Vi er alle mulige å spore

Det blir stadig vekk lettere å overvåke borgerne. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Det blir stadig vekk lettere å overvåke borgerne. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pVi må få begrensninger i den utstrakte bruken av automatisk registrering, skriver Michael Tetzschner i Personvernkommisjonen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Om kronikkforfatteren

Michael Tetzschner, stortingskandidat, medlem av Personvernkommisjonen og leder Oslo Høyre.

Etter fremleggelsen av Personvernkommisjonens innstilling (NOU 2009 :1) har enkelte i pressen utlagt det slik at fordi jeg i kommisjonen er kritisk til offentliggjøring av skattelister på nettet, også vil hindre innsyn i skattelistene. Det er en feiltolkning.

Jeg er fortsatt en klar tilhenger av at personer eller medier som mener de har behov for det, skal kunne møte opp på det lokale skattekontor og få innsyn i skattelistene der. Men jeg ønsker å begrense dagens omfattende adgang til disse listene for å hindre misbruk og kikkermentalitet.

Vi er alle mulige å spore

Det er alt for lett å overse den omfattende overvåkningen hver enkelt av oss er utsatt for i dag. Det kan være fra overvåkingskameraer som er utplassert på de fleste offentlige steder som flyplasser, jernbanestasjoner, kjøpesentre, i butikker, i butikkgater, ved trafikknutepunkter, i kollektive transportmidler, ved bomringer og for fartskontroller.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller det kan være når vi trekker bankkortet, surfer på nettet, sender e-post, benytter mobil eller fasttelefon, bruker elektroniske systemer for betaling for kollektivtrafikk og passering av bomringer, med mer. Og disse sporene fra alle slags daglige handlinger kan i høy grad misbrukes.

Ny teknologi kan true personvernet

På det teknologiske området anbefaler derfor kommisjonen større oppmerksomhet rettet mot teknologiutvikling, slik at det blir lettere å fange opp både personvernfremmende teknologier og teknologi som truer personvernet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommisjonen anbefaler for eksempel at det så langt råd er legges til rette for sporfrie alternativer ved betaling og bruk av transporttjenester. Og ved introduksjon av ny teknologi i samfunnet bør som hovedregel teknologiens innvirkning på personvernet utredes på lik linje med teknologiens innvirkning på miljø og økonomi. |

Ny teknologi bidrar ofte til å svekke personvernet, fordi overvåkning på alle mulige områder blir stadig enklere og rimeligere å gjennomføre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som Personvernkommisjonen sier "Personvernet er sårbart mellom annet fordi det lett kan bli byttet bort i økonomiske eller praktiske fordeler for den som for eksempel ønsker å ta i bruk en ny tjeneste, tilsynelatende uten en grundig vurdering av at det øker registreringen av personopplysninger og av hvilke utfordringer dette kan ha for personvernet".

Vi må få begrensninger i den utstrakte bruken av automatisk registrering. Og all registrering, også via produkter, må synliggjøres for folk flest.

Sikre barn og unge

Det er alt for lett å overse den omfattende overvåkningen hver enkelt av oss er utsatt for i dag. Personvernkommisjonen kommer med en rekke forslag til tiltak, blant annet om en personvernansvarlig i skolen, ikke minst for å sikre barn og unges rettsikkerhet og personvern i forbindelse med bruk av moderne informasjonsteknologi som Internett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommisjonen foreslår også at det utredes nærmere om nettpublisering av personopplysninger om barn og unge bør ilegges restriksjoner, slik at samtykke etter personopplysningsloven § 8 (eventuelt § 9) ikke utgjør et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utlegging av alle slags personlige opplysninger og bilder på det populære nettsamfunnet Facebook og nettstedet YouTube, og lignende sosiale nettverkstjenester bare forsterker dette behovet. For unge mennesker er det å publisere bilder og opplysninger om seg selv eller andre blitt en naturlig del av måten å kommunisere på. Men nettet er ikke bare en arena for sosialisering, nettverksbygging og meningsytring, men også for konfliktskaping, ryktespredning, trusler og mobbing som kan påvirke negativt og skade barn og ungdom.

Privatliv og ytringsfrihet forutsetter hverandre gjensidig. Derfor har jeg i et tidligere innlegg i Aftenposten 13. januar mellom mye annet påpekt at også derfor bør retten til privatliv grunnlovsfestes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Styrke personvernet i forhold til mediene

Kommisjonen påpeker at forholdet mellom to sentrale verdier; personvern og ytringsfrihet, ofte står sentralt i debatten om hvordan mediene fungerer i vårt samfunn. I noen situasjoner kan ytringsfriheten være i konflikt med personvernet. I andre tilfeller er ytringsfriheten en forutsetning for personvernet.

Forholdet mellom to sentrale verdier; personvern og ytringsfrihet, ofte står sentralt i debatten om hvordan mediene fungerer i vårt samfunn. Personvernkommisjonen fremhever flere forslag til tiltak med sikte på å styrke personvernet i forhold til mediene. Blant dem er en egen medieansvarslov som bør omfatte alle media, og klargjøre hvem som er ansvarlig i media som er uten redaktør. Personvernkommisjonen foreslår at man i forbindelse med den kommende revisjonen av åndsverkloven vurderer hvordan bestemmelsen i åndsverkloven om retten til eget bilde er å forstå i forhold til øvrige lovbestemmelser og avveiningen mellom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 og 10.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


Kommisjonen foreslår også at fri rettshjelpordningen utvides til å omfatte saker mot mediene. Svært mange mennesker er avskåret fra å få domstolsbeksyttelse mot overgrep fra mediene fordi de ikke har ressurser til å gå til retten og der utkjempe en langvarig kamp. Fri rettshjelp vil kunne avhjelpe noe av den ulike ressursfordelingen mellom enkeltmennesker og mediene.

Personvernkommisjonen tar også opp at det opprettes en tjeneste, slettehjelp, som kan bistå dem som får sitt personvern krenket på Internett. Denne tjenesten skal ha som oppgave å identifisere og oppnå kontakt med den som er ansvarlig for publiseringen og bistå ved bruk av selvbetjente slettetjenester.

Det er nå vesentlig at kommisjonens innstilling ikke bare blir lagt i en skuff, men resulterer i politisk handling. I første rekke fra Regjeringen.