Meny

- Det er synd på dem jeg drepte

BARNESOLDAT: - Jeg hadde en liten pistol jeg brukte i kampene, og som jeg har brukt til å drepe tre tutsier, Arine (16).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den 16 år gamle jenta Arine har drept tre personer. For bare to måneder siden var hun barnesoldat.

Det er 8.000 barnesoldater i Kongo. 6.000 av disse befinner seg øst i landet, hvor vi er.

Både gutter og jenter har blitt tvangsrekruttert til de væpnede gruppene i landet. Volden eskalerte i fjor høst, og UNICEF og flere humanitære organisasjoner hjelper store antall gutter og jenter som har klart å rømme fra de væpnede gruppene, hvor de har blitt tvunget til å drepe i kamp eller jobbe som bærere, spioner eller sexslaver.

Vi møtte tre tidligere barnesoldater onsdag. Blant annet møtte vi 16-årige Arine (navnet er fiktivt av hensyn til henne). Jenta har allerede drept flere mennesker.

- Jeg var med i mange kamper da jeg var soldat for FARDC (regjeringshæren). Jeg hadde en liten pistol jeg brukte i kampene, og som jeg har brukt til å drepe tre tutsier, sier hun med en stemme vi nesten ikke hører.

Ikke en eneste gang under intervjuet ser hun inn i øynene våre.

Standarden på sovesalene er ikke høy. Men det er trygt.Standarden på sovesalene er ikke høy. Men det er trygt.

- Jeg synes veldig synd på dem jeg skjøt og på familiene deres. Selv da jeg skjøt var det forferdelig, sier den 16-årige jenta.

Traumatiserte

I en av UNICEFs leire i provinshovedstaden Goma i Nord-Kivu i Kongo, kryr det av tidligere barnesoldater. Da vi var på besøk onsdag var det 297 av dem som venter på å vende tilbake til samfunnet. De fleste av dem har opplevd ting de fleste av oss er forskånet for.

Felles for nesten alle som ankommer leiren, er at de på en eller måte er traumatiserte. Barnesoldatene har vært utsatt for store psykiske påkjenninger, og det er bearbeiding av disse traumene som er en av de viktigste oppgavene i behandlingen.

- Noen som kommer hit er svært aggressive. De slår både hender og hode i veggen. Eller de slåss med hverandre. Dette er barn som har opplevd mye, og veien er kort til en slåsskamp. Andre finner seg en pinne som de bærer som man bærer et gevær, sier lederen, som vi bare kjenner ved navnet Omar.

Leiren er som mye annet i Goma, bygget på lavastein. Både sovesaler, toaletter, kjøkkenet og alt annet, er svært primitivt og skittent. Av de 297 barna som bor i leiren, er 294 gutter. Flere av guttene er opptatt av å fremstå som tøffe og fryktløse, og vi opplever flere ganger at de prøver å stirre oss i senk. Aller helst skulle vi vist bilder fra leiren for å vise uttrykkene deres, men det får vi ikke lov til.

- De holdt meg fanget

Arine ser yngre ut enn 16 år. Det kan det godt hende hun er også – men på UNICEFs senter anslår de henne til å være 16. Hun forteller hvordan hun ble soldat:

- En av mine venner foreslo for meg at jeg burde bli soldat. Jeg syntes det hørtes ut som et godt råd, og jeg oppsøkte soldatene. Det var ikke vanskelig å bli soldat – jeg bare gikk bort til dem, så ble jeg soldat. Jeg angret nesten med en gang, og ville gå tilbake, men da fikk jeg ikke lov. De holdt meg fanget, sier hun.

Flere av guttene forsøkte å stirre oss i senk.Flere av guttene forsøkte å stirre oss i senk.

Vi får omvisning i sovesalene der barna innkvarteres. Stanken er forferdelig, rommene er uten lys, og det er svært skittent. Sengetøy har de ikke, og flere har ikke ordentlig madrass engang. Likevel har de det bedre enn på lenge. Hver sovesal er en egen «familie», og ved senteret er de opptatt av å bruke familiebegrepet.

- Det med familie er svært viktig for oss, og vi forsøker å få dem til å føle tilhørighet og trygghet gjennom det, sier lederen for senteret.

Psykologisk bearbeiding av traumene er også svært viktig. I tillegg lærer de barna å lese og skrive, og de får hjelp til å gjenforenes med familien. De får også skolegang underoppholdet, som gjennomsnittlig varer mellom seks måneder og ett år.

- Jeg ville ta hevn

En som har fått en tøff start på livet, er 12 år gamle George. Både han og hans yngre bror ble rekruttert til FARDC.

- Veldig mange i nabolaget vårt ble drept. De eneste som overlevde var jeg og broren min, i tillegg til faren og moren min. Det var da jeg bestemte meg for å verve meg FARDC (regjeringshæren). Like etter det, ble faren min drept. Moren min flyktet, og hun bor nå i en by i Uganda.

- Vi stjal mye. For eksempel så kunne vi gå inn i en butikk for å stjele noe. Vi bare tok det, og hvis de gjorde motstand, skjøt vi dem. Hele tiden stoppet vi folk. Hvis de nektet å stoppe eller om de prøvde å flykte, skjøt vi dem.

- Jeg var veldig ofte sint, og jeg ville ta hevn for at noen hadde drept vennene mine. Personlig har jeg drept flere personer. Han ble bedt om å stoppe, men han fortsatte å gå. Kommandøren ga meg ordre om å skyte, og det gjorde jeg.

- Broren min var også i FARDC. Jeg tror ikke han er der lengre, for han snakket også om å flykte like før jeg gjorde det.

Ifølge UNICEF er det noen faktorer som øker sjansene for at barn blir involvert i krigen selv: Det at barna kommer bort fra sine familier eller har måttet flykte fra sine hjem øker risikoen. Det samme gjør ekstrem fattigdom og mangel på skolegang, eller det at de bor i et konfliktområde. Noen ganger er barna utsatt for et sosialt eller politisk press for å delta. I tillegg forstår de ikke helt konsekvensene og er lette å styre for krigsherrene.

De aller fleste barna er sterkt traumatiserte.De aller fleste barna er sterkt traumatiserte.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus