Skal drittungene få bestemme?

Er det de unge piratene som skal få styre musikkbransjens fremtid? Foto: Colourbox.com
Er det de unge piratene som skal få styre musikkbransjens fremtid? Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pBehold buksene på på Internett.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forrige uke ble det anslått at minst 30 000 nordmenn nå er alvorlig avhengige av gambling på Internett.

Vi har alle vært vitne til hvor katastrofalt en slik avhengighet kan ende, med den forferdelig historien til biskopsønnen som rakk å spille bort mange titalls millioner kroner før alarmen gikk.

De siste ukene har innboksen på e-posten min blitt pepret av en evig strøm av svindelmailer fra alle deler av verden. Bortsett fra at det er forholdsvis lett å slette søpla fortløpende, skal det ikke mye fantasi til for å tenke seg at noen arme sjeler går på disse insisterende fremstøtene og blir fralurt sine økonomiske midler.

Det går knapt en uke uten at det meldes at internasjonalt politisamarbeid har avslørt ytterligere et pedofilt nettverk som opererer på nettet.

Sliter i motbakke

Skal piratene få bestemme på Internett?Skal piratene få bestemme på Internett?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mobbing blant unge har fått nye effektive metoder på nettet og via mobiltelefonen. Resultatet er at antimobbekampanjene i skolene, som det var så stort fokus på for ti år siden, sliter i motbakke. Mange skoler og ungdomsmiljøer opplever at mobbingen tiltar i styrke, omfang og alvorlighetsgrad via nettets mange samfunn(?).

Da Pirate Bay ble dømt i Stockholm for to uker siden, for bidrag til seriøse brudd på opphavsretten, utløste det et raseri blant en generasjon som lever etter devisen «Vi vil ha alt vi peker på - umiddelbart og gratis!», som burde sjokkere langt flere enn oss som befinner oss klart på den andre siden i fildelingsdebatten.

Det er et uomtvistelig faktum at paradigmeskifet som Internett innebærer har sine blytunge, negative sideeffekter.

Det krever at vi må ha en kontinuerlig debatt om Internett, der det til en hver tid må være tillatt å føre til torgs alle typer motforstillinger. Jeg tror at det, når alt kommer til alt, er liten oppslutning i samfunnet for at Internett skal utvikle seg til en parallell virkelighet. Der lovene, spillereglene og de moralske og empatiske idealene vi forsøker å holde i hevd i våre unplugged, vanlige liv, ikke gjelder.

Men det er ingen tvil om at det også er tunge krefter som er av motsatt oppfatning, som ønsker et lovløst Internett mer enn velkomment. Et Internett som et instrument som kan brukes til å bryte ned eksisterende legale og demokratiske samfunnskrefter.

Derfor er jeg av den oppfatning at nettets utvikling er det viktigste politiske temaet vi har å forholde oss til i vår samtid. Enda mer presserende å ta stilling til enn miljøproblemene vi står overfor!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan få ubehagelige overraskelser

Jeg våger påstanden at de politikerne som gir blaffen i å engasjere i disse temaene ligger an til å få noen særs ubehagelige overraskelser i de nærmeste månedene og årene.

Da dommen falt i Pirate Bay-saken skrev jeg en umiddelbar kommentar, en Full av Fuzz. Der jeg ga klart uttrykk for at jeg syntes det var riktig at Pirate Bay ble dømt.

Kommentaren ble tett fulgt av et knippe reaksjoner fra lesere, av varierende grad av opphisselse og ignoranse.

Synspunkter så lite forankret i virkeligheten at det å begi seg inn i polemikk ville ha vært sjeldent bortkastet tid.

Noen timer senere la ABC Nyheter ut en kronikk under tittelen «Gratulerer med våte bukser», av Øyvind Solstad, som etter alt å dømme er ansatt i NRKbeta, hva nå det er.

Det er grunn til å tro at Solstad får sin lønn av Norges aller største forvalter av opphavsrettslig materiale, en mediebedrift som kan slukke og gå hjem om opphavsretten skulle ofres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pisse i buksa for å holde varmen

Den forsøksvis morsomme Solstad mente at det faktum at Pirate Bay ble dømt er å betrakte som en seier av det klart kortsiktige slaget, at de som trakk dem for retten altså bare oppnådde å pisse i buksa for å holde varmen.

Vi kan alle være enige om at det ikke er spesielt behagelig å pisse i buksa. Det er likevel mange som mener at en skvett i buksa er å foretrekke frem for å bli tatt med buksene nede, eller for å bli avslørt uten noen bukser i det hele tatt.

Solstad ser seg bemyndiget i sin kommentar til å viderebringe Pirate Bays smått infantile reaksjoner på dommen, punktvis.

Aller mest stupid er Pirate Bays påstand om at de heller kommer til å brenne penger enn å betale den på ingen måte høye 30-millioners boten, om den skulle bli rettskraftig.

Solstad, som jo synes å ha betydelig sympati med Pirate Bay-karene, bør i stedet viske Peter Sunde og hans kumpaner i ørene at om de velger å brenne penger, så er det deres egne penger de brenner. Den svenske statens penger lar seg neppe sette lettere fyr på enn den norske statens.

Det er imidlertid ikke det faktum at NRK-medarbeideren synes det er betimelig å stille seg opp som mikrofonstativ for fire dømte svindleres pinlige bortforklaringer og kjekkaseri, men hans holdninger til hva det vil si å være ung i 2009 som virkelig er skremmende.

Solstad skriver følgende (sitat): «Vi lever i en tid hvor folk forventer «instant» gratification»- øyeblikkelig stilling av behov- og da kan ikke plate- og filmbransjen operere med til «neste uke» eller «til sommeren». Det er bare NÅ som funker ».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppsiktsvekkende blank

Solstad vet åpenbart ingenting om hvordan musikk eller filmbransjen fungerer, eller hvordan en musikerkarriere arter seg. Han sier videre: «De aksepterer ikke at trege sjefer i plate- og filmselskaper ennå ikke har klart å lage systemer der en artist kan gis ut over hele verden i det øyeblikk vedkommende er signert til et plateselskap».

Rent bortsett fra at Solstad er oppsiktvekkende blank på realitetene rundt det han kommenterer, så bringer han til torgs en motbydelig og arrogant kravmentalitet som synes å være de datadopedes fremste kjennetegn.

Verden står overfor problemer av gigantiske proporsjoner på områder som helse, økonomi og miljø, og så skal vi altså alle bøye nakken for drittunger som krever forbruksunderholdning etter «instant gratification»-prinsippet.

Om vi trenger at noe som helst går raskere i virkeligheten vår, så er tilfredsstillelse av Solstad og hans mange tvittrende trynebok-venner helt nederst på prioriteringslista.

At noen prøver å forkle dette umettelige behovet for gratis underholdning via nettet for såkalt «fri utveksling av informasjon» er samtidens aller største bløff.