Meny

- Første gang siden 2. verdenskrig

Tusenvis av demonstranter støtte onsdag sammen med politiet i London mens verdensledere kranglet om hvordan den globale økonomiske krisen skal håndteres. (Foto: Scanpix / AFP)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For første gang siden andre verdenskrig kan verdens samlede økonomi krympe, advarer Verdensbanken. – Systemsvikt, sier fagbevegelsen.

Seksjonsleder i LOs Europaseksjon André Nerheim. Foto: LO.Seksjonsleder i LOs Europaseksjon André Nerheim. Foto: LO.

Torsdag begynner G20-toppmøtet i London.

- Vi forventer at den økonomiske veksten på verdensbasis vil minske med 1,7 prosent i 2009. Dette vil være første gang siden 2. verdenskrig at vi ser en global negativ vekst, sier pressetalsmann i Verdensbanken, Jakob Kopperud, til ABC Nyheter.

G20 er en uformell klubb for verdens 20 største økonomier. Den verdensomspennende finanskrisa tårner over møtet, og allerede tidligere i uka var krangelen om hvordan verden best skal ro seg ut av krisa i full gang.

Verdensbanken spår en seks prosents reduksjon i verdenshandelen, noe som er det største fallet på 80 år. Likevel mener Kopperud det kan være grunn til håp for neste år;

- Vi forventer at trenden vil snu i 2010, med svak økonomisk vekst, sier han.

I utviklingsland regner Verdensbanken med at den økonomiske veksten i år vil falle til 2,1 prosent i 2009, fra 5,8 prosent i 2008.

- Det vi ser er at den finansielle krisen har blitt en økonomisk krise. Det har en sterk innvirkning for de fattige landene, som er de viktigste for oss i Verdensbanken. Vi ser at fattige land blir rammet av nedgang i utenlandske investeringer, nedgang i eksportinntekter, og nedgang i overføringene fra emigranter, såkalte «remittances». I tillegg er vi i Verdensbanken bekymret for at de fattigste landene kan rammes av en eventuell nedgang i bistand, sier Kopperud.

Verdensbanken anslår at 53 millioner mennesker i utviklingsland vil bli skjøvet under fattigdomsgrensen (det vil si at de har mindre enn 8,4 kroner å leve for per dag) som følge av den økonomiske krisen.

Her kan du lese Verdensbankens rapport «Global Economic Prospects».


- Konsekvensene av krisen i de fattigste landene vil også påvirke resten av det globale økonomiske systemet, og bidra til at hele verdenshandelen bremses ned, sier Kopperud.

Hissige gemytter

Verdensbanken har som mottiltak blant annet tatt til orde for et «Sårbarhetsfond», som skal sikre mikrofinansinstitusjoner i fattige land fortsatt tilgang på kreditter.

- Ideen er at rike land setter til side 0,7 prosent av sine stimulansepakker til utviklingsbistand, det være seg gjennom FN, Verdensbanken, frivillige organisasjoner eller andre kanaler, sier Kopperud.

- Vi søker å motvirke den kredittørken vi nå ser i det internasjonale handelssystemet: Importører som vil kjøpe varer fra et land for så å selge dem videre til kjøpere i andre land finner det nå mye vanskeligere å få kortsiktige lån hos sine banker for å foreta sine kjøp. Produsentene får ikke solgt varene sine, og dermed omgjøres den finansielle krisen (mangel på kreditt) til en økonomisk krise, sier Kopperud.

Gemyttene har vært hissige i forkant av torsdagens toppmøte. Frankrikes president Nicolas Sarkozy har truet med å forlate møtet dersom forslag om reform av finanssystemet, og det å slå ned på skatteparadis og bonusordninger i næringslivet, blir vedtatt.

USAs president Barack Obama og Storbritannias statsminister Gordon Brown forsøker å skape enhet på møtet. Onsdag søkte de å tone ned konfliktene mellom deltakerne, men presidenten var klar i sin tale:

- Dette er utvilsomt den mest alvorlige økonomiske krisen siden 2. verdenskrig, og verdensøkonomien er nå så tett sammenvevd at vi bare kan møte denne utfordringen sammen, sa han.

Også på gatene i London var stemningen spent i forkant av møtet. Tusenvis av demonstranter hadde samlet seg i byens finansdistrikt, og det kom til flere sammenstøt mellom demonstranter og politi.

- Må endre styresettet

Den norske fagbevegelsen LO har sammen med en rekke andre internasjonale fagbevegelser forberedt seg lenge med krav til G20-møtet torsdag.

- Kravene er enkle, men likevel svært omfattende. Det dreier seg om å sørge for bærekraftig utvikling innen finans, klima, i kampen mot fattigdom, og å etablere et nytt økonomisk system der man går inn og ser på hvordan Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), samt Verdensbanken fungerer, sier lederen i LOs Europaseksjon, André Nerheim, til ABC Nyheter.

- Det dreier seg om å etablere et nytt system for økonomisk styresett som involverer reform av de globale finansinstitusjonene og har mer fokus på arbeidet til ILO, FNs arbeidstakerorganisasjon, sier Nerheim.

- Krisa dreier seg om systemsvikt, her er det noe grunnleggende galt med systemet. Dette har fagbevegelsen vært klare på ganske lenge, sier han.

Nerheim mener man internasjonalt allerede kan se eksempler på det han kaller «brutalisering av arbeidslivet» som følge av krisa.

- Unge stiller bakerst i køen, likestillingstiltak blir reversert, HMS-tiltak blir nedprioritert, pensjoner kuttet, lønninger senket. Skal man komme ut av denne krisa må man ha fokus på den gode dialogen mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene, sier han.

- Heldigvis har vi her til lands en god dialog mellom myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiversiden, men faren for brutalisering ligger der definitivt. Jeg var i Romania og Bulgaria og forrige uke, og tro meg, det står ikke bra til der, sier Nerheim.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus