Søndagsintervjuet:I skrekkens underverden

- Hei, kommer du fra ABC Nyheter?

En ung kvinne gir meg hånda med et varmt beskjedent smil.

Jeg hadde en forestilling om hvilken forfatter jeg skulle møte og det var ikke dette jeg hadde tenkt.

Til tross for et mildt vesen og en angst for for blod. Lajla Rolstad har sannsynligvis skrevet krimvårens blodigste roman.

«Nekronauten» er det skumleste innen norsk litteratur siden Nikolaj Frobenius «Jeg skal vise dere frykten» kom i fjor høst. I Rolstads litterære univers er det bisarre det normale. Om Frankenstein, Dracula, Jack the Ripper og Edgar Allan Poe levde i en egen dimensjon ville det vært denne.

Overraskende

På forlagsfestene sjokkerer Rolstad når folk oppdager hva hun har skrevet.

- Jeg ser nå at de hadde forventet at jeg skulle være annerledes. Når jeg har møtt folk så tror de at jeg har skrevet en diktbok om kjærlighet. Det er litt morsomt å overraske folk ved å være normal, sier hun.

At en så beksvart roman ble oppfostret i Lajlas fantasi sjokkerte til og med hennes nærmeste.

- Jeg må si at særlig foreldrene mine ble overrasket, forteller Lajla.

Kanskje skulle de ha fulgt bedre med på hva deres lille pike leste.

Folk tror jeg har skrevet en diktbok om kjærlighet. Det er litt morsomt å overraske folk ved å være normal.

- Jeg har vært en bokorm hele livet mitt. Fra jeg var i tolvårsalderen har dagbøkene mine vært fulle av skisser til romaner som aldri ble skrevet, sier forfatteren.

Da hun som voksen valgte å fordype seg i Dracula på universitetet, burde det kanskje ha ringt en bjelle.

Gotisk inspirasjon

Det var naturlig for henne at det ble en gotisk roman når hun først skulle skrive bok forteller Lajla.

- Jeg ønsket å skrive i en litterær sjanger som jeg selv er fascinert av. Å lese er for meg en måte å reise og oppleve andres liv. For meg har det å skrive denne boka handlet om en utforskning av menneskets indre liv. Det som interesserer er at det handler om følelsesmessige tilstander som er helt utenom det normale: besettelse paranoia og ekstrem frykt. Å skrive har vært en veldig leken prosess, der jeg har lekt med konvensjonene og forsøkt å tilføre min egen vri og humor, sier Rolstad.

«Nekronauten» er tungt inspirert av den gotiske litteraturen fra 1800-tallet. Tittelen betyr «en som reiser eller seiler gjennom døden». Boken handler om Janss, en ung lege som opplever at mennesker rundt han dør under mystiske og grusomme omstendigheter. En gammel venn oppfører seg merkelig en kveld og neste dag blir liket hans funnet i en tilstand som tyder på at at han har vært død i over en uke. Janss lover den avdødes datter, vakre uskyldige Celeste, å finne ut hva som har hendt. En kollega blir med i etterforskningen, og oppnøstingen av mysteriet kan begynne.

En kald verden

- For meg er Janss en sart type. Han forsøker å skjule at han føler en form for ubehag i forhold til kulden i samfunnet han lever i. Dette ubehaget settes aldri ord på, det er noe leseren må erfare på egenhånd. Jeg ville skape følelsen av at noe er feil. Det er ikke bare drapene som er uhyggelige, hele samfunnet har en kulde man ikke kan unnslippe, sier Rolstad.

Det er ikke bare drapene som er uhyggelige, hele samfunnet har en kulde man ikke kan unnslippe

Handlingen i «Nekronautene» er lagt til byen Camulodunum i en verden lagt under ett herredømme «Imperiet». Tidsepoken minner om Victoria-tidens England. Camulodunum, et navn så vanskelig at selv forfatteren selv ikke klarer å uttale det uten å le, er hentet fra det romerske navnet på Colchester, en by like ved Essex der Rolstad en tid studerte.

Det var her blant gamle bygninger og ruiner at kimen til «Nekronauten» begynte å spire. Lajla holdt da på med en hovedoppgave om Dracula og filosofene Julia Kristeva og Emmanuel Levinas.

En skrekkroman blir til

I en lunsjpause i kantina, skriblet hun ned sider som skulle ble en del av det første kapittelet. Et klokkemuseum i nærområdet ble inspirasjonen til den dekadente klokkesamleren Axelsson, en sentral skikkelse i boka. Restene av den gamle byen åpnet dører inn i en gotisk fantasiverden.

- Det som har vært mest spennende for meg har vært å bygge opp hele romanens univers. Jeg skriver om en hel kultur og et samfunn med en slags kynisk brutalitet og dødsdyrkelse, forteller Rolstad.

I Camulodunum er klesdraktene stramme og frihetshemmende.

- Jeg har med hensikt beskrevet detaljer i klesdraktene til personene, som lenker og reimer, for å understreke hvor lite komfortable menneskene er i livene sine. Selve fremtoningen blir et symptom på hvor fremmedgjorte menneskene der er, forteller forfatteren.

Det avskyelig tiltrekkende

I boken beskriver hun inngående arr og merker på kroppene til døde såvel som levende personer i boken. Det antyder at noe skremmende foregår bak fasadene, men også noe mer.

- Jeg ville gjerne sette leserens fantasi i sving, så de kunne forestille seg hva som skjer i kulissene, sier forfatteren.

En seksuell undertone går gjennom romanen som en forstyrrende nerve.

Det er noe erotisk ved det jeg skriver, som en slags spenning som ikke uttales

-Jeg er fascinert av dobbeltheten i at noe kan være frastøtende og tiltrekkende på samme tid. Det er noe du egentlig ikke skal like, men som du likevel trekkes mot. Det er noe erotisk ved det jeg skriver, som en slags spenning som ikke uttales, forklarer Rolstad.

Det neste

Lajla Rolstad er nå i gang med en ny bok, og satser på å kunne leve av å jobbe som forfatter. Den boka med kjærlighetspoesi lar nok vente på seg. Mye kan nemlig tyde på at skrekken ennå ikke har sluppet taket i Laila Rolstad, eller kanskje mer korrekt, hun har nok ikke sluppet taket i den.

- Du skal ikke utelukke at det kan kommer, mer i samme gata..., antyder hun.

Så legger hun til

- Eller la meg heller si: Det vil tiden vise. sier forfatteren og smiler.