Mytenes mester

Det er ikke lov til å ta bilder. Mobiltelefoner pakkes respektfullt vekk og lysene senkes. Crispin Glover entrer scenens røde spotlight.

Han har en vakker eleganse, men virker samtidig keitete selvbevisst. Kledd i en gammeldags dress med halvlangt hår kjemmet i midtskill. En hårfrisyre som en middelalderhelt i en film fra 80-tallet.

Slik fremstod regissør, skuespiller og forfatter Crispin Glovers på Cinemateket i Oslo onsdag kveld.

I en bildefremvisning presenterer Glover først et sammendrag av sine egne bøker. Som en mann som vrenger seg selv og lar sin egen galskap få fritt spillerom. Etterpå er han sober, reflektert og rolig.

Mystisk

Crispin Glover er nærmest et mytisk fenomen i amerikansk film. Delvis geniforklart og diagnostisert som gal av sine tilhengere. Han har vist en egen evne og vilje til å regissere sin myte.

Glover forbyr at filmene hans vises uten at han selv er tilstede. Utilgjengeligheten blir et virkemiddel. Det handler om mystikk. Å kunne gi inntrykk av at du har noe, som publikum ikke vet hva er, men som de likevel fascineres og tiltrekkes av.

For det brede publikum er Crispin Glover et kjent ansikt. Hans gjennombrudd kom med rollen som faren til Marty McFly i den første «Tilbake til fremtiden»-filmen. Til neste år blir han å se i rollen som hjerterknekt i Tim Burtons filmatisering av «Alice i eventyrland».

Jokeren

Han har en tendens til å ta oppmerksomheten vekk fra filmstjernene ved å utmerke seg i sære biroller, som for eksempel «Thin man» i Charlies Angels. Før Heath Ledger fikk rollen som jokeren i «The Dark Knight» ble det drevet kampanjer for at Glover skulle få rollen. Etter Ledgers død, og med en oppfølger på vei er Jokeren igjen åpen.

Det er gjennom de kommersielle filmrollene at Glover kan finansiere sine egne produksjoner. Han har vist en evne til å gjøre kommersiell film uten å miste sin troverdighet som kunstner. Faktisk ser det ut til å ha befestet hans status.

Provoserer

Det hender at de roper, skriker og gråter etter visningeneI sine egne filmer beveger han seg så lang unna «Corporate-America» som mulig. De bærer slektskap til David Lynch (Twin Peaks, Muholland Drive»), men er hakket mer bisarre og provoserende. Istedenfor å sky unna tabubelagte områder bestemte han seg for å lage filmer som kommersielt sett ikke ville la seg distribuere.

I sin første film gav Glover nesten alle rollene til skuespillere med Downs syndrom.

- Det var noen som reagerte på at karakterer uten Downs ble spilt av mennesker med Downs. Jeg bestemte meg for å gjøre det gjennom hele filmen og gjøre et poeng ut av det, sier Glover.

Onsdag kveld ble hans andre spillefilm «It's fine, Everything`s fine» vist i Oslo. Den handler om en mann med cerebral parese som myrder kvinner etter å ha ligget med de. Glover gir alltid publikum anledning til å stille spørsmål etter filmvisningene.

- Jeg lager filmer som får folk til å tenke: Er dette rett? Bør jeg være her? Hva er dette? Det hender at de roper, skriker og gråter etter visningene. Jeg vil gå bortenfor medias virituelle propaganda og deres normer for riktig og galt, godt og ondt. Om jeg lagde filmer med et mer standarisert meningsinnhold ville jeg ikke hatt noe imot om filmene mine ble vist uten meg til stede, sier Glover.

Handicappet morder

Filmmanuset til «It's Fine, Everything`s fine» er skrevet av Steven C. Stewart. En mann med alvorlig cerebral parese. Da den ble spilt inn holdt Stewart på å dø på grunn av

en kollapset lunge. For ham var innspillingen en måte å virkeliggjøre sine egne seksuelle fantasier, samtidig som han viste at en som funksjonshemmet er kapabel til både godhet og ondskap. Selv om det er en fiksjonsfilm dokumenterer den også oppfyllelsen av Stewarts siste ønske.

- Dette var en virkelig opplevelse som Steve gikk igjennom. At det skjedde og hva det er, er viktig, sier Glover.

Steve C. Stewart døde mindre enn en måned etter at filminnspillingen var avsluttet. Han holdt seg i live så lenge innspillingen pågikk. Da den var ferdig forsikret han seg om at filmskaperne hadde alt de trengte, og koblet seg av pustemaskinene. Glover visste at han ved å erklære innpillingen ferdig gav Stewart signal om at han kunne dø.

Legende på Letterman

Myten om Crispin Glover begynte allerede i 1987 under et besøk hos David Letterman, en opptreden som stiller Joaquin Phoenix nyeste stunt til skamme. Med langhåret parykk og plattformsko opptrer unge Glover så usikkert og klønete at både publikum og programleder begynner å gjøre narr av ham. Fortvilet og ustabil utfordrer Glover Letterman til håndbak, Letterman avslår og Glover svarer med et karatespark bare et par centimenter fra Lettermans hode. Programlederen avbryter programmet og forlater studio.

Tjue år etterpå går fremdeles spekulasjonene om opptredenen var virkelig eller om det var et stunt fra Glovers side. Selv vil han ikke en gang innrømme å ha vært tilstede.

«What a crazy thing to do!» sier Glover.

Forretningsmann

Man skulle tro at for å beholde et slikt kunstnerisk image, så behøves en viss distanse til publikum. Men Glover gjør det motsatte. Forhåndsregelen om å bare vise filmene sine når han er tilstede gjør ham ikke bare unik, men gir ham et nært forhold til sitt publikum.

Det kan virke som en dårlig business-strategi, et sært kunstnerisk innfall, som hindrer ham fra å få et stort nedslagsfelt som filmkunstner. Glover ser det annerledes. Under samtalen med publikum etter visningen av filmen viste han at han har et svært bevisst og rasjonelt forhold til hvorfor han vil gjøre det på akkurat denne måten.

- Det handler om flere ting. Ved å være tilstede på filmvisningene og kombinere de med lysbilde-show får jeg flere til å komme å se filmene mine, sier Glover.

Han forklarer at han ser på filmvisningene som Vaudeville-forestillinger. «Vaudeville» var underholdningsshow som turnerte USA på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, med alt fra teater til akrobater, komikere og filmer. Det var starten på amerikansk filmindustri. Her bygde legender som Buster Keaton, Marx-brødrene og Judy Garland seg en karriere.

Crispin Glover forklarer at med hjemmekino og dvd-industrien på fremmars tror han at denne måten å vise film på vil bli viktigere med tiden.

- Det er en verdifull måte å utveksle synspunkter på som jeg tror kan konkurrere med dvden, sier Glover.