Torgersen-saken til Strasbourg

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 kjent skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johansen, og dømt til livsvarig fengsel.  Arkivfoto: Scanpix
Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 kjent skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johansen, og dømt til livsvarig fengsel. Arkivfoto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pAdvokat Erling Moss klager norske rettsinstansers behandling av Torgersen-saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Torgersen-saken
* Fredrik Fasting Torgersen ble 16. juni 1958 dømt til livsvarig fengsel for drap på 16 år gamle Rigmor Johansen i Skippergata i Oslo 7. desember 1957. Han slapp ut av fengselet etter å ha sonet i 16 år.
* Torgersen, som nå er 74 år gammel, har hele tiden nektet seg skyldig i drapet, og har gjort gjentatte forsøk på å få gjenopptatt – gjenåpnet – straffesaken.
* Hans tredje gjenopptakelsesbegjæring ble avslått av Gjenopptakelseskommisjonen 8. desember 2006. Kommisjonen har nektet innsyn i sine protokoller.
* Protokollene har blant annet betydning for å klarlegge om Erling O. Lyngtveit har deltatt i saksbehandlingen på en slik måte at Gjenopptakelseskommisjonens vedtak er ugyldige. Lyngtveit hadde i 1980-årene befatning med Torgersen-saken som fullmektig hos Riksadvokaten.
* Advokat Erling Moss har nå på vegne av Torgersen klaget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg på grunn av behandlingen av habilitetsspørsmålet og Gjenopptakelseskommisjonens hemmelighold. Klagen til EMD omfatter også et punkt om Torgersens rett til forsvarer. (©NTB)

Advokat Erling Moss (t.h.) i samtale med sin klient, Fredrik Fasting Torgersen. Arkivfoto: ScanpixAdvokat Erling Moss (t.h.) i samtale med sin klient, Fredrik Fasting Torgersen. Arkivfoto: Scanpix

Klagen mot Justisdepartementet og Gjenopptakelseskommisjonen gjelder tre punkter – kommisjonsmedlemmers påståtte inhabilitet, kommisjonens hemmelighold av møtereferater, og Fredrik Fasting Torgersens krav om offentlig oppnevnt forsvarer.

Erling Moss hevder i klagen til EMD at det er i strid med artikkel 6 – om rettferdig rettergang – i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) når Høyesterett 19. november 2008 nektet domstolsbehandling av habilitetsspørsmålet.

Torgersen og hans advokat mener at den nåværende Gjenopptakelseskommisjonen er inhabil når den på nytt skal behandle kravet om gjenåpning av straffesaken. Torgersen ble i 1958 kjent skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johansen, og dømt til livsvarig fengsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hemmelighold

Klagen på Gjenopptakelseskommisjonens hemmelighold av møtereferater har sammenheng med striden om medlemmenes habilitet. Påstanden om inhabilitet gjelder spesielt advokat Erling O. Lyngtveits deltakelse i kommisjonens arbeid.

«For å vurdere omfanget av inhabilitet må Torgersen ha krav på å få vite hvilke medlemmer som har deltatt på de 24 møtene, og når kommisjonen har holdt disse møtene», skriver Moss.

Kravet om innsyn gjelder også et referat fra et møte som Gjenopptakelseskommisjonen hadde med professor Bjørnar Olaisen i Den rettsmedisinske kommisjon.

– Ren vilkårlighet

Punktet om rett til forsvarer gjelder tidsrommet fra 2001 og fram til Gjenopptakelseskommisjonen 8. desember 2006 avslo Torgersens begjæring om gjenåpning av straffesaken.

«Kommisjonens fastsettelse av betaling til forsvarer er ren vilkårlighet, og den manglende overprøvingsadgang er i strid med artikkel 6», skriver Erling Moss i klagen til EMD. (©NTB)