TJENESTEDIREKTIVET

LO får ingen garanti fra EU

Får ikke EU-garanti: LO-leder Roar Flåthen får ingen løfter fra EU om virkningene av tjenestedirektivet. Foto: Cornelius Poppe  / SCANPIX
Får ikke EU-garanti: LO-leder Roar Flåthen får ingen løfter fra EU om virkningene av tjenestedirektivet. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

<pRegjeringen klarte ikke å få EU med på å gi LO garantier mot uheldige virkninger av tjenestedirektivet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EUs TJENESTEDIREKTIV

* EUs tjenestedirektiv skal sikre fri utveksling av tjenester på tvers av grensene. Norge må ta stilling til direktivet innen utløpet av 2009, og det skal gjelde fra 2010.

* Direktivet pålegger landene å gjøre det lettere for utenlandske tjenesteytere å etablere seg i landet.

* Direktivet skal ikke gjelde for offentlig forvaltning, helsetjenester og transporttjenester. Men dette betyr ikke at landene står fritt. Oftest reguleres de av andre direktiver eller annen EU-rett.

* To av regjeringspartiene, Sp og SVanbefaler at regjeringen bruker reservasjonsretten. Det samme gjorde LO opprinnelig, og mange av LOs forbund fortsatt.

* LO stilte klare betingelser for at regjeringen skal godta direktivet: Direktivet må hindre tiltak mot sosial dumping, allmenngjøre tariffavtaler, sikre styringen over viktige samfunnsområder og ikke røre ved nasjonale arbeidsrettslige spørsmål.

*19. desember fremmet Ap-flertallet i regjeringen sitt forslag til Stortinget om å slutte Norge til tjenestedirektivet.

*2. april gikk flertallet i Stortingets næringskomité inn for å si ja til direktivet, mot stemmene til SV og Sp. Etter planen skal Stortinget strø sand på vedtaket 23. april.


Regjeringen har ikke fått EU med på en felleserklæring om at tjenestedirektivet i EØS-avtalen ikke gir uønskede virkninger for norsk arbeidsliv.

Det går fram av et utkast til erklæring som Utenriksdepartementet har sendt Stortingets Europautvalg til behandling neste uke, og som ABC Nyheter sitter på. Der er det bare Norge som ensidig erklærer at tjenestedirektivet ikke vil ha de uheldige virkningene i Norge som LO er bekymret for.

Dermed står LOs forutsetninger for å godta innføring av det omstridte direktivet i EØS-avtalen, svakere.

Et ensidig håp

I et brev til Stortinget så sent som 25. februar, informerte nærings og handelsminister Sylvia Brustad (Ap) om at regjeringen arbeidet for å få EU-kommisjonen med på en felleserklæring som garanterer mot LOs bekymringer:

At direktivet vil svekke kampen mot sosial dumping, gripe inn i norsk lønnsdannelse og arbeidsliv, arbeidsretten og nasjonal styring med viktige samfunnsoppgaver.

Men erklæringen som Stortinget nå blir bedt om å gi sin tilslutning til, er ene og alene ønskemål fra Norges side.

En felleserklæring ville være betydningsfull, understreket professor i europarett, Finn Arnesen overfor ABC Nyheter 7. mars.

...alle feila fra i går

- Dette viser at Stoltenberg ikke har fått med EU på å gi LO garantiene de ba om. Vi har sett at ensidige norske løfter om EØS-avtalen har blitt gjort til skamme gang på gang, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU, og lister opp

- Industrikraftregimet, Vinmonopolet, differensiert arbeidsgiveravgift.

LO-ledelsen tilfreds

LO-ledelsen har hele tida manøvrert i retning av å godta direktivet, trass i sterke krav fra medlemsforbund og grunnplan om å kreve veto.

ABC Nyheter spurte LOs politiske ledelse hvordan de tolker at EU ikke blir med på en felleserklæring. Det har ikke vært LOs ønske, forteller LO-sekretær Ellen Stensrud i en epost:

- LO har bedt om en erklæring fra den norske regjeringen og Stortingets tilslutning til denne. Og at EU ikke bestrider dette, heter det fra Stensrud.

Les også: Setter LO-kongressen sjakk matt.

Taus utenriksminister

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å kommentere saka nå.

- Hvorfor ble det ikke en felleserklæring med EU om LOs forutsetninger for å si ja til tjenestedirektivet? spurte ABC Nyheter ham torsdag ettermiddag.

- Det har jeg ingen kommentar til før saken er fremmet, svarer Støre..

Ap: - Alt i orden

Arbeiderpartiets næringspolitiske talskvinne Gunvor Eldegard beroliger imidlertid:

- Det har blitt misforståelser. Tanken er at Norge utarbeider en erklæring og så gir Kommisjonen en skriftlig respons på den erklæringen, sier hun til ABC Nyheter.

- Så kommisjonen har varslet at de vil si seg enig i innholdet?

- Vi regner med at de skriftlig vil si seg enig i innholdet. Det med felleserklæring er ikke viktig. Det viktige er at vi får en positiv respons på erklæringen.

- Hvorfor har man forlatt modellen med felleserklæring?

- Poenget er at det er sånn det blir gjort nå. Vi har en klar oppfatning av at Kommisjonen er enig med Norge, sier Eldegard.

KrF sterkt uroet

- Dette er en veldig viktig opplysning, sier Kristelig Folkepartis Ingebrigt S. Sørfonn når ABC Nyheter ber om hans syn på at erklæringen blir ensidig norsk.

- Vi tvilte oss fram til et standpunkt etter å ha summert opp positive og negative sider. Vi la vekt på at LOs fire krav vil bli ivaretatt. Med denne opplysningen er grunnlaget for skepsisen vår økt. Nå vil vi grundig gå gjennom og se på hva dette betyr, sier Sørfonn.

- Dette har nok med at EU har behov for å vise muskler og ikke lar seg diktere, sier han og slår fast:

- Vi på vår side må si fra at vi ikke lar oss pille på nesa.

- Saka er ikke så avklart som departementet påsto, konkluderer han.

Svensk løfte for fall?

Også i Sverige fikk fagbevegelsen løfte om at tjenestedirektivet ikke skal påvirke arbeidsretten. Nå skriver fagbladet ST Press at lovteksten den svenske regjeringen har lagt fram for å tilpasse seg til tjenestedirektivet, er på kollisjonskurs med den svenske modellen for kollektive lønnsavtaler.

Saken er oppdatert med spørsmål til utenriksministeren og debatten i Sverige.

Personvernpolicy