Arbeid, men ikke mat: Denne sjuåringen i Monterrico i Guatemala må arbeide som selger. Men 49 prosent av ungene i landet er underernært. Foto: Thomas Vermes
Stormakter vil doble matproduksjonen
<pFor første gang skal stormaktene i G8 denne uka diskutere matkrisa. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk får følge av Frp i ønsket om å øke norsk landbruksproduksjon.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
DETTE ER G8
G8 er et forum for åtte stormakter. Det startet med de sju landene i G7, Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA i 1976. I 1997 sluttet Russland seg til.
G8 holder årlige møter for å samordne seg i viktige strategiske spørsmål.
G8-landene står for 60 prosent av verdens verdiskaping, med bare 13 prosent av befolkningen.
Landbruksministrene i de åtte stormaktene i gruppa G8 skal for første gang i historien møtes i Italia i slutten av uka, for å samordne innsatsen mot en krise som nesten er blitt glemt i disse finanskrise-tider: Matkrisa.
Det italienske formannskapet for møtet, landbruksminister Luca Zaia, håper å få de åtte landene med på en felles strategi for å doble verdens matproduksjon innen 2050. Det går fram av en lekkasje i Financial Times i begynnelsen av april.
- Kan ramme sikkerheten
Doblingen av matproduksjonen må skje fordi det i dag er bortimot 1 milliard underernærte mennesker på kloden, og fordi verdens befolkning vil øke betraktelig.
- Uten øyeblikkelige inngrep i landbruk og i systemene for landbruksomsetning, vil 2007-krisa bli strukturell på få tiår, heter det i dokumentet.
Toppmøtets egen hjemmeside finner du her.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det foreløpig konfidensielle utkastet til G8-dokument slår videre fast at en fortsatt matkrise vil få alvorlige følger ikke bare på næringslivet, men også på sosiale og internasjonale forhold.
Dette vil i sin tid direkte påvirke sikkerheten og stabiliteten i verdenspolitikken.
- En plikt for Norge
- Dette styrker fokuset på hvert lands rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Det forsterker fokuset på at også norsk landbruk må øke matproduksjonen, sier Senterpartiets landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i en kommentar til ABC Nyheter.
- Norsk matproduksjon blir en del av et solidaritetsprosjekt! sier Brekk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenImport og avvikling bedre?
- I norsk debatt hevdes det at norsk matproduksjon er usolidarisk?
- Jeg ser ikke konflikter mellom norsk matproduksjon og u-land. Av de 50 prosentene av kaloriene vi importerer, importerer vi hovedsakelig fra i-land. Hovedpoenget er at i forhold til sult- og klimautfordringene vi har, vil det være en enorm oppgave å øke matproduksjonen. Dette må løses av hvert land. Og i Sp er vi opptatt av at matproduksjon skal bli mer sentral i norsk utviklingsbistand, svarer Brekk.
Artikkelen fortsetter under annonsenSenest i september i fjor kom en offentlig utredning der flertallet hevdet at norsk matproduksjon bør erstattes av import.
G8-dokumentet som mener det trengs en kraftig vekst i matproduksjonen, reiser spørsmålet om det er nok jord- og vannressurser i verden til å avvikle jordbruk i land som Norge - uten at det fører til avskoging og mer klimaendring i land som Brasil.
Filtres inn i klimaproblemene
Lars Peder Brekk understreker at sultproblemene globalt og klimaendringene påvirker hverandre gjensidig.
- Disse to problemstillingene henger i hop og forsterker hverandre, sier han.
- Det er ikke mulig å løse det ene uten å løse det andre. Landbruksproduksjonen er sentral både for utfordringene og løsningene knyttet til klimaendringer, mener landbruksministeren, som er glad for G8-initiativet.
Frp: - Mer matproduksjon i Norge
Fremskrittspartiet som går inn for å fjerne prisreguleringene og kutte kraftig ned på tilskuddene til norsk jordbruk, er også enige i G8-utspillet om å doble matproduksjonen i verden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det opplyser partiets landbrukspolitiske talsmann på Stortinget, Hans Frode Asmyhr.
- Bør det få følger for ambisjonene for matproduksjon i Norge?
- At verdens befolkning øker, vil være en veldig stor utfordring framover. Vi må ta på alvor alle menneskers rett til mat, sier Asmyhr til ABC Nyheter og legger til:
- Min holdning til økning av matproduksjon er at vi bør øke matproduksjonen i Norge framover.
Fysikk og politikk
- Noen fysiske rammer vil sette begrensninger, legger Asmyhr til.
- Også politiske rammevilkår vil påvirke. Ønsker ikke du og ditt parti å begrense incentivene til matproduksjon?
- Nei. Vi er kritisk til om dagens virkemidler har fort til det man har ønsket. Vi fremmer mange forslag som vi tror virker positivt. Stimulere nisjer, la bonden produsere det han ønsker.
- Dere går inn for lavere priser og mindre tilskudd?
- Vi går inn for et mer markedsbasert prissystem. På kort sikt vil prisene da gå ned. Men med disse spådommene kan prisene også gå betydelig opp, svarer Asmyhr.
- Hva da om norsk landbruk blir utkonkurrert i mellomtida?
- Det har jeg ingen tro på. Vi vil ikke fjerne tollvernet uten at andre land gjør det, sier Asmyhr.
