- Som en vanlig, kraftig influensa

Det har tidligere vært rapportert om store helseproblemer i området, og den mexikanske avisa El Universal skriver i dag at sykdommer som likner svineinfluensaen kan ha eksistert i området siden desember.

Det støtter i så fall under CNNs toppsak i morges, norsk tid. Ved hjelp av kvalifisert helsepersonell spekulerer nettavisen i om antallet tilfeller har vært underrapportert.

- Vet vi virkelig om alle tilfellene i Mexio, eller er dette bare toppen av isfjellet? Det kan være langt flere tilfeller enn de vi kjenner til, fordi det bare er den siste tiden de har begynt å bli talt opp, sier Louis Sullivan, tidligere helserådgiver for Bush-administrasjonen til CNN.

- Det vil bety at det er milde tilfeller i Mexico, og du er nødt til å ha et visst antall smittede før du, statistisk sett, får alvorlig syke, slik du ser i Mexico. USA har ikke hatt mange tilfeller ennå, sier han.

Savner informasjon

Bjørn Iversen i Folkehelsintituttet har ikke lest CNNs sak, men sier seg enig i konklusjonene.

- Det er vanskelig å få informasjon fra Mexico, men på grunn av den store geografiske spredningen av tilfeller, fra Yacatan-halvøya til grensa til California, må vi gå ut fra at sannsynligvis er titusenvis av tilfeller. Vi savner fortsatt god informasjon, sier Iversen til ABC Nyheter.

Dersom antall tilfeller av sykdommen strekker seg til flere titusener, vil andelen bekreftet smittede gå dramatisk ned. Da vil sykdommen ha noe tilnærmet samme forløp som en vanlig influensa.

- Hva er forskjellen på svineinfluensa og vanlig influensa?

- Det vi ser er at det er noe mer mageplager med svineinfluensaen, noen får kraftig diaré.

- Men ellers omtrent som en vanlig influensa?

- Ja, så langt ser vi et mildt sykdomsbilde utenfor Mexico, sier han.

Håper på mer systematikk

Nå håper Iversen at meksikanske myndigheter vil jobbe hardere opp mot dødsfallene, ta nye prøver og analysere risikofaktorer.

En to år gammel baby døde i Texas rett for pressekonferansen startet. Centre for Disease Control (CDC) bekreftet kort tid etter at barnet hadde dødd av svineinfluensa.

Iversen sier til ABC Nyheter at dette dødsfallet ikke har så mye å si for hvordan han vurderer sykdommen.

- Dette endrer ikke så mye. De minste barna har økt risiko for alle typer influensa, og vi trenger å vite mer om hvilke andre risikofaktorer barnet har hatt, sier han.

Se ABCTV: - 1,2 millioner kan bli syke

View H1N1 Swine Fluin a larger map

Steinar Westin, professor i samfunnsmedisin ved NTNU er ikke overrasket over utspillet fra Bushs tidligere rådgiver, og er enig i vurderingene fra Folkehelseinstituttet..

- Det jeg reagerte på tidlig, var at alle som døde av luftveisinfeksjoner ble gitt en svineinfluensadiagnose temmelig raskt. Dette er gjerne folk som har dødd av lungebetennelse, og det er det mange som gjør i Mexico, sier Westin til ABC Nyheter.

Kan være langt mildere enn antatt

- Nå har myndighetene begynt å gå nøyere inn i tilfellene, og finner at folk har dødd av andre sykdommer. Jeg er ikke overrasket dersom det viser seg at influensaen har store mørketall, men at den er langt mildere en vi har fryktet. Om det er slik er det løfterikt, sier han.

- Hvordan arter svineinfluensa seg annerledes fra andre influensaer?

- De er ikke prinsipielt forskjellige. Svineinfluensaen kan være alvorligere fordi den gjerne angriper andre organer enn lungene, slik at pasientene kan få andre følgesykdommer. Det er det medisinerne har fryktet vi har sett i Mexico, men så langt har jeg ikke hørt noe som tyder på at dette er noe annet enn en vanlig influensa, sier Westin.

- Men likevel er det mye vi ikke vet, og det er mye informasjon som mangler. Det viktigste nå er hvor farlig sykdommen er, og hvor smittsom den blir. Om det som står på CNN stemmer, kan det tyde på at det ikke er så alvorlig som vi frykter, sier han.

- Ikke skrekkelig bekymret

Westins uttalelser stemmer overns med hva Iversen i Folkehelseinstituttet sa under en pressekonferanse i Helsedirektoratets lokaler i dag.

- Jeg er ikke så skrekkelig bekymret. Jeg tror dette vil arte seg som en vanlig, litt kraftig influensa, sier Iversen til ABC Nyheter. Han presiserer derimot at myndighetene forbereder seg på det verste.

Alarmnivå fortsatt 4

Verdens helseorganisasjon hevet for to dager siden sitt alarmnivå fra 3 til 4, noe som betyr at de regner med en betydelig økt risiko for pandemi.

WHO har seks alarmnivåer for pandemi. Nivå 5 krever at sykdommen smitter fra menneske til menneske i et annet land enn utbruddslandet. Nivå 6 er situasjonen der sykdommen smitter fra land til land, utenfor utbruddslandet. Det er det globale myndigheter definerer som en full pandemi.

WHOs alarmfaser

# Nivå 1: Ingen dyrevirus er i stand til å infisere mennesker.

# Nivå 2: En dyreinfluensa er bekreftet å ha smittet over til et menneske, og anses å være en potensiell pandemi.

# Nivå 3: Begrenset smitte fra menneske til menneske. Dette betyr ikke at viruset har mutert til den smittefarlige formen som forårsaker en pandemi.

# Nivå 4: Smitte fra menneske til menneske sprer seg til omfattende, lokale utbrudd. Betydelig fare for pandemi.

# Nivå 5: Smitte fra menneske til menneske til minst to land i én WHO-region. Et tegn på at en pandemi er forestående.

# Nivå 6: Pandemi. Omfattende lokale utbrudd i minst ett annet land utover smitten i nivå 5.

SVINEINFLUENSA:

Symptomer, smittekilder og hvordan man beskytter seg mot sykdommen.

* Svineinfluensa er en luftveisinfeksjon hos gris som er forårsaket av influensavirus som skiller seg fra dem vi finner hos mennesker. Utbrudd av svineinfluensa hos gris har aldri vært påvist i Norge. Smitte fra syk gris til menneske kan forekomme. Smitte fra menneske til menneske har hittil vært sjeldent.

* Symptomer ved svineinfluensa ligner symptomer på vanlig influensa, som feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet. En del av pasientene har rapportert diaré og oppkast. Fra Mexico meldes det om symptomer som ligner alvorlig lungebetennelse. I likhet med vanlig influensa, kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

* Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker. Kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus (bondegårder med gris, grisebinger hvor smittet gris har vært osv.)

* Tiltak som kan hindre spredning av viruset: Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.

* Begrens nærkontakt med syke personer, dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørkleet rett etter bruk.

Kilde: Folkehelseinstituttet. (©NTB)