Islamistene fikk nærmest slutt på piratvirksomheten da de hadde makten i Somalia i 2006, men ble styrtet med støtte fra USA. Foto: REUTERS/ Jason R. Zalasky / SCANPIX
- Piratene må stanses på land
<pSjørøverne som herjer utenfor kysten av Somalia, må stanses på land. De eneste som har lyktes med det, ble styrtet med hjelp fra USA. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kapringer utenfor Somalia
* 440 skip er forsøkt kapret utenfor kysten av Somalia de siste 25 årene, viser statistikk fra FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).
* I 2008 ble over 120 skip forsøkt kapret, og i 42 av tilfellene lyktes pirater å ta kontroll over skipet.
* IMO anslår at rederiene betalte over 800 millioner kroner i løsepenger for å få frigitt skip i fjor.
* Flere land har sendt marinefartøy til området, og i årets første måneder falt antallet kapringsforsøk kraftig.
* I mars begynte det å stige igjen, og hittil i april er elleve skip kapret.
* Det norske skipet Bow Asir ble kapret 26 mars, og frigitt 15 dager senere. Somaliske kilder hevder at rederiet betalte 16 millioner kroner i løsepenger. (NTB)
Piratvirksomheten utenfor Afrikas Horn er ikke av ny dato, men skjøt fart da Somalias diktator Mohamed Siad Barre ble styrtet i 1991.
Siden har Somalia vært preget av krig og anarki, rivaliserende klaner og lokale ledere med ambisjoner om selvstyre.
FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har registrert 440 piratangrep utenfor kysten av Somalia de siste 25 årene, og bare i fjor slo sjørøverne til mot 120 skip i området.
Hittil i april er ni skip kapret, og senest onsdag slapp det amerikanske lasteskipet Liberty Sun med nød og neppe unna pirater som åpnet ild med automatvåpen og granatkastere.
Paradoks
20.000 skip passerer årlig gjennom Adenbukta, og omverdenen har svart på pirattrusselen med å sende marinefartøy til området. Til å begynne med hadde dette trolig en avskrekkende effekt, men de siste ukene har det vært flere kapringer enn noensinne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMens det i februar ble kapret bare ett skip utenfor Somalia, er det de to siste ukene kapret minst elleve.
– Nærværet av marinestyrker i Adenbukta har tvunget piratene til å flytte virksomheten nedover langs kysten. Vi vet ikke lenger hvor de slår de, og det er selvsagt et paradoks, medgir avdelingsdirektør Arild Wegener i Norges Rederiforbund.
Forbundet samarbeider med Sjøforsvaret og gir råd til norske redere, men medgir at det er svært vanskelig å forsvare seg mot pirater.
Tunfisk
Kommandør Lars Saunes i Sjøforsvaret, som om få måneder sender fregatten Fridtjof Nansen til kysten av Somalia, er enig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er mye fiskeri i området og svært vanskelig å se forskjell på fiskere og pirater, sier Saunes. At det fiskes etter tunfisk, gjør oppgaven enda vanskeligere.
– Tunfisk går rett mot store fartøy, og fiskere i små og raske båter følger etter dem. Ofte følger de tunfisken helt opp til skutesiden, og det er først når noen hekter stiger over rekka at man forstår at det er pirater, sier Saunes.
Artikkelen fortsetter under annonsenPiratene foretrekker skip med lav ripe, og bordingen skjer lynraskt. Får de tak i noen av mannskapet, er skipet i realiteten deres.
– Selv om vi sendte alle fregatter og militære fartøy i Europa dit, ville sannsynligheten for å være på rett plass til rett tid være liten, medgir Saunes.
Islamistene
Piratvirksomheten kan derfor bare stanses på land, mener han, og han får støtte fra seniorforsker John Kristen Skogan ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Skogan, som er en av landets fremste eksperter på piratvirksomhet til havs, minner om at det nærmest ble full stopp i piratvirksomheten den korte tiden islamistene hadde makten i Somalia i 2006.
– De var strenge på alle områder, også sjørøveri, som det nesten ble helt slutt på langs østkysten av Somalia. Men så rykket etiopierne inn med støtte fra USA, som mente at islamistene hadde forbindelse med al-Qaida. Etter at de var jaget, tok sjørøveriet seg opp igjen, konstaterer Skogan. (©NTB)
