KONSERT: Woven Hand, Rockefeller, Oslo – fredag 1. mai 2009Intens eleganse

Dyster eleganse.

Woven Hand åpnet gårsdagens konsert med en intens, dog stilsikker og suggererende tolkning av Joy Divisions mesterlige «Heart And Soul», og satte umiddelbart standarden for en begivenhetsrik konsert på Rockefeller.

Effektivt ensemble

David Eugene Edwards og hans nå to faste kumpaner i Woven Hand; tidligere 16 Horsepower-makker Pascal Humbert på bass og Ordy Garrison bak trommesettet, er et lite, men effektivt ensemble som styres av hovedpersonens kraftfulle stemme og fremtreden.

Etter at Woven Hand har tatt over mer og mer av Edwards nøye avmålte tid, har det opprinnelige soloprosjektet gradvis blitt noe langt mer enn kun et solo-sideprosjekt, slik tanken opprinnelig var da Edwards fremdeles var bandleder i 16 Horsepower.

Trioens uttrykk har også gradvis beveget seg nærmere det gamle bandets tilstedeværende nerve, noe som kom tydelig frem under gårsdagens konsert.

I likhet med det siste albumet, «Ten Stones» som ble sluppet sist høst, er dagens utgave av Woven Hand også en langt mer hardtslående gjeng enn den opprinnelige utgaven av bandet.

Perfekt arena

Rockefeller fungerer ellers som den perfekte arena for den alltid sittende David Eugene Edwards, hvor distansen til publikum synes både bedre og mer tilpasset enn den er når han spiller på større utendørsscener. Eller når han opptrer på lavere scener hvor han mister kontakten med andre enn de få blant publikummerne som har inntatt posisjonene sine like foran scenen. Noe som har vært et problem med mange Edwards-relaterte konserter tidligere.

Samtidig som Edwards og kompani er eksentriske i utrykket, så er likevel ikke Woven hand et spesielt utagerende band. Det er stemmen og den strenge predikantstemningen i musikken som danner rammene på en hvilken som helst Woven Hand-konsert. I går kveld fikk Denver-bandet full uttelling, da det meste fungerte utmerket.

Hovedvekten av låtene var, kanskje ikke uventet, konsentrert rundt den siste platen gjennom høydepunkter som «Kingdom Of Ice», «Iron Feather» og «Horsetail», mens settet ble passelig krydret med eldre låter både fra Woven Hand- og 16HP-katalogen.

Beste kruttet først

Etter en brakåpning hvor Edwards og kompani fyrte av det beste kruttet først, tok imidlertid ikke konserten seg voldsomt opp utover i settet. Men selv om de virkelig store høydepunktene kanskje uteble, kan det hele likevel oppsummeres som en jevn og solid konsertopptreden av Woven Hand.

Stort mer enn dette kan vi kanskje heller ikke forvente av de intense bedehusrockerne fra Denver, Colorado.