En film å krype inn i

Jeg har sett fremtiden, og den er definitivt tredimensjonal. Om jeg skulle ta feil er «Coraline» ett vidunderlig eksempel på hvordan den kunne blitt.

Jeg trodde det var en teknologisk hype fra 90-tallet. Så det var litt artig da kinobetjenten gikk rundt med et brett briller vi skulle se filmen med.

I det «Coraline» begynner, forstår jeg hva det dreier seg om. Det kommer en gedigen synål mot meg og den nærmest stikker meg i hjertet. Jeg tråkles nesten bokstavelig talt inn i dette gotiske dukketeateret.

«Alice i gothland»

«Coraline» er basert på Neil Gaimans bok ved samme navn, tungt inspirert av «Alice i Eventryland». Det er passende at denne filmen kommer akkurat nå. Henry Selick er kjent som regissør av Tim Burton produksjonen «A Nightmare before Christmas». Ett år før Burton selv kommer med sin filmatisering av «Alice i Everntyrland», kommer Selick med «Coraline».

Det handler om Coraline. Hun flytter til et stort nytt hus sammen med foreldrene sine, og finner en hemmelig dør inn i en parallell virkelighet. Her møter hun sine «andre» foreldre, som er til forveksling lik hennes egentlige foreldre, men har knapper til øyne. Disse nye foreldrene er mer gøyale, lager bedre mat og tar seg tid til å leke med henne. Det virker som en drøm for Coraline. Bak den vidunderlige fasaden lurer imidlertid noe langt mørkere og farligere, og Coralines drøm er i ferd med å forvandles til et mareritt.

Omhyggelig håndverk

Tenk deg at du er på dukketeater og ser på en scene som strekker seg fra innerst i rommet frem til nesetippen din. Dukkene styrer seg selv.

Jen Jennings jobber med et orkidetre.

Det er lagt enorme ressurser ned i denne dukkefilmen. Henry Selick bruker stop motion animasjon, som betyr at bevegelsene i filmen skapes manuelt ved at alt som er i scenen justeres for hvert bilde. Det har krevd store filmsett, håndlagede dukker og et crew på 450 mennesker. Til og med Coralines klær er håndstrikket med strikkepinner så tynne som menneskehår. Dette er godt gammeldags håndverk kombinert med teknologisk nyskapning. 3D-effektene brukes for å skape dybde i bildet, og en følelse av at du som publikum sitter i samme rom som karakterene på filmen.

Ambisiøst

«Coraline» er prestisjeprosjektet og første spillefilmen til animasjonsselskapet Laika, eid av Phil Knight. En forretningsmann som i sin tid var med på å gjøre Nike-joggeskoen til en merkevare. Med sønnen sin som hovedanimatør på «Coraline», håper de å gjøre Laika til et animasjonsstudio på linje med Pixar og Dreamworks.

Det er tatt en del friheteter med hensyn til historien i «Coraline», som har bygd på Gaimans opprinnelige historie. I «Coraline»-filmen har fortellingen flere detaljer og situasjoner enn det boken har. Hun har fått en nabovenn til stor irritasjon for Guardians Anne Bilson, som mener at han ødelegger for Coralines selvstendighet som heltinne.

Jeg syntes likevel at Coraline står bra på egne føtter. Med stemmen til Dakota Fanning og animatørenes mimikk, er hun både sjarmerende og viljesterk som en smart, men noe uoppdragen jentunge. Handlingen er flyttet til Oregon, USA, et ikke helt tilfeldig sted ettersom det er her animatørene selv har sin base.

Nær en sekser

Når «Coraline» får fem stjerner og ikke seks av meg er det fordi tempoet til tider går for sakte. Filmskaperne har forståelig nok ønsket å bruke tid på å vise oss Coralines fantastiske verden, men til tider hemmer det drivet i historien.

Filmen passer både for barn og voksne, og kan lett bli et høydepunkt på en lørdags ettermiddag. Om barna er lettskremte kan «Coraline» bli i skumleste laget, for Selick sparer ikke på kruttet.

«Coraline» er et eksempel på hvordan teknologi kan kombineres med kunstnerisk skaperkraft og bli et større hele. Om du har mulighet se filmen i en av landets 14 kinosaler som viser den i 3D, men en god filmopplevelse kan du også få i vanlig format i en vanlig kinosal.