- Har gjennomført full ansiktstransplantasjon

Hele ansiktet i tillegg til både høyre og venstre hånd, ble i nylig transplantert i en lang operasjon, gjennomført i av et team kirurger under ledelse av professor Laurent Lantieri. Pasienten er en 30 år gammel mann som ble alvorlig skadet i en brann i 2004.

- Nå som vi har fått til dette, er det ikke lenger noe poeng i å snakke om å få til full ansiktstransplantasjon – det er utført. Man transplanterer etter hva pasienten trenger, sier professor Lantieri ifølge BBC.

Stjernekirurgen står bak tre av de totalt seks partielle ansiktstransplantasjonene, der deler av ansiktet er transplantert, som er gjennomført i verden hittil.

Første i 2005

Isabelle Dinoire er den første som fikk transplantert deler av ansiktet. Her drøye to måneder etter operasjonen. (Foto: Scanpix)

Den første som fikk deler av et ansikt fra en død person, var Isabelle Dinoire, som hadde fått ansiktet bitt i stykker av hunden sin. Dette skjedde i Amiens, Frankrike, i 2005. Man fryktet da at kroppen skulle avvise det nye vevet, men operasjonene gikk bra og Dinoire skal ha tilpasset seg sitt nye ansikt både fysisk og psykisk.

Siden det har deler av ansikter blitt transplantert både i USA, Canada og Kina, men den kinesiske pasienten, som hadde fått ansiktet sitt revet opp av en bjørn, døde en stund etter operasjonen.

I fjor hevdet leger i Cleveland, USA, å ha erstattet 80 prosent av en kvinnes ansikt med ansiktet fra et kvinnelik.

Men Lantieres teams operasjon skal altså være enda mer omfattende, og planen er at teamet skal utføre to tilsvarende operasjoner til i løpet av de neste månedene.

Ifølge professor Iain Hutchinson, kirurg og leder for organisasjonen Saving Faces, har debatten rundt den første fullstendige ansiktstransplantasjonen lenge har vært en akademisk debatt.

- Men nå er kappløpet vunnet. Den første ansiktstransplantasjonen er gjennomført av franskmennene. De etiske grensene er krysset, sier han.

Kontakt med nerver og muskler

Da filmen Face/Off med John Travolta og Nicolas Cage kom i 1997, var ansiktstransplantasjoner rene science fiction. Nå blir det stadig mer vanlig, men i virkeligheten transplanterer man altså hud fra en død donor til pasienten (i motsetning til i filmen, der de to levende hovedpersonene byttet ansikt).

Det er uhyre komplisert kirurgi som ligger bak en vellykket operasjon. Ved en full ansiktstransplantasjon er et av de kritiske punktene om det lykkes å få skapt en brukbar kontakt mellom mottakerens nerver og de transplanterte ansiktsmusklene og den nye huden. Dersom man ikke lykkes med dette får personen ingen kontroll over ansiktet, kan ikke bevege det og mangler følesansen.

Operasjonen innebærer og en høy risiko for at immunforsvaret avviser det nye ansiktet, derfor må vil pasienten for resten av livet være avhengig av å ta medisin som hemmer immunforsvaret. Medisinene gir økt risiko for bivirkninger som kreft eller nyresvikt.

Det alvorligste ved en avvisning er likevel at pasientens egen hud og underliggende vev er fjernet før operasjonen. Avvises det nye vevet må det erstattes, og ansiktshuden må bygges opp igjen av hudtransplantasjoner fra pasienten selv. Resultatet kan bli at ansiktet blir enda mer vansiret enn før operasjonen.

Identitet

Og dette er bare de fysiske problemstillingene. Det er også psykiske utfordringer knyttet til en slik operasjon, blant annet fordi ansiktet er tett knyttet til oppfatning av identitet.

I Storbritannia skal professor Peter Butler gjennomføre en transplantasjon som inkluderer alt fra halsen til og med hodebunnen, i løpet av de neste 12 månedene. Hele 34 pasienter har meldt sin interesse, ifølge Butler som er kirurg ved Londons Royal Free Hospital, men strenge prosedyrer gjør at utvelgelsen tar tid.

- Vi har jobbet gjennom de psykologiske aspektene ved transplantasjon. Vil denne personen ha store problemer med denne typen forandring av utseende?

- Det interessante med mennesker som har fått en ansiktsskade, er at du har en viss idé om hvordan de har taklet ansiktsforandringen, sier Butler til BBC.

Kirurgen forklarer videre at det uansett ikke er snakk om at pasienten arver utseendet til den døde donoren.

- Det du får er en hybrid, noe imellom donoren og mottakeren. Resultatet ligner mer på mottakeren enn på donoren.

Kilder: BBC og Illustrert vitenskap