The Felice Brothers: «Yonder Is The Clock» (Team Love/Tuba)Lett å like

På sin nye plate har The Felice Brothers latt seg inspirere av legendariske The Band. Foto: Team Love Records/Tuba (promo)
På sin nye plate har The Felice Brothers latt seg inspirere av legendariske The Band. Foto: Team Love Records/Tuba (promo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pThe Felice Brothers fremstår som en slags americana-utgave av The Pogues. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Yonder Is The Clock»«Yonder Is The Clock»

Det er ingen tvil om at The Felice Brothers har The Band som vesentlig inspirasjonskilde.

For halvannet år siden så jeg The Felice Brothers spille som gjester hjemme på gården til The Bands trommeslager, Levon Helm. Levon har kommet opp med en smart løsning på folks stadige krav om å få se ham spille live, publikumet kommer rett og slett hjem til ham under hans regelmessige huskonserter i Woodstock. Seansene går under navnet Midnight Ramble, og The Felice Brothers var selvsagte gjester under Levons Halloween-utgave av The Ramble, høsten 2007.

Oppadgående stjerne

For noen uker siden prøvde jeg å få med meg bandet igjen i Austin, Texas, under årets South by South West, men kom for sent til å på plass inne i det store sirkus-teltet. Det er ingen tvil om at The Felice Brothers' stjerne er for oppadgående. Vi var flere hundre som måtte ta til takke med å få med oss musikken fra utsiden av teltet.

The Felice Brothers er definitivt lett å like, ikke bare har de akkumulert en solid bunke distinkte melodier, de fremfører musikken sin med en svært så sjarmerende skjødesløshet, som gjør at de fremstår som en slags americana-utgave av The Pogues.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De skrangler avgårde på en kjerrevei av angloamerikansk folkemusikk, i rett nedstigende ledd fra det Bob Dylan og The Band bedrev i kjelleren på The Big Pink i Woodstock på 60-tallet. De nyttiggjør seg også de samme instrumentene som var med å fargelegge The Band i deres tidlige epoke med trekkspill, feler og allehånde akustiske strengeinstrumenter. Således er The Felice Brothers solid forankret i den folkemusikken som de har vokst opp med i hjemfjellene og som de, ifølge legenden, har perfeksjonert under farens mange søndags bar-b-q-tilstelninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Renessanse

Men en slik musikalsk forankring og instrumentpark er de langt fra alene om i USA i dag. Ikke minst etter den formidable suksessen til Cohen-filmen «O Brother, Where Art Thou?», har unge, amerikanske musikere kastet seg over historien og filtrerer den gjennom sine egne, muligens punka, erfaringer. Samarbeidet mellom Chatham County Line og Jonas Fjeld er det tydeligste resultatet av denne renessansen her i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som skiller The Felice Brothers fra mange av sine samtidige folkemusikk-entusiaster er en uomtvistelig melodisk teft og en evne til å skrive sanger som også holder tekstmessig mål. Broder Simone er sogar en publisert roman-forfatter. Tekster fremført først og fremst av broder Ian, som besitter en svært kledelig rustenhet i stemmen. Som skapt for The Felice Brothers' lurvete fremføringer av historier som synes å bevege seg fritt og uavhengig av historiske begrensninger, der levende og døde er vanskelige å skille og spøkelsene ikke nøyer seg med å sveve gjennom rommene.

The Felice Brothers har hentet tittelen til plata fra «The Mysterious Stranger» av forfatteren Mark Twain.