Moneybrother: «Real Control» (Hacka Skivindustri/Universal)På autopilot

Når Moneybrother nå er tilbake med sitt femte album, er det i høyeste grad i kjent stil: Jari Haapalainen sitter i produsentstolen på de fleste låtene, Existensmimimum og alle de andre "faste" musikerne fra tidligere album er på plass, og at ti forskjellige musikere bidrar på en låt er helt normalt.

I tillegg er Vigilante Carlstroem fra the Hives med på gitar, og perkusjonsfetisjisten Björn Yttling (Peter Bjorn and John, Shout Out Louds, Lykke Li) har produsert et par av låtene.

Problemet med Real Control er nettopp at det låter litt vel kjent. Det er stor variasjon i låtene på albumet og arrangementene i mange av sangene er interessante, men personligheten i musikken har rett og slett gått litt tapt underveis.

Litt for ofte låter det som Moneybrother & Co. går på autopilot. Når det er sagt, tror jeg ikke fansen vil bli veldig skuffa over plata, som en slags svensk inkarnasjon av Dexys Midnight Runners' Kevin Rowland, leverer ti låter med soul og rock i skjønn forening.

Med unntak av den direkte uspiselige, UB40-aktige «We Die Only Once (And for Such a Long Time)» holder sangene godt nivå. Trass i en nesten forstyrrende likhet med Lars Winnerbäcks «Dunkla Rum» er «(Never Ever) I've Been Kissed» en knallgod låt, og den friske «Feel Like Hurting Somebody» er dømt til å bli en live-favoritt.

Lite er vel så svensk som stygg-fin vokal (jfr. bob hund, Florence Valentin, Håkan Hellstrøm, Timo Räisänen), og Wendin gjør nok nasjonen stolt med sine hjerterot-røskende brøl i «Young Faithful Love».

Real Control er på ingen måte en dårlig plate, men på den annen side har den ingen låter som kan måle seg med gamle favoritter som «They're Building Walls Around Us» eller «It's Been Hurting All The Way With You Joanna». Jeg vet at Moneybrother kan bedre enn dette.