Det totale kaos

Katzenjammer var ett av flere norske band som fikk anledning til å vise seg frem under årets SXSW. Foto: Marcus Ramberg (arkiv)
Katzenjammer var ett av flere norske band som fikk anledning til å vise seg frem under årets SXSW. Foto: Marcus Ramberg (arkiv)

<pDen 23. utgaven av South by South West er historie.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter/Austin, Texas) Det er tidlig mandag morra på Jo's Café på South Congress i Austin. Søplebilene tømmer containerne med etterlatenskaper etter den 23. utgaven av musikkkonferansen/festivalen South by South West.

Parkeringsplassen der tusenvis av mennesker i fem dager har kunnet nyte livemusikk fra kaféens egen scene, er tom, borsett fra et par karer som demonterer scenen. Livet vender tilbake til normalen i byen som kaller seg The Live Music Capital of the World. Sett gjennom en musikkfans øyne er hverdagslivet i Austin likevel langt fra normalt. De fleste dagene i uka kan du velge på mellom 30 og 50 forskjellige musikkopplevelser.

Lot som de var et norsk undergrunnsband for å promotere «Guitar Hero». Foto: Ross Halfin (Universal Music Group)Lot som de var et norsk undergrunnsband for å promotere «Guitar Hero». Foto: Ross Halfin (Universal Music Group)

Men denne siste uka har vært spesiell. Musikken har dundret fra over 300 scener, hvorav «bare» 84 har vært offisielle SXSW-scener. Rundt femti tusen mennesker har pakket de fleste av disse spillestedene til kapasitet hver kveld fra onsdag til lørdag.

Pengemaskinen SXSW

Det estimeres at SXSW legger igjen over 100 millioner dollar i Austins økonomi. For øvrig en by som ikke er blant de hardest rammede i den amerikanske økonomiske nedturen. Her er det mange som jobber på universitetet og i offentlig administrasjon. I tillegg har man altså livemusikken, som ikke synes å være det folk kutter ned på i tøffe tider.

Men selv om eierne av SXSW er strålende fornøyd med det faktum at nedgangen på ti prosent påmeldte til musikkdelen av SXSW veies opp av økende deltakelse på film- og interaktivdelen, er det stadig flere som opplever at SXSW minner om Internett. Det totale kaos der størrelsen gjør at man ikke finner frem til noe som helst. Deler av downtown Austin har i flere dager vært en unntakstilstandssone der fremkommelighet og parkering har vært en betydelig hodepine. Selve episentret, Austins musikkgate, 6th Street, har ikke vært et sted det har vært spesielt hyggelig å oppholde seg på på kveldstid, om du ikke har vært rusa nok til å filtrere bort musikkkakafoni og trengsel.

Det er heller ikke lenger tvil om at SXSW har blitt like viktig for etablerte artister, som for de tusenvis av håpefulle som reiser fra hele verden med forhåpninger om å bli sett og hørt. Derfor dukket Metallica, Kanye West, Indigo Girls, Tori Amos og originalbesetningen av Jane's Addiction opp for å spille for samme hyre som alle andre: 250 dollar. Noen sier at stjernene kommer for å få si «hip-kort»-stemplet. Metallicas motiv for å levere et 80-minutters sett på 2 100-kapasitetsscenen til Stubb's Bar-B-Q var å promotere «Guitar Hero: Metallica». Visstnok på markedet i dag.

Grunn til ettertanke

Det er større grunn til å stille spørsmål ved kommersialiseringen av SXSW. Sponsorer står bak hundrevis av såkalte day-parties, der bare de «riktige» folkene slipper inn. At en Playboy-fest med Perez Hilton som vertskap er blant det mest omtalte av det som skjer, gir grunn til ettertanke.

Få denne mannen til Norge! Foto: Mick Rock (promo)Få denne mannen til Norge! Foto: Mick Rock (promo)

Underveis ble vi «offer» for heavy promotion fra lettkledde damer som pushet promotioneffekter for et av USAs største bryggerier. Det hadde neppe skjedd under «Det gamle SXSW».

Det er mange tilreisende med veteranstatus som mener at det ikke lenger er så interessant å forholde seg til hva som skjer på det offisielle programmet. At det er mer enn nok å ta av av musikkopplevelser, helt gratis, i marginene. Derfor kunne for eksempel norske Katzenjammer ta veien til Austin sist uke, uten å ha en showcase sanksjonert av SXSW-ledelsen, og fortsatt finne en rekke anledninger til å få vist seg frem.

Et navn som som stikker seg ut av mengden, som mange snakker om etter at støvet nå legger seg, er hjembyhelten Alejandro Escovedo. Han har dukket opp ved en rekke anledninger her, fra hyllestkonserten til Doug Sahm på onsdag til sitt eget party på Continental Club søndag kveld. På fredag avsluttet Escovedo på utescenen på Jo's Café med en konsert der han brakte med seg alle sine 16(!) backingmusikere og likevel hadde total kontroll.

Sterkeste noensinne?

Troverdige tilhørere hevder at denne konserten er noe av det sterkeste de har sett i Austin. Noensinne! Alejandro ga til beste sanger fra sitt siste album, «Real Animal» og pepret det hele med magiske versjoner av Rolling Stones «Sway» og Mott The Hooples «The Golden Age Of Rock'n'Roll».

En foreløpig topp i et år der alt endelig synes å gå Escovedos vei. For et år siden ble han plukket opp av Bruce Springsteens manager, Jon Landau, og, ikke overraskende, har hans stjerne vært stigende siden. Noen bør ha vett til å få ham til Norge.

Personvernpolicy