- Tørke farligere enn terror og krig

ALVORLIG: Den humanitære situasjonen er svært alvorlig. Jenta på bildet har hentet vann på et utdelingspunkt. Foto: Scanpix.
ALVORLIG: Den humanitære situasjonen er svært alvorlig. Jenta på bildet har hentet vann på et utdelingspunkt. Foto: Scanpix.

<pUtenriksdepartementet vil kutte i nødhjelpen til Afghanistan samtidig med at landet opplever en svært alvorlig tørke.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 2008 økte den norske sivile bistanden til Afghanistan til 750 millioner kroner. En god del av disse pengene gikk rett til norske nødhjelpsorganisasjoner som Flyktninghjelpen. Nå, i 2009, vil utenriksdepartementet redefinere bruken av norske penger i det krigsherjede landet og satser på et økt fokus på langsiktig utvikling.

Det reagerer hjelpeorganisasjonene på. Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmussen mener utenriksdepartementet gjør feil når de nå kutter i den akutte hjelpen.

- De humanitære behovene i Afghanistan er forferdelig store. Istedenfor å kutte bør bistanden øke, sier Elisabeth Rasmussen i Flyktninghjelpen til NRK.

- Spesiell situasjon

Utenriksdepartementet mener situasjonen for 2008 var spesiell av to grunner. For det første var vinteren spesielt hard, og medførte et enormt behov for øyeblikkelig hjelp. Den andre grunnen var at man sommeren 2007 på Afghanistan-konferansen i London besluttet å øke bistanden ekstraordinært mye, og at man dermed ikke kunne oppfylle målet om at to tredjedeler av bistanden skulle gå til langsiktig utvikling. Utenriksdepartementet har også uttrykt vilje til at så mye av bistanden som mulig skal gå gjennom FN.

- Vi viderefører norsk støtte til viktige humanitære program blant annet til FNs organisasjoner og Flyktninghjelpen. Samtidig vil vi bygge kapasitet og utvikle landsbyer slik at folk i Afghanistan skal dyrke maten selv, sier Bjørn Jahnsen, kommunikasjonssjef i utenriksdepartementet.

Han peker også på at FN har poengtert behovet for landsbyutvikling og landbruk i det afghanske samfunnet som en av de viktigste oppgavene for det internasjonale samfunnet. Afghanistan har lenge hatt store utfordringer i forhold til styresett, menneskerettigheter, vei, irrigasjon og andre livsnødvendigheter for å bygge opp igjen landet.

Halvveis riktig

Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken ved Prio mener utenriksdepartementet bare har halvveis rett i sin analyse. Selv om vinteren 2008 var spesielt hard, med 1800 tapte menneskeliv som følge, mener han situasjonen ikke er spesielt mye bedre nå, og at man definitivt har et stort behov for umiddelbar hjelp. Han mener også at man skal huske på at for Flyktninghjelpen så vil et slikt kutt bety store tapte inntekter, noe som også kan være et motiv for å kritisere utenriksdepartementet.

- Det er uansett et stort problem at det gis for lite penger fra det internasjonale samfunnet til nødhjelp. Blant annet har FNs spesialutsending, Kai Eide, gjentatt dette flere ganger. Nå er det en svært alvorlig tørke i deler av landet, så noen steder er den humanitære krisen betraktelig verre enn for et år siden. Enkelte steder er tørken en større trussel enn krig og terror, sier Berg Harpviken til ABC Nyheter.

Det er en vurdering som ikke nødvendigvis deles av utenriksdepartementet.

- Dette er bare delvis riktig. FNs Humanitære handlingsplan for Afghanistan er en av de best finansierte så langt i år med over 40% av behovet på 604 millioner USD. Appellen er også en av de største og Norge vil støtte denne med 20 millioner. Den humanitære situasjonen er alvorlig , men som bl.a. Kai Eide har antydet i Sikkerhetsrådet kan en bedre innhøsting våren 2009 avhjelpe noe, sier Jahnsen.

Ba om 604 millioner dollar

Krisen er så alvorlig at FN nylig ba om 604 millioner dollar i ekstraordinære midler til øyeblikkelig hjelp for afghanere som er rammet av akutt matmangel og tørke.

Berg Harpviken understreker at han ikke vil sammenligne krisen som følge av vinteren i 2008 med krisen årets tørke medfører, men at situasjonen i deler av landet er mer alvorlig enn på lenge.

Han merker seg også at det i utenriksdepartementets uttalelser ligger en indikasjon på det ikke forelå klare planer for anvendelsen når man økte bistanden med 250 millioner fra 2007 til 2008.

- Det virke som det har vært et tilfelle av å putte kjerra foran hesten, sier han.

Personvernpolicy