Søndagsintervjuet:Kaptein Tourette

Pelle Sandstrak skriver med brutal ærlighet i sin selvbiografi. Selv sier han at det bare er 25 prosent av sannheten.
Pelle Sandstrak skriver med brutal ærlighet i sin selvbiografi. Selv sier han at det bare er 25 prosent av sannheten.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pPelle Sandstrak er mer enn en morsom fyr.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Pelle Sandstrak

Yrke: Forfatter, skuespiller, komiker

Tidligere jobber: Begravelsesagent, ambulansesjåfør, radiotekniker, marsipanplukker, baker, bonde, sykepleier og lagerarbeider.

Aktuell med: Selvbiografien «Mr Tourette og jeg».

Tourettes syndrom: En tilstand som karakteriseres av tics, som raske grimaser, bevegelser, rykninger, ofte i kombinasjon med lyder. Inneholder innslag av tvangstanker og hyperaktiv oppførsel.

- Det er noe umenneskelig ved å fly. Jeg tenker mye bedre i luften. Det er noe mystisk ved å sitte der oppe. Jeg tror det handler om den klisjeen ved frihet, sier Pelle Sandstrak.

En lun vårsol slår inn gjennom gjennom vinduene i Østbanehallen i Oslo der den blender ham.

Pelle Sandstrak snakker lett og springende, sjelden i fullstendige setninger, ofte med impulsive innskytelser. Mannen er energisk men han har en ro i bunnen.

- Boeing 474, de er fine. De har en fin design, fin form. Jeg liker runde former. Før så ville jeg bli pilot. Med touretten er man lydfølsom, harde lyder som knasking av gulrøtter og epler gjør vondt, men den stabile duren i flyet er fin. Så fortalte en pilot meg hvor kjedelig det er, timesvis med kaffedrikking mens flyet går på autopilot. Det er ikke for meg, sier Sandstrak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var komiker han ble, nå er han forfatter. Pelle har kledd seg i kapteinsjakke for markedsføringen av sin selvbiografi «Mr Tourettes og jeg». Han er opprømt over å bli intervjuet av ABC Nyheter, eller ABC news som han kaller det.

Han har bodd 25 år i Stockholm nå. Hele livet har Pelle Sandstrak levd med tourettes syndrom, men det var først som voksen at han ble bevisst på hva som feilet ham. Det har vært en dramatisk reise.

- Boken min er en historie med en lykkelig slutt. Derfor føler jeg at det er min plikt å fortelle den. Jeg ville si at alle har muligheten til et godt liv. Uansett hva slags problem man har i livet kan livet bli bedre, sier Sandstrak oppriktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppvekst

Pelle vokste opp i ei lita bygd i Trøndelag. Han var ikke helt vanlig. Stygge ord tvang seg frem, han gjorde grimaser og underlige ritualer. Hver gang et fly passerte himmelen over ham måtte han ta av seg skoene, stille seg mellom de, strekke opp armene og følge flyet med kroppen. Han var overbevist om at hvis han ikke utførte ritualet så ville flyet styrte. Det var et stort ansvar på unge skuldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De voksne forstod lite. Han ble sendt til psykologer som ikke kunne hjelpe. På skolen havnet han ofte i trøbbel. Der møtte han også læreren Anton.

- Han gikk inn i min magiske verden. Anton så med ørene og lyttet med øynene. Han var myndig og voksen, også hadde han alltid lakrispastiller i munnen. Anton var litt rock`n`roll selv om han var gammel, minnes Sandstrak.

«Flytt herfra, se noe annet. det finnes en helsikes mange ting å se, så mye å si ja til. Fortsett med det. Fortsett med det du kan.» var Antons oppfordring, og Pelle dro til Oslo.

Oslo i nedoverbakke

Der begynte han på lydskole, tok jobber som han mistet igjen. Pelle Sandstrak har blant annet vært ambulansesjåfør, radioprater og begravelsesagent. Han ble alltid sparket etter et par måndeder da sjefen eller kollegene begynte å legge merke til ritualene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg jobbet på bakeri. Bakeren ville ha 36 boller på hver plate, men 36 er ikke et bra tall, 39 er bedre eller 34. Bakeren likte ikke at jeg la 39 boller på brettet, derfor mistet jeg jobben, forteller Sandstrak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det handler om å være en anarkist innenfor rammer

Arbeidslivet gav han klaustrofobi.

- Frihet er utrolig viktig for meg. Uten frihet fungerer jeg ikke. Det handler om å være en anarkist innenfor rammer, sier Pelle.

Med de mislykkede jobbene ble tvangstankene verre. Han kunne bruke flere timer på å passere en dørstokk. Han sluttet å dusje. Det kunne ta seks timer å gå på do. Det var ikke tid til å gå på do, bestemte Pelle, så han begynte å gjøre fra seg i plastposer.

Mens han jobbet på en radiostasjon begynte han å selvmedisinere seg med narkotika. Pelle stjal penger for å kunne betale. Han kom inn på teaterskole i Gøteborg ved å spille Peer Gynt med uhemmet tourettes. Selv ikke Pelle selv visste om det var skuespill eller ikke. På vei hjem til Oslo fra audition ble han tatt for besittelse av stoff. Like før dette hadde han hørt en svensk lege på radioen snakke om tourettes. For første gang forstod Pelle at det som feilet han hadde et navn og at det var noen som kunne hjelpe ham. Ute av fengsel fant han legen fra radioen. Pelle ble erklært 97 prosent funksjonshemmet. De neste ti årene sank prosentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den normale

Nå er han frisk, så frisk som han blir i allefall.

- Så frisk som jeg vil bli, vektlegger Pelle Sandstrak.

Han har ikke noe ønske om å bli normal.

- Alle skal være så forbanna vanlige. Det er et problem syntes jeg. Folk er så A4. De er normale fra mandag til fredag, så skeier de ut i helgene, sier Pelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har en indre energi som jeg har lært meg å bruke. Det finnes en styrke og en svakhet i det å ha tourettes. Energien min er styrken. Jeg har alltid for mye å gjøre. Jeg burde slappe av mer. Jeg gleder meg til å førtidspensjonere meg.

Hva skal du gjøre da?

-Jeg skal mate fuglene!

I Sverige har han har bygd seg en karriere som komiker. Stand up showet «Mr Tourettes och jag» har gjort Pelle Sandstrak kjent over hele landet. Han liker ikke å være tilbake i Oslo. Byen vekker dårlige minner.

- Det er en skitby, sier han på norsk-svensk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er hardt å tenke på alle jeg har vært uærlig mot. Jeg levde et dobbeltliv mens jeg bodde her. Jeg løy mye. Det gav meg dårlig selvfølelse. Derfor forsøker jeg i dag å være ekstremt ærlig, sier Sandstrak.

Humor med kjærlighet

Tiden i Oslo er minimert til et par dager med intense intervju-program. Alle vil høre om det samme: De stygge ordene.

I populærkulturen har folk med Tourettes syndrom nærmest blitt gjort til maskoter. Plasser en mann med torettes i boka eller teaterstykket og folk ler.

- Det er slitsomt, sier Sandstrak. Bruk gjerne humor om tourette, men gjør det med kjærlighet.

- Om noen har kreft, så tillater ikke folk seg å le av det. Det er dårlig kreativitet med humor. Kan de ikke finne på noe annet å le av?

Noen vil påstå at Sandstrak kaster stein i glasshus. Han har jo selv laget et humorshow om tourettes. Hvordan kan han da bli irritert på de som ler av det?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er jo høyst kommersiell på min egen bekostning. Humoren er en del av det, men jeg forklarer også hvordan det er å ha tourettes. I Sverige kan jeg sitte på en bar eller en kafe og folk kommer bort og kaller meg Mr Tourette. Det er helt ok. For meg er humoren en slags overlevelses strategi. Jeg har også snakket med andre med sykdommen som mener at måten jeg gjør det på er helt ok. Bruk gjerne humor om tourette, men gjør det med kjærlighet. Du kan fortelle om det morsomme, men da må du også fortelle om det andre, det som er vondt, sier Sandstrak.