Chris Isaak: «"Mr. Lucky"» (Reprise/Warner)Rører fremdeles

«"Mr. Lucky"»

Da Chris Isaak dukket opp med sitt første album «Silvertone» for 25 år siden, var han en sjelden blomst i et musikalsk klima som var sterkt preget av engelske moteretninger, der new romantics stikker seg seg ut som den latterligste av dem alle.

Isaak var utstyrt med en udiskutabel flott tenorstemme, en rockhistorisk oversikt som definitivt inkluderte Roy Orbison og et oppkomme av fengende sanger om kjærlighetens håpløse vilkår og fremtidsutsikter. I tillegg var han ustyrtelig morsom som intervjuobjekt.

Mannen med stemmen

Til å begynne med var Chris Isaak en eksklusiv rocksnobb-favoritt. Det varte faktisk helt frem til 1991 og samleplata «Wicked Game» og noen snedige filmmusikk-koblinger, før Isaak flyttet inn i de tusen hjem. Plutselig var Isaak referansepunktet for alle som hadde sangstemme. Den første som ble sammenlignet med Isaak her hjemme var Midnight Choirs Paal Flaata.

Isaaks klassisme var så perfekt gjennomført at han klarte kunstykket å løfte musikken sin ut av den åpenbart nærliggende nostalgifella. Således har musikken hans aldri vært spesielt moderne eller umoderne. Det innebærer at han kan komme tilbake syv år etter forrige studioutgivelse, lene seg tilbake, slå ut med hendene og si «Hei, hva skjer?».

«"Mr. Lucky"» (merk anførselstegnene) er 13 nye sanger, og en ønskereprise i ny versjon, som gjennomgående forteller historier om mer eller mindre edle tapere udi kjærligheten. Få, om noen, får hjerte/smerte til å lyde så overbevisende, og samtidig så høypolert, som Isaak.

Aller flottest i nyinnspillingen av sangen «Breaking Apart» (som opprinnelig var finne på 1998-utgivelsen «Speak Of The Devil») i duett med en av populærmusikkens aller største stemmer; countrysangerinne og fru Garth Brooks, Trisha Yearwood.

Her er det egentlig bare å spille inn et romantisk drama á la «Tatt Av Vinden» og la denne sangen flyte ut over rulleteksten, så skulle verdens lommetørkleprodusenter kunne se trygt på fremtiden.

Innimellom beveger Isaak seg en grad for nær pomp-og-prakt-sanger Bono (spesielt på «We Let Her Down»). Men det er likevel å betrakte som en liten innvending.

Lykkes på flere felt

Chris Isaak har lykkes med å utnytte talentet sitt også utenfor musikkstudioene. I perioden 2001 og 2004 hadde han «The Chris Isaak Show» på amerikansk TV, og nå skal han være tilbake på skjermen med «The Chris Isaak Hour».

Siden Isaak ikke er en artist som knakker på døra vår for ofte, er vi nå mer enn mottakelige for flotte sanger som «We Lost Hour Way», «Cheater's Town», «Baby Baby» og lett countrygyngende «We've Got Tomorrow».