verste fall føre til uro og opptøyer i det amerikanske samfunnet.

Miljøet vinner på finanskrisen allerede

Offentlige stimulanstiltak som skal få fart i økonomien igjen gjennom støtte til virksomheter og prosjekter, samt subsidier for å øke etterspørselen etter varer og tjenester, kan samtidig ha en miljøpolitisk hensikt.

Eksempler er sysselsettingstiltak for å redusere energiforbruket i offentlige bygninger og private hjem. Det krever store arbeidsinnsats fra mange som ellers ville vært arbeidsløse. Det har en klar energigevinst og har en varig effekt på energiforbruket.

Og det er langt fra bare innen offentlig sektor og i regi av Obama og hans regjering, at det pågår virksomhet som har betydning for det langsiktige mål om å redusere verdens avhengighet av olje og gass samtidig som det gir nye muligheter for kreative mennesker med innovative ideer om nye veier til ren økonomi.

Samtidig forårsaker finanskrisen en nedgang i industriproduksjon i USA og i resten av verden, med den naturlige følgende redusert forurensning. På grunn av lavere industriell aktivitet slippes mindre mengder av klimagasser ut.

Vanskeligere enn noen gang

Ifølge meningsmålingsinstituttet Gallup mener nå, for første gang på 25 år, mer enn halvparten av den amerikanske befolkning at økonomisk vekst er viktigere enn å ta vare på miljøet.

I en tilsvarende måling for 10 år siden, mente 70 prosent at miljøet var viktigere enn økonomien.

Det skulle tilsi at det nå er vanskeligere enn noen gang for Obama å få gjennomslag for sine tiltak for å forbedre miljøet og dermed redusere forurensningen og begrense klimakatastrofen.

Kanskje er det likevel ikke slik.

Sannsynligvis makter Obama å kombinere kravet om å styrke økonomien med ønsket om å forbedre miljøet, slik at han med troverdighet bruker finanskrisen som et utgangspunkt for å få vedtatt store tilskudd fra den amerikanske stat til å forbedre miljøet og samtidig skape arbeidsplasser i en tid med høy arbeidsløshet.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus