Litt for sprikende
Bat For Lashes: «Two Suns» (Parlophone/EMI)Litt for sprikende
<pBat For Lashes vil litt mer enn hun makter på sin nye plate.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Two Suns»
«Two Suns» er engelske Natasha Khan alias Bat For Lashes' andre soloalbum og oppfølger til den Mercurypris -nominerte debuten «Fur And Gold» fra 2006.
På sitt nye album tar hun opp tråden fra forgjengeren, og fortsetter sin musikalske reise og drar enda lenger inn i den mystiske jungelen hun introduserte sine lyttere for sist.
Med en forankring i gammel poptradisjon á la Kate Bush og Tori Amos, stikker «Bat For Lashes» likevel hakket dypere da hun utviser en større bredde enn de to til sammen. Uttrykket er med andre ord mer variert, hvor de forskjellige låtene spriker i langt flere retninger. Noe som i denne sammenheng ikke nødvendigvis betyr at Bat For Lashes er en bedre artist enn de overnevnte.
Det hun byr på er svevende myk popmusikk i det ene øyeblikket, mens svulstig elektronika overtar i det neste. I tillegg til å ha skrevet samtlige av låtene på platen, styrer Khan selv spakene, både ved hjelp av sin fascinerende stemme og med full indiekontroll fra produsentstolen, som hun på dette albumet har delt med David Kosten (Faultine).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå sitt beste, som i førstesingelen «Daniel» og i «Pearl's Dream», treffer Bat For Lashes nær blink, men albumet spriker litt for mye og i litt for mange retninger til at følelsen vedvarer hele albumet gjennom.
Tidvis roter hun seg litt bort og byr på sanger som høres ut som noe Tori Amos ville ha forkastet, eller i beste fall kunne ha benyttet som B-sidemateriale. Med tanke på Amos' siste par-tre utgivelser, er ikke det nødvendigvis et kvalitetstegn.
Oppsummert er «Two Suns» en jevnt over god plate signert Bat For Lashes. Men det skal nok mer til enn dette for å sikre seg ytterligere en Mercury-nominasjon.