Umaskert feber

Karin Dreijer Andersson gjemmer seg bak masker når hun opptrer. Foto: Johan Renck (promo)
Karin Dreijer Andersson gjemmer seg bak masker når hun opptrer. Foto: Johan Renck (promo)

<pKritikeryndling Fever Ray synes illegal nedlasting på nettet er en uting. - Det er et anarki som herjer der ute. Hvordan skal en låtskriver få betalt, spør hun.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Inne i teppet skjuler Karin Dreijer Andersson seg. Foto: Johan RenckInne i teppet skjuler Karin Dreijer Andersson seg. Foto: Johan Renck

Sveriges nye yndling platedebuterte i forrige uke med det kritikerroste og selvtitulerte albumet «Fever Ray».

Vi traff henne samme kveld som Fever Ray gjorde sin aller første konsert, forrige uke.

Det er nesten overraskende å se Karin Dreijer Andersson, som hun egentlig heter, uten noen form for maske eller ansiktsmaling, som hun vanligvis gjemmer seg bak.

Hun fremstår som blek og noe tilbaketrukket, og legger ikke skjul på at hun har premierenerver.

- Konserten i kveld er den første jeg gjør med Fever Ray, noensinne, så litt spent er jeg nok. Men jeg satser på at det skal gå bra, understreker Karin.

Den svenske 33 åringen, som tidligere har hatt stor suksess som den ene halvdelen av duoen The Knife, forteller at hun er opptatt av at konsertene skal være en like stor visuell opplevelse som musikken.

- Musikken skal fungere som et bakteppe rundt de visuelle lys- og lasereffektene. Andreas Nilssons scenekoreografi forsøker å lokke frem en subjektiv følelse, understreker hun i forkant av debutkonserten.

Ville jobbe på egenhånd

Karin utgjør som nevnt den ene halvparten av kritiker- og publikumsfavorittduoen The Knife, hvor hun spiller sammen med broren Olof Dreijer. Tidligere i karrièren har hun også vært med i gruppene Virginia og Honey Is Cool.

Uten broder Olof, står hun mer eller mindre alene bak Fever Ray, selv om hun har hyret inn både musikere og andre aktører til prosjektet sitt.

- Etter at jeg og Olof hadde jobbet sammen i veldig mange år følte jeg tiden var moden for å jobbe med musikk på egenhånd. Jeg har brukt åtte måneder på å skrive låter, og har jobbet med tre forskjellige produsenter for å finne frem til riktig lydbilde og instrumentering, noe jeg håper gjenspeiler seg på albumet. Til sammen tok jobben et års tid.

Dreijer Andersson mener selv at Fever Ray er en form for videreføring av The Knife. Men hun forteller at hun likevel startet med blanke ark.

- Det er bygget på mine egne premisser. Fever Ray er en slags videreføring av The Knife, men som går i en litt annen retning. Jeg hører ikke noe særlig på ting jeg har gjort før egentlig. Konsentrasjonen er på det jeg holder på med nå. Jeg forsøker å finne mitt eget tempo - et tempo som jeg føler meg hjemme i.

Tilbake til start

- Det er som å rykke tilbake til start, som da jeg begynte å jobbe med musikk. Før 1994 skrev jeg all musikken min selv og jobbet stort sett alene med låtene mine. Det føles litt sånn nå, å få jobbe med det jeg selv finner interessant uten at andres påvirking trekker for langt inn.

Karin Dreijer, som er hennes pikenavn, har også stilt opp som vokalist for Röyksopp ved flere anledninger. Allerede i 2005 sang hun på «What Else Is There?», førstesingelen fra duoens forrige album, og nå gjør hun seg igjen bemerket hos dem igjen ved å bidra med vokal i to spor på det rykende ferske albumet «Junior».

Allerede i desember ga Dreijer ut singelen «If I Had A Heart», som en forsmak på hennes egen album.

- Jeg mente at denne låten kunne være en bra introduksjon til albumet. Den fortalte litt om publikum kunne forvente seg av albumet. Den andre singelen («When I Grow Up», som kom tidligere denne måneden, red.anm.) peker litt mer på det rytmiske aspektet i uttrykket på platen, mener hun.

Karin avslører at hun under en viss tidsperiode er veldig konsentrert og fokusert når hun jobber med musikken sin.

- Jeg jobber utelukkende med ideer som finnes inne i hodet mitt. Jeg blir inspirert av alt jeg ser og hører rundt meg og jeg forsøker å filtrere ut detaljer som jeg kan bringe med meg inn i låtene.

Film fremfor musikk

Kommer tilbake til sommeren. Foto: Elin Berge (promo)Kommer tilbake til sommeren. Foto: Elin Berge (promo)

Karin Dreijer Andersson hevder at hun er mer opptatt av film enn musikk, og at hun ønsker å formidle noe som føles filmatisk i musikken sin.

- Jeg lar meg ikke inspirere så mye av musikk, men film derimot, sier hun med et lunt smil.

- Lange scener, langsomt tempo..., hun tygger litt på ordene før hun fortsetter: - Der det er mye luft mellom hendelsene. Det er sånt jeg gjerne vil høre i musikken.

- Jeg har ellers hørt en del på Tomahawk og albumet «Anonymous» som kom for noen år tilbake. Gjennom denne platen ble jeg inspirert av indianerkulturen, og forsøker selv å lokke frem en slags urfølelse, noe malende og monotont, i musikken jeg selv skaper.

Karin kan ha rett i det, for er det én følelse som setter seg etter en runde med «Fever Ray» over anlegget, så er det nettopp dette mystiske, malende og nesten litt skumle dramatiske. Hun har imidlertid valgt å holde seg til musikken. Dette med film overlater hun til andre.

- Selv om jeg lar meg inspirere av det, så har jeg likevel aldri jobbet med film. Det virker både tidkrevende og dyrt. Men jeg synes det er moro å jobbe med musikkvideoer, men de er det jo ikke jeg som lager, selv om jeg har ideer som jeg ønsker at de som får i oppdrag å lage video skal forholde seg til. Likevel synes jeg det er viktigst at regissørene utvikler egne ideer uten at de nødvendigvis må følge meg og mine tanker rundt dette.

Filmbransjen mener hun er et parallelt univers til musikkbransjen, og i likhet med musikere som sliter med å kunne leve av musikken sin, settes også de som driver med film til jobber som ikke nødvendigvis lokker frem det mest kreative hos dem.

- De fleste regissører i dag jobber en del med reklamefilm, noe som kan påvirke deres kunstneriske verk om de får anledning til å jobbe med andre ting. Det er farlig å blande disse rollene. Det vesentligste med mine musikkvideoer er ikke at den nødvendigvis skal selge produktet, men synes iblant at det er en utfordring å få regissørene til å ikke tenke i de baner.

Andre forhold

Da Karin begynte med musikk på begynnelsen av 90-tallet var forholdene noe helt annet enn i dag. Etter at Internett gjorde sin entré et par år senere, har dette fått folk til å forholde seg til musikk på en annen måte, mener hun.

- Det har fått folk til å finne frem til musikk på en helt annen måte enn før, ved ikke å la seg styre av de kommersielle kreftene i samme grad som tidligere, men heller søke opp ting på nettet på egen hånd. Det var veldig annerledes å jobbe med musikk da jeg startet opp.

Nedlasting og problematikken med ulovlig fildeling gjennom nettsteder som Pirate Bay, har hun delte meninger om.

Ikler seg maske elle rmaler ansiktet før hun møter publikum. Foto: Johan RenckIkler seg maske elle rmaler ansiktet før hun møter publikum. Foto: Johan Renck

- Jeg liker virkelig det fysiske produktet, liker å lese tekstene i coverheftet og sånne ting, men i dag er det selvsagt at musikken også må finnes digitalt. Den illegale nedlastingen er det imidlertid vanskelig å overse. For hvordan skal en låtskriver få betalt åndsverket sitt egentlig?

- Jeg selger jo ikke akkurat klær. Jeg er mer avhengig av å turnere enn før, det merker man som artist. Til sammenligning kan jo ikke jeg gå i klesbutikken for å bare plukke med meg plagg til meg og mine barn, liksom. Sånn oppleves det faktisk når folk laster ned musikken min uten at jeg får betalt for det. Det er et anarki som herjer der ute, så problemet med nedlasting er ikke løst ennå.

Karin Dreijer Andersson er usikker på hvor mye ting har endret seg siden The Knife kom med albumet («Silent Shout») i 2006.

- Forrige gang jeg ga ut plate var det faktisk mer lønnsomt å selge plater enn å turnere, men jeg er ikke sikker på om det er sånn i dag. Dette er jo tre år siden, og mye har skjedd siden da.

Ønsker det fysiske produktet

Likevel tror hun at folk som virkelig bryr seg om og liker musikk fremdeles vil kjøpe det fysiske produktet i form av plater på CD eller vinyl.

- Selv samler jeg ikke for tiden, men det er først og fremst fordi jeg ikke har plass hjemme. Men det blir likevel handlet inn en del film, ler hun.

Tiden vil vise hva som skjer. Nå er det på tide med lydsjekk, og Karin Dreijer Andersson gjør seg klar for å se nærmere på forholdene i etasjen under som huser Parkteatret scene. Hun medgir at hun gleder seg stort til å spille, og har bare en liten kommentar til alle som ikke fikk sikret seg billett til debutkonserten:

- Kom til Øya i sommer!

(Fever Ray kommer altså tilbake til hovedstaden og er altså bekreftet til Øyafestivalen og spiller i Middelalderparken i august.)

Personvernpolicy