Kampsakene verden rundt

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil sikre at arbeidstakere får sin lønn ved at krav om betaling kan rettes oppover i en kontraktskjede, ikke bare til det firmaet der de er ansatt.

Sikring av arbeidsplasser

Stoltenberg kunngjorde innføringen av såkalt solidaransvar under sin 1. mai-tale på Youngstorget i Oslo. Kampen for å sikre arbeidsplassene i de økonomiske krisetidene var naturlig nok hovedtemaet både for Stoltenberg og SV-leder Kristin Halvorsen.

– Regjeringen har lagt fram flere handlingsplaner mot sosial dumping, og vi har fulgt dem opp punkt for punkt. Nå forsterker vi innsatsen ved å innføre solidaransvar for lønn. Dette er et meget kraftfullt tiltak, sa statsministeren til de fire-fem tusen som hadde møtt fram på arbeiderbevegelsens tradisjonsrike torg i Oslo.

Forslaget om solidaransvar blir fremmet i statsråd neste fredag og skal gjelde for oppdragsgivere i de områder av arbeidslivet der tariffavtaler er allmenngjort. En hovedleverandør blir dermed gjort ansvarlig for at underleverandører betaler tarifflønn til sine ansatte.

Pensjonspolitikken

Mona Sahlin vil gjøre pensjonspolitikken til en flaggsak foran neste valg i Sverige. Den sosialdemokratiske statsministerkandidaten lover lik skattlegging av pensjoner og lønn.

I sin 1. mai-tale fredag i den sørsvenske universitetsbyen Lund sa Sahlin at denne reformen skal finansieres gjennom økt skattlegging av folk med høye inntekter. Og endringen har høyeste prioritet, framholdt hun.

– Dersom vi, Vänsterpartiet og Miljöpartiet sammen vinner valget, så begynner vi fra dag én av det møysommelige arbeidet med å innføre lik beskatning av pensjoner og lønn, tilføyde Sahlin overfor svensk radio. Hennes 1. mai-tale var imøtesett med stor spenning.

Ifølge Stockholm-avisen Dagens Nyheter ble talen betraktet som en av de viktigste i Sahlins karriere.

– Partiet hennes sliter på meningsmålingene, og flere tunge politikere hever røsten med krav om at hun må gå av, het det i avisens kommentar fredag.

Den svenske LO-lederen Wanja Lundby Wedin holdt talen for dagen i Sundbyberg nord i Stockholm. Møtet her var preget av paroler rettet mot den borgerlige regjeringen, som ble anklaget for å skape fattigdom.

Historisk marsj

Hundrevis av tyrkiske fagorganiserte har feiret 1. mai ved å marsjere over en av de største offentlige plassene i Istanbul. Marsjen blir betraktet som en stor symbolsk seier.

Fredag ble den nemlig åpnet for en slik markering for første gang siden 1977, da flere titall mennesker ble drept under 1. mai-demonstrasjoner. Tyrkiske myndigheter bøyde seg så sent som onsdag for press fra fagbevegelsen og gjeninnførte 1. mai som offentlig høytidsdag.

I Sisili-distriktet i Istanbul brukte politiet vannkanoner mot demonstranter som hadde kastet stein. Minst åtte personer kom til skade i sammenstøtene i Sisli fredag, blant dem to politifolk, fortalte øyenvitner.

Rekord-oppslutning mot Sarkozy

Titusenvis av franske kvinner og menn brukte årets 1. mai til å demonstrere mot president Nicolas Sarkozys håndtering av den økonomiske krisen. I byer som Marseille, Bordeaux og Grenoble var oppslutningen stor.

Allerede før demonstrasjonen i hovedstaden Paris hadde begynt, ble det meldt om den største oppslutningen om 1. mai-togene på flere tiår på landsbasis i Frankrike. Landets åtte største fagorganisasjoner hadde gått sammen om årets arrangementer.

Dette er ifølge politiske observatører et tankekors for Sarkozy og hans regjering. Det var nemlig første gang siden andre verdenskrig at fagorganisasjonene la indre stridigheter til side og samlet seg om en felles markering av 1. mai.

Fagorganisasjonene og opposisjonspartier hadde oppfordret til en «historisk» protestdag, og oppfordringen så ut til å vekke gjenklang i befolkningen. Mange arbeidere gir regjeringen skylden for den økende arbeidsledigheten i Frankrike.

Allerede 19. mars i år deltok mellom 1,2 og 3 millioner mennesker i demonstrasjoner mot Sarkozys økonomiske politikk. Tallet på deltakere i en tilsvarende protest 29. januar ble satt til i overkant av en million.

Saken oppdateres.