Meny

- En historisk lov

Dette Kodak-øyeblikket (foreviget av Scanpix' fotograf Morten Holm og brutalt beskåret av journalisten) skildrer statsrådene Brekk, Pedersen og Solheims (f.v.) kakefeiring ved fremleggelsen av den nye loven om naturmangfold.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var lite oksygen, men desto flere mennesker, i lokalet da den rød-grønne regjeringen fredag la frem den nye Naturmangfoldloven.

Forslaget til naturmangfoldlov
* Den nye loven skal erstatte naturvernloven fra 1970.
* Loven innfører begrepet prioriterte arter som betyr at ikke bare arten selv, men også leveområdet kan beskyttes. En art kan prioriteres dersom den er truet, eller at Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den.
* Et nytt virkemiddel blir utvalgte naturtyper. Spesielle naturtyper skal gis beskyttelse også utenfor reservater og nasjonalparker.
* Systemet med nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvern fortsetter. Kravet om at parker bare kan anlegges på statsgrunn oppheves. Det samme gjør kravet om at naturreservater bare kan opprettes i uberørt natur. Det holder at området er viktig for naturens mangfold.
* Det opprettes en egen vernekategori for marine verneområder, men bare innenfor tolv nautiske mil fra land.
* Erstatningsreglene samordnes slik at grunneier vil få like stor erstatning enten det blir landskapsvernområde eller reservat. Denne ordningen får tilbakevirkende kraft fra 2002.
* Den nye loven regulerer innførsel og utsetting av fremmede organismer i Norge.
(Kilde: Miljøverndepartementet) (©NTB)

Miljøbevegelsen mener den nye naturmangfoldloven ikke tar nok hensyn til havmiljøet. Foto: Scanpix/Morten Holm.Miljøbevegelsen mener den nye naturmangfoldloven ikke tar nok hensyn til havmiljøet. Foto: Scanpix/Morten Holm.

Truls Gulowsen fra Greenpeace overrakte en gave til fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Ap). Foto: Scanpix/Morten Holm.Truls Gulowsen fra Greenpeace overrakte en gave til fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Ap). Foto: Scanpix/Morten Holm.

Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen, og har vært etterlengtet blant miljøentusiaster.

Hele trekløveret av partier var representert, ved miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV), landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) og fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Ap). Munterheten og selvtilfredsheten var stor, og det ble servert kake i anledning begivenheten. Salen for øvrig var fylt av blant annet miljøvernforkjempere, representanter for næringslivsinteresser, pressefolk og departementsansatte.

«En historisk lovbegivenhet» het det på overheadplansjen som for anledningen prydet et lerret i sentrum av rommet i andre etasje på Engebret Café (Oslos eldste restaurant).

«Om de mener dette er historisk ville jeg kanskje ryddet litt bedre plass på plansjen, men det er vel sånn det går når politisk ledelse får bestemme», mumlet en herre bakerst i lokalet, der ABC Nyheters medarbeider befant seg bak representanter for blant annet Norskog (en medlemsorganisasjon for aktive skogeiere). Disse hadde visse innsigelser mot den nye loven.

Les også: Frustrert over verneloven


Miljøministeren takket «ildsjelene i norsk miljøbevegelse, organisasjonsliv og departementet» for arbeidet med det nye lovforslaget.

- Dette er den største og viktigste naturloven som er lagt frem i Norge, sa Solheim.

Innemiljøet på Engebret bar som før nevnt preg av høyt CO2-utslipp blant de tilstedeværende, men lovens formål var det allmenn begeistring for blant miljøvernerne:

- Det gledelige, og det er mest gledelig, er at Norge omsider får en moderne lov for bevaring av hele naturen. I dag er det lov å utrydde de fleste norske arter, og det er lov til å ødelegge leveområdene deres. Sitter det en fredet pip-pip i et tre har regelverket hittil vært slik at jeg ikke kan drepe den, men jeg kan hogge ned treet den bor i. De fleste insekter, blomster og smådyr i Norge har også stått uten formelt vern i loven, sa generalsekretær i WWF Norge Rasmus Hansson til ABC Nyheter, i en telefonsamtale i forkant av lovens fremleggelse.

- Naturmangfoldloven snur på dette, krever en faglig basert forvaltning av norsk natur og gjør det lettere å bevare de delene av naturen som mest trenger det. Ikke minst skjer dette nå på et faglig basert grunnlag. Hittil har vi hatt et skjønnsbasert naturvern der man har tatt vare på naturskjønne fjelltopper og lignende. Nå får man et faglig fundert vern, mente han.

Den nye loven gjelder både på land og til sjøs. Likevel øynet Hansson skjær nettopp i sjøen.

- Norges aller største naturverdier finnes til havs. Verdens største sildebestand, verdens største torskebestand, en mengde unike dypvannskoraller og så videre. Denne naturen har Stoltenberg-regjeringen valgt å unnta fra de viktigste vernebestemmelsene, sier Hansson.

Lovens bestemmelser om blant annet prioriterte arter, utvalgte naturtyper og områdevern gjelder ut til 12 nautiske mil. «Regjeringen vil imidlertid foreta en grundig vurdering av hvorvidt, og eventuelt i hvilken form, disse bestemmelser skal gis anvendelse utenfor 12 nautiske mil». Hansson og flere andre representanter for miljøvernorganisasjonene var likevel ikke helt overbevist.

- Stoltenberg er mer opptatt av at oljeinteressene skal ha mulighet til å slippe til overalt. Det er faglig meningsløst og naturvernmessig helt uakseptabelt. Det kommer til å være avslørende i et internasjonalt perspektiv. Nå viser Norge sitt sanne naturvernansikt. Olje først, og så naturvern hvis det blir noe igjen, fortsatte Hansson.

- Lovens hovedprinsipper gjelder også til havs, men lovens spesialverktøy for å beskytte områder og arter er fjernet i disse områdene av hensyn til oljeinteressene. Hadde loven vært gjeldende fullt ut til havs hadde det blitt mye lettere å få beskyttet Lofoten, Vesterålen og Mørebankene mot oljevirksomhet enn det er i dag, mente han.

Miljøminister Solheim ønsket ikke å la feiringen forpurres av den slags surmagede betraktninger.

Sitter det en fredet pip-pip i et tre har regelverket hittil vært slik at jeg ikke kan drepe den, men jeg kan hogge ned treet den bor i. - I dag vil jeg først og fremst feire denne loven, svarte statsråden på spørsmål fra ABC Nyheter.

- Selvsagt er loven et kompromiss der ulike hensyn er tatt hensyn til, men naturvernhensyn har nå blitt sterkere vektlagt enn tidligere. Jeg tar avstand fra tanken om at kompromiss er noe galt. Både næringshensyn og miljøhensyn skal ivaretas, sa Solheim.

Den nye loven er svært omfattende, og tar sikte på et løft for verning av truede arter og kulturlandskap.

Her kan du lese flere detaljer om lovens virkefelt på Regjeringens hjemmesider.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus