Typisk norsk å være homofob?

Den siste tids Monsen-debatt illustrerer mange sider ved dagens Norge på en fascinerende måte, og det er både et forvirrende og lite vakkert bilde som tegnes. I følge stiftelsen Fritt Ord får Nina Karin Monsen prisen «for sine gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt».

I sin siste bok sier Monsen at: «Homofile kan, som psykisk utviklingshemmede, ha krav på trygd som medfødt ufør». «Homofili blir aldri like ærefull som heterofile. Det må homofile leve med, det er deres livslange handikap». I dagene etter prisutdelingen har hun fylt godt på med uttalelser i samme gate, og det er jo hennes prosjekt, så liten grunn til å undres.

Er vi så brennsikre på at Monsen er så alene; at folk flest synes homofile og lesbiske er helt greit?

Noen tror at hun er en enslig svale som går på tvers av de norske verdier. Men mon om det ikke er et gap mellom hva vi tror er det norske kvinnesyn, homofilisyn og hva som er de faktiske realiteter rundt kantinebord, kafebord og i veikantene i det norske land. Er det gjennomgående greit for den jevne norsking at sønnen blir soper?

De fleste strekker seg så langt som å være tolerante - altså en intolerant person som holder kjeft, men jeg tror ikke man skal behøve å spørre mange homofile og lesbiske før myten om de norske aksepterende, respekterende verdier blir grundig knust.

En av Norges mest heroiske frihetskjempere, Kim Friele, reagerte på prisutdelingen med å sende sin pris i retur. I dagene etter hennes reaksjon strømmet det på med trusler om å brenne ned hytta hennes og direkte drapstrusler. Hvor ble det av ramaskriket? Hvorfor er det så stille? Hvem blir nå bedt om å ta avstand fra drapstruslene?

Dobbeltheten i samfunnsdebatten blir usedvanlig klar i denne saken. Samtidig som vi retter harmdirrende krav om at muslimene må snarest og offentlig endre sine holdninger så gir Fritt Ord pris til Nina Karin Monsen for de samme holdningene. Hvis jeg var muslim ville jeg blitt litt forvirret når noen får priser for det samme som jeg får kjeft for? Hennes holdninger er bokstavelig talt prisverdige, mens mine er fra steinalderen?

Er det gjennomgående greit for den jevne norsking at sønnen blir soper? Prisen til Nina Karin Monsen illustrer også en trend der trakassering ansees for å være aktverdig. Det vi før kalte hets og trakassering er i dag ytringsfrihet og skal ikke bare beskyttes, men også gis priser. Den pågående alminneliggjøring av grov rasisme er en del av samme trend, og dette forsterkes ved at Fritt Ords prisutdeling.

Ytringenes innhold og deres konsekvenser ignoreres, og man luller seg inn i en søtladen selvforherligelse der vi priser hverandre for å bruke friheten til å tråkke på andre.

For noen er dette en spennende debatt, for dem det angår handler det om liv eller død.