Meny

Fraråder kystnær oljeboring

Fult så kystnært blir det sannsynligvis ikke. Illustrasjonsfoto fra Nord-Norge: Colourbox.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Havforskningsinstituttet vil holde på en «streng føre-var-tilnærming», og ikke åpne for kystnær oljeboring før radikalt nye løsninger som minimerer eller fjerner miljørisikoen er på plass.

Det signaliserer Havforskningsinstituttet i en artikkel i samlerapporten «Kyst og havbruk 2009». Spørsmålet om kystnær oljeboring er under oppseiling som ett av de heteste miljøpolitiske temaene foran årets stortingsvalgkamp.

Oljenæringa ser spesielt sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen som ett av de mest interessante nye leteområdene på den norske sokkelen. De er hissige og utålmodige, men får foreløpig ikke slippe til.

Revidert forvaltningsplan

En åpning av disse områdene vil tidligst kunne skje neste år når forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet skal revideres. Da planen ble vedtatt i 2006 ble det bestemt at kystsonen fra Røst til grensen mot Russland ikke skal åpnes for ny petroleumsvirksomhet.

Havforskningsinstituttet er en av flere fagetater som fram til nå har frarådet petroleumsvirksomhet i kystsonen. I «Kyst og havbruk 2009» reiser forsker Erik Olsen spørsmålet om alle former for petroleumsvirksomhet er utenkelige i kystsonen.

Borer fra land

Oljeinteressene har antydet at de kan utvikle teknologi som gjør det mulig å bore fra land utenfor Vesterålen. I artikkelen viser Olsen til at dette faktisk skjer i Sør-England. På Wych Farm i Poole har man boret over 10 kilometer ut fra anlegg på land for å nå petroleumsressurser i havet utenfor. Også i Tyskland har oljenæringa satt i verk en rekke tiltak for å kunne operere kystnært i spesielt verdifulle områder.

– Denne typen tekniske løsninger som radikalt reduserer eller helt fjerner miljørisiko, må på plass for at petroleumsvirksomhet kan drives på en miljømessig forsvarlig måte, heter det i artikkelen.

Erik Olsen viser videre til at den svært produktive kystsonen spiller en sentral rolle for økologien langs kysten og havområdene i Nordsjøen.

En rekke fiskeslag trekker inn til kysten for å gyte. Fiskeegg og larver driver med kyststrømmen fra gytefeltene langs kysten og nordover helt til Barentshavet.

– Samlet representerer disse et enormt ressursgrunnlag, som mat for toppredatorer som sjøpattedyr og sjøfugl, og som fangstbare ressurser for kystfiskeflåten, heter det i rapporten.

Store konsekvenser

Det er spesielt faren for uhellsutslipp som bekymrer havforskerne. Risikoen ved oljeutslipp er svært vanskelig å kvantifisere, siden de fleste fiskebestandene gyter enorme mengder egg hvor bare en ørliten andel overlever til voksen alder. I tillegg er det en stor variasjon i overlevelsen fra sted til sted og år til år.

– Satt på spissen kan man tenke seg at i ett år er det bare torskeeggene som ble gytt ved Henningsvær 5. mars som vil overleve til voksen alder. Hvis det samtidig skjer et begrenset oljeutslipp ved Henningsvær 5. mars, kan det ramme alle egg som skulle ha vokst opp til voksen alder, heter det i rapporten.

Olsen vedgår at det er et ekstremt eksempel, men skriver at det illustrerer at oljevirksomhet i kystnære områder kan få betydelige konsekvenser for fiskebestandene som lever der. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus