Den første blant likemenn

Tor Arne Hetland jubler etter VM-gullet i 2001. Et av høydepunktene i hans karriere. (Arkivfoto: Terje Bendiksby/SCANPIX)
Tor Arne Hetland jubler etter VM-gullet i 2001. Et av høydepunktene i hans karriere. (Arkivfoto: Terje Bendiksby/SCANPIX)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pTor Arne Hetland (35) legger opp. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En kneskade og astmaproblemer gjør at langrennskarrieren er over for sprinteren som ble den første til å vinne «alt» i grenen.

*I 1996 vant han det første verdenscuprennet som ble arrangert i langrennssprint.

*Han ble den første som tok sprintgull i NM.

*Han ble den første sprintverdensmesteren i 2001.

*Han ble den første olympiske sprintmesteren i 2002.

*Han ble den første som tok gull i VM i sprintstafett i 2005.

– Det eneste jeg ikke har vunnet er kongepokalen som sprinter. Den skulle jeg gjerne ha hatt, sier Hetland til NTB.

Hetland var forresten ikke bare sprinter. Han var en god allrounder på sitt beste også.

Riktig timing

Skadeproblemer var utslagsgivende for avgjørelsen han har brukt nesten to måneder på å ta.

– Kneskaden, men også det at jeg har blitt mer avhengig av været og lufta for å prestere. Hvis ting hadde fungert som de gjorde fram mot VM i Liberec, ville det ikke ha vært problemer med å motivere seg mot OL i Vancouver og VM i Oslo. Men det viktigste er å ha et godt liv etter idrettskarrieren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han tok ikke sjansen på år med nedturer og et liv som idrettsinvalid.

Hetland har hatt en av sine aller beste sesonger og slutter på mange måter på topp selv om siste VM ble en nedtur.

– Jeg ville ha vært eneren om ikke Ola Vigen Hattestad hadde blitt så god. Jeg har prestert i år. Det gjør at nedturen ikke blir så stor, selv om det er litt vemodig også. Det er alltid vanskelig for en idrettsutøver å finne riktig tidspunkt for å slutte, sier 35-åringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Planer

For Hetland var det ikke noe alternativ å legge inn et hvileår mens skaden leget seg.

– Nei, og jeg ville ikke ha kunnet trent godt nok i år til å komme til en A-finale. Jeg ville gi meg på topp.

– Hva husker du best fra karrieren?

– Å vinne den første VM-tittelen var skitkult. Det var også stort å innfri med OL-gull som favoritt etter å ha trent for det i ett år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva gjør du nå?

– Jeg har noen spennende tanker, men er ikke kommet så langt at jeg har tatt noen avgjørelse.

– Du kan kanskje være et aktuelt landslagstreneremne?

– Jeg trenger erfaring, men jeg synes det er gildt med idrett og trives i miljøet. Men det ville nok ha vært vanskelig for meg å trene barn og ungdom. Jeg er redd jeg ville ha stilt for store krav, og frafallet ville nok blitt stort. Det er toppidrett jeg kan. Men det er mye annet som er morsomt og som jeg kunne ha drevet med også. Kanskje er tiden inne til å finne på noe helt annet? spekulerer Hetland.

Tiden som aktiv skiløper er i hvert fall over. (©NTB)