- Vil ikke vaksinere mitt barnebarn

MÅ FØLGES OPP: Direktør i Kreftregisteret, Frøydis Langmark (t.h.), etterlyser planer fra myndighetene for oppfølging av jenter som får HPV-vaksinen. (Foto: Scanpix og Kreftregisteret)
MÅ FØLGES OPP: Direktør i Kreftregisteret, Frøydis Langmark (t.h.), etterlyser planer fra myndighetene for oppfølging av jenter som får HPV-vaksinen. (Foto: Scanpix og Kreftregisteret)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDirektør i Kreftregisteret, Frøydis Langmark, mener myndighetene svikter når det gjelder planer for oppfølgning og overvåkning av jentene som får HPV-vaksinen. Flere fagpersoner mener man bør utsette innføring i barnevaksinasjonsprogrammet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

HPV er forkortelse for humant papillomavirus. Det er dette viruset som er årsaken til såkalte kjønnsvorter. Selv om du aldri har hatt kjønnsvorter, så kan du likevel ha eller ha hatt HPV-infeksjon i livmorhalsen.

HPV-viruset kan i noen tilfeller føre til kreftforandringer på livmorhalsen. Ved en langvarig HPV-infeksjon på livmorhalsen kan cellene skades slik at de gradvis forandres til forstadier til kreft, og etter hvert eventuelt til kreftceller. Denne omdanningen av cellene tar mange år: Sannsynligvis går det 10 år eller mer fra HPV-infeksjon og til kreft.

Bevilget 57 millioner

Regjeringens forslag om å bevilge 57 millioner kroner til innføring av vaksine mot livmorhalskreft i barnevaksineprogrammet ble vedtatt i Stortinget mot slutten av 2008.

Ifølge vedtaket skal vaksinen gis til jenter på 7. klassetrinn fra og med neste skoleår, altså fra høsten 2009.

Vaksinen skal forebygge humant papillomavirus (HPV) som skal være en viktig årsak til utvikling av livmorhalskreft.

Det er Kreftregisteret som er ansvarlige for gjennomføring av screeningprogrammet: Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft.

Les brevet som ble sendt fra Bioteknologinemnda til Helse- og omsorgsdepartementet her.

Les invitasjon til Bioteknologinemndas møte med navn på debattanter og innledere.

Ifølge Bioteknologinemnda vil debattantenes innlegg og video fra møtet legges ut på deres nettsider.

Kilder: Pasienthåndboka, Folkehelseinstituttet og Bioteknologinemnda.

I fjor høst vedtok regjeringen å bevilge penger til å innføre HPV-vaksinen, som skal beskytte mot livmorhalskreft, i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009, og Stortinget bevilget pengene.

Men i midten av mars kom Bioteknologinemnda på banen da de sendte et brev til Helse- og omsorgsdepartementet og ba om at man utsetter innføringen i ett år, for å få mer tid til å diskutere etiske, samfunnsmessige og praktiske forhold rundt innføring av vaksinen.

Og da Bioteknologinemnda onsdag inviterte til åpent møte om innføring av HPV-vaksinen, var både de mest positive og de mest skeptiske representert.

Direktør i Kreftregisteret, Frøydis Langmark, fortalte at det innad i Kreftregisteret er delte meninger om HPV-vaksinering, men at hun personlig ikke vil anbefale vaksinen:

- Vil jeg anbefale vaksinen til min 11 år gamle datterdatter? Nei, jeg vil anbefale at hun ikke tar vaksinen, sa Langmark under sitt innlegg på møtet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man må bruke seg selv som referanseramme, det er derfor jeg går ut med utspill om mitt barnebarn, utdyper hun overfor ABC Nyheter etter debatten.

- Faktum er at dette er noe barna ikke vil høste fordel av før om mange år. Jeg ser ikke på problemet med livmorhalskreft som så stort at det krever vaksine, uten av det er sikret god nok oppfølging.

Langmark mener det er en ansvarsfraskrivelse fra myndighetene sin side å innføre vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i stedet for å sette i gang en vaksinasjonsstudie med nøye overvåkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er mer etisk å sette i gang vaksinering under headingen forskning eller i hvert fall implementere vaksineringen på en måte som problematiserer dette med oppfølging på en annen måte, sier hun.

Langmark mener at på dette området har produsentene, som har konkrete planer for oppfølging i 16 år, opptrådt bedre enn myndighetene så langt. Hun etterlyser planer fra myndighetene for oppfølging i minst 20 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ikke skade!

Langmark får støtte fra lege og redaktør i Tidsskriftet for den norske legeforening, Charlotte Haug.

- Industrien har tatt dette på alvor. Jeg etterlyser planer for hva det offentlige har tenkt til å gjøre.

Haug mener også det riktige valget vil være å fortsette å teste ut vaksinen i vaksineforsøk:

- Som lege har man etiske forpliktelser, fremfor alt: Ikke skade!

- Vi må leve med usikkerhetene rundt virkning og bivirkninger av HPV-vaksinen, mener Geir Stene-Larsen (Foto: Scanpix)- Vi må leve med usikkerhetene rundt virkning og bivirkninger av HPV-vaksinen, mener Geir Stene-Larsen (Foto: Scanpix)

- Dette er ikke minst vesentlig ved innføring av ny behandling. Da utsetter vi pasientene for noe vi ikke kjenner godt nok. Vi kan aldri vite alt, men hvordan finner vi ut mer? Kliniske forsøk, oppfølging og registrering. Vil vi få svar fra vaksineprogrammet? Ikke automatisk. Vi må ha kontrollerte forsøk.

- Et annet problem med å definere vaksineringen som noe annet enn forskning, er at pasientene ikke har de samme rettighetene, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Forskning parallelt

Charlotte Haug mener man har så god kontroll på sykdommen i Norge at man har tid til å vente med en eventuell innføring i vaksinasjonsprogrammet til man gjennom forskning får mer kunnskap om virkninger og bivirkninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet frykter debatten vil skape frykt. (Foto: Scanpix)Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet frykter debatten vil skape frykt. (Foto: Scanpix)

- Ja, vi bør gjennomføre forskning, men det betyr ikke at vi bør utsette innføringen av vaksinen i programmet. Vi kan gjøre det parallelt. Da vil vi ikke glipp av fordelene det har å komme i gang med behandlingen, svarte Geir Stene-Larsen, direktør ved Folkehelseinstituttet.

Han mener utredningen som ledet frem til beslutningen om å innføre HPV-vaksinen i programmet har vært grundig og god.

Men man vet ikke alt, sier han og skisserer flere usikkerhetsmomenter:

  • Hva blir effekten av å innføre vaksinen i programmet?
  • Hvor lenge vil effekten av vaksinen vare? Blir det behov for booster-doser?
  • Hva blir den endelige regningen? (Avhenger av behov for booster-doser.)
  • Langtidsbivirkninger? (40 millioner doser er gitt så langt, men vet ikke langtidseffektene.)
  • Kan andre virusstammer ta over?
  • Er vaksinen like effektiv hos 12-åringer som hos 16-23-åringer?
  • Beskytter den mot kreft?

- Vaksinen beskytter mot viruset og forstadier av kreft, men det vil ta 20-30 år før man ser nedgang i krefttilfeller. Det er en usikkerhet vi må leve med, sier Stene-Larsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Skal vi vente 15-20 år til vi vet mer. Eller skal vi si at 20-25 liv går tapt for hvert år vi venter?

Professor Ole-Erik Iversen ved Kvinneklinikken Haukeland universitetssykehus, frykter også for konsekvensene av ikke å innføre vaksinen nå. Han viser blant annet til at man de senere årene har sett en stor økning i antall tilfeller av HPV-smitte.

- Kan vi snakke om en HPV-epidemi? Ja. Kanskje får vi en tilsvarende kreftepidemi om 20-30 år hvis vi ikke innfører vaksinen. Etikk er viktig, men det er mindre etisk ikke å vaksinere, sier Iversen.

- Altfor sent

Også avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Hans Petter Aarseth, mener prosessen har vært bred og åpen og at alle problemstillingene som nå igjen bringes på banen, har vært vurdert tidligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Debatt på usaklig grunnlag er med på å skape frykt som kan redusere oppslutningen om vaksineringen, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han får støtte av Rolf Kirschner leder i Norsk gynekologisk forening:

- Denne debatten hadde vi for to-tre år siden. Det er altfor sent å komme på banen nå. Vi har ventet i ett år på godkjenning og synes ikke denne debatten tilfører noe nytt, annet enn angst, sier han til ABC Nyheter etter møtet.

Leder for Bioteknologinemnda, Lars Ødegård, mener onsdagens møte var viktig:

- Jeg er fornøyd med det faktum at dagen har bevist at det er stor vilje til og stort behov for diskusjon. Det viser at prosessen trenger mer tid og en bredere utredning, sier han til ABC Nyheter.

- Kritikerne mener dere har kommet for sent på banen. Forstår du den innvendingen?

- Nei, verken ettertanke, ny innsikt eller etterlysning av større involvering har utløpsdato.

- De som er redde for debatten nå er de som har svake argumenter, sier Lars Ødegård.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre synspunkter fra møtet:

Jusprofessor Lucy Smith, Universitetet i Oslo, uttalte seg om samtykkekompetanse og belyste behovet for god informasjon for at samtykke fra foreldre og barn skal ha reelt innhold. Hun påpekte viktigheten av at barna selv blir hørt.

Loveleen Brenna, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen, anbefaler utsettelse av vaksineringen og etterlyste tilpasset informasjon som når ut til mangfoldet av foreldre og barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Immunolog professor Per Brandtzæg, ved Rikshospitalet, mener man trenger mer informasjon om vaksinering mot slimhinnevirus, og støtter at innføring av vaksinene utsettes.

Gro Ramsten Wesenberg, direktør Statens legemiddelverk, mener man vet «ganske mye om sikkerheten av vaksinene», da det allerede er gitt 40 millioner doser. Mener at man ved å utsette ett år antagelig ikke har noen ny kunnskap om effekt eller sikkerhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjerstin Møllebakken, Landsgruppen av helsesøstre, mener det er et stort informasjonsbehov både til helsesøstre og publikum (jentene som skal vaksineres og foreldrene), men ønsker ikke utsetting av vaksinering.

Hva mener du? Bør man vente med å innføre HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet? Skriv din kommentar under.