Krise på krise møter Solheim i Zimbabwe

TUR: Neste uke besøker Erik Solheim Zimbabwe. Foto: Scanpix.
TUR: Neste uke besøker Erik Solheim Zimbabwe. Foto: Scanpix.

<p– Situasjonen i Zimbabwe er ekstrem, sier utviklingsminister Erik Solheim. Mandag drar han til det herjede landet for ta krisene i øyesyn.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Zimbabwes politikk

* Landets hvite mindretallsregime erklærte seg uavhengig fra britisk kolonistyre i 1965. Dette rasistregimet ble avsatt i 1979, og landet fikk så svart flertallsstyre.

* Robert Mugabe, leder av frigjøringsbevegelsen ZANU, ble valgt til statsminister i 1980 og til president i 1987.

* I 2000 igangsatte Mugabe sin omstridte landreform, der jord ble tatt fra hvite farmere og gitt til svarte, ofte Mugabes støttespillere.

* Reformen satte ytterligere fart i landets økonomiske og politiske krise. Storbritannia og USA innførte sanksjoner.

* I 2002 ble Mugabe gjenvalgt i et valg mange mener var preget av omfattende juks.

* I 2005 fikk partiet ZANU-PF to tredeler av stemmene i et omstridt valg på ny nasjonalforsamling. Mugabe fikk dermed flertall for å opprette et Senat der han kan plassere sine støttespillere.

* I 2007 iverksatte Mugabe en operasjon om gjenopprettelse av orden, noe som resulterte i at hjemmene til 700.000 mennesker, i hovedsak fattige som støtter opposisjonen, ble revet.

* I mars 2008 vant lederen for opposisjonspartiet MDC Morgan Tsvangirai valget på ny president. Men valgkommisjonen bestemte at det skulle holdes en ny valgomgang. I volden som fulgte, besluttet Tsvangirai å trekke seg fra valget. Mugabe beholdt stillingen som president, men har etter sterkt regionalt og internasjonalt press har Mugabe og Tsvangirai gått med på å dele makten.

* 11. februar i år ble Tsvangirai ble tatt i ed som statsminister.

Verdens laveste levealder. Verdens høyeste andel foreldreløse barn. Skoler og sykehus er stengt, landbruket ligger brakk. To av tre zimbabwere er avhengige av matvarehjelp. Én av fire er hivsmittet.

Zimbabwes problemer er enorme.

I tillegg er det et farefullt politisk landskap Solheim nå skal bevege seg inn i. Selv om president Robert Mugabe og opposisjonsleder Morgan Tsvangirai fra Movement for Democratic Change (MDC) tilsynelatende har sluttet fred og blitt enige om å dele makten, er situasjonen uforutsigbar.

– Mange har vært kritiske til avtalen, som de mener innebærer en politisk risiko. De mener at Tsvangirai har fått for lite, sier Solheim til NTB.

Kan eksplodere

Avtalen har ikke ført til forandringer på bakken, mener eksperter NTB har snakket med. Fortsatt er det hæren og sikkerhetspolitiet som styrer landet. Siden disse institusjonene, som har stått bak vold, tortur og forsvinninger i årevis, fortsatt består, frykter flere at det vil bli nye hevnaksjoner og mer vold.

Både Solheim og andre giverland erkjenner problemet.

– Det viktigste Norge og andre land kan gjøre nå, er å bidra til å få samarbeidsregjeringen til å fungere. Hvis ikke folk ser at dette gir framgang, kan vi ende opp med en ny krise, advarer Solheim.

Avventende

– Jeg ber dere, venner av Zimbabwe, hjelp oss! tryglet Mugabe da samlingsregjeringen i forrige uke la fram en plan om gjenoppretting av økonomien.

Men giverlandene, med USA og EU i spissen, er tilbakeholdne. De vil se at økonomiske og politiske reformer, herunder ytringsfrihet, mediefrihet og løslatelse av politiske fanger, gjennomføres før bistanden gjenopptas.

Det spørs om Mugabes bursdagsfeiring nylig til 250.000 dollar, eller visepresident Joyce Mujurus forsøk på å selge gullbarrer for 90 millioner dollar til en britisk forretningsmann i februar, bidrar til å styrke tilliten.

Heller ikke Solheim har konkrete bistandsløfter med seg i bagasjen. Men Norge er blant de første landene som besøker Zimbabwe, noe som er et viktig politisk signal til det tidligere hovedsamarbeidslandet.

– Mange har gitt oss rådet: Sitt og vent. Men våre politiske instinkter går i helt motsatt retning. Vi vil bidra til å skape en plattform for at ting kan gå oppover igjen. Selv om det kan ende med at vi gjør ting galt, mener vi at det er riktig å prøve å bistå allerede nå, sier han.

Økonomisk kollaps

Det siste tiåret har Zimbabwe opplevd en av de verste økonomiske krisene som verden noen gang har sett. Mens resten av det sørlige Afrika hadde til dels sterk vekst fra årtusenskiftet, har veksten i Zimbabwe vært negativ helt siden 1999, skriver en gruppe zimbabwiske økonomer i en nylig utgitt FN-rapport.

En av hovedårsakene til kollapsen er den skyhøye arbeidsløsheten, som siden 2000 har vært på over 90 prosent.

En annen grunn er de enorme budsjettunderskuddene. I årevis har myndighetene brukt lån til å finansiere skole, helsevesen og andre offentlige oppgaver. Til slutt sprengte rentene alle budsjettrammer, og gjeldskrisen var et faktum.

Absurd inflasjon

Mugabe og hans regjering dempet likevel ikke det offentlige forbruket, og ga heller ikke avkall på sine egne luksusgoder. De lot i stedet sentralbankens seddelpresser gå glovarme. Dermed mistet pengene sin verdi, og hyperinflasjonen – den verste i historien – var et faktum.

Sist inflasjonen ble registrert, var den på 231 millioner prosent – over 26.000 prosent hver eneste time. Sagt med andre ord: En utbetalt månedslønn holdt knapt til en tannpirker når dagen var omme. Nå er bare amerikanske dollar og sørafrikanske rand gangbar valuta.

Den økonomiske krisen forsterker alle andre kriser i landet. Helsevesenet ligger med brukket rygg og mangler medisiner og utstyr til blant annet å håndtere koleraepidemien, som til nå har tatt minst 4.000 menneskeliv. I tillegg dør 2.500 personer hver uke av aids. (©NTB)

Personvernpolicy