Vi er verden

<!--[if gte mso 9]><xml>  <w:WordDocument>   <w:View>Normal</w:View>   <w:Zoom>0</w:Zoom>   <w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>   <w:PunctuationKerning/>   <w:ValidateAgainstSchemas/>   <w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>   <w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>   <w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>   <w:Compatibility>    <w:BreakWrappedTables/>    <w:SnapToGridInCell/>    <w:WrapTextWithPunct/>    <w:UseAsianBreakRules/>    <w:DontGrowAutofit/>   </w:Compatibility>   <w:BrowserLevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel>  </w:WordDocument> </xml>&#60;![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>  <w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="156">  </w:LatentStyles> </xml>&#60;![endif]--><!--[if !mso]><div   classid="clsid:38481807-CA0E-42D2-BF39-B33AF135CC4D" id=ieooui></div> <style> st1\:*{behavior:url(#ieooui) } </style> &#60;![endif]--> <!--  /* Style Definitions */  p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal 	{mso-style-parent:""; 	margin:0cm; 	margin-bottom:.0001pt; 	mso-pagination:widow-orphan; 	font-size:11.0pt; 	font-family:Arial; 	mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; 	mso-bidi-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 	{size:595.3pt 841.9pt; 	margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; 	mso-header-margin:35.4pt; 	mso-footer-margin:35.4pt; 	mso-paper-source:0;} div.Section1 	{page:Section1;} --> <!--[if gte mso 10]> <style>  /* Style Definitions */  table.MsoNormalTable 	{mso-style-name:"Vanlig tabell"; 	mso-tstyle-rowband-size:0; 	mso-tstyle-colband-size:0; 	mso-style-noshow:yes; 	mso-style-parent:""; 	mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; 	mso-para-margin:0cm; 	mso-para-margin-bottom:.0001pt; 	mso-pagination:widow-orphan; 	font-size:10.0pt; 	font-family:"Times New Roman"; 	mso-ansi-language:#0400; 	mso-fareast-language:#0400; 	mso-bidi-language:#0400;} </style> &#60;![endif]-->  <p class="MsoNormal"><span>Quincy</span><span> på SXSW-festivalen i Austin 19. mars. Foto: AP Photo / Jack Plunkett / Scanpix.</span></p>
Quincy på SXSW-festivalen i Austin 19. mars. Foto: AP Photo / Jack Plunkett / Scanpix.

<pQuincy Jones (79), eller bare Q, grep sjansen her i Austin i går.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter, Austin, Texas): Under normale omstendigheter skal den såkalte key-note address, hovedtalen, vare i 75 minutter. Men musikklegenden hadde svært mye på hjertet og klokket inn på 150 minutter, altså to og en halv time.

Da hadde Jones gått i dypden på sitt omfattende virke, inkludert påstanden om at han hadde jobbet med 95 prosent av Amerikas musikkgiganter de siste 60 årene. Merkelig nok uten å fremstå som en skrytepave. Han brukte heller ikke spesielt mye tid på å snakke om sin mest kjente klient, Michael Jackson.

Kanskje ikke rart, siden Sony-sjefen Walter Yetnikof avslørte i sin selvbiografi for noen år siden at Jackson hadde ringt og bedt ham om å fjerne Jones navn fra produsentrollen på «Thriller». «He didn't do very musch...» pep Jackson til Yetnikof.

Jones vakte latter fra forsamlingen da han påsto at Jackson, som har passert femti, ikke kommer til å innrømme nettopp det før han er hundre.

Til slutt fikk «We Are The World»-sjefen et rom fullt av musikkbransjetøffinger til å reise seg, ta hverandre i hendene, love å elske hverandre og være bedre mennesker.

Hardkjør

Bedre menneske? Etter hvert som SXSW går sin gang, blir det nok en gang klart at behovet for i hvert fall en bedre kropp er påtrengende. Langdistansen fra syv om kvelden til to om natta på gjennomgående sementgulv koster. I går inntraff den rutinemessige «full tank»-opplevelsen, den som rammer en eller annen gang under denne galskapen. Da bein og ører slår seg sammen og oppfordrer en til en umiddelbar pause i lyttingen. Til å tilbringe en god stund i absolutt stillhet.

Det er imidlertid ingen oppsjon om du bor på Austin Motel. Musikken dundrer ut av alle kriker og kroker. Oftere enn ikke, er den av interessse. Som tradisjonen har blitt, avslutter Billy Joe Shaver torsdagens konserter på utescenen på Jo's Kafé, hundre meter i luftlinje fra ABC Nyheters hotelrom.

Shaver var i toppform, ikke minst sett i lys av at han er en honky tonk-mann som om ikke lenge må møte i retten for å ha skutt en mann (ikke med fatalt resultat) utenfor en bar i Waco, Texas. Shaver spilte i drøye to timer, og jeg ser ikke bort fra at han holdt spiriten oppe ved å tenke på at Bob Dylan synger om han på sitt kommende album; «I'm listening to Billy Joe Shaver».

Foto: Compadre Records (promo)Foto: Compadre Records (promo)

Mens ørene får noen timers hvile på Jo's Kafé (da later vi som vi ikke hører morgenrushet på South Congress), får vi tid til å reflektere over hva SXSW har utviklet seg til. Med fartstid tilbake til musikkseminaret barndom, på tidlig 90-tall, er det ett aspekt, ved siden av den generelle enormiteten, som skiller seg ut. Da jeg deltok på mine første SXSW dreide musikken seg i vesentlig grad om regionale artister, med deltakelse fra andre deler av USA og en og annen engelskmann.

52 nasjoner representert

I 2009 er situsjonen helt annerledes, nå er artister fra hele 52 nasjoner representert. Antallet ikke-amerikanske artister er opp, fra rundt hundre i 2000, til 594 i år. Det utgjør om lag en tredjedel av de offisielle showcasene!

Norge har 13 registrerte artister (blant annet Ida Marie, Datarock, Ungdomskulen og Grande) og sett i lys av Norges størrelse, er det en bemerkelsesverdig kontingent. Sverige har 17, Frankrike har 16, Tyskland har ti, mens Belgia og Sveits kun har fem og tre respektive. England, Wales og Skottland har 165 til sammen.

Denne utviklingen er på ingen måte tilfeldig. For ti år siden startet SXSW et målrettet arbeid mot det internasjonale markedet. Da ansatte festivalen den tidligere Rhino Records-medarbeideren Tracy Mann for å tromme opp både internasjonal presse og bransjeinteresse. Resultatet går å lese i blant annet den voksende norske deltakelsen, både på artistsiden og publikumsiden.

SXSW og Austin som musikk- og kulturby har en solid standing i våre hjemmelige bevissthet. Export Music Norway har med årene etablert et godt samarbeid med SXSW, selv om vi ikke ennå er på høyde med England og Canada, som har sine egne «ambassader» under seminaret.

Viser også frem sine norske band på SXSW. Foto: Paul A. Nordal (arkiv)Viser også frem sine norske band på SXSW. Foto: Paul A. Nordal (arkiv)

Under en liten lunsj blant norske SXSW-farere i går dukket ideen opp om ytterligere styrking av båndene mellom Norge og Texas-hovedstaden. Hva med å etablere egne musikerstipend med formål å sende norske musikere på opplæring i The Live Music Capital of the World? Vi kjenner godt til hvor viktig det har vært for gitaristene Vidar Busk og Kid Andersen (produsenten av den kritikerhyllede platen til Nora Noor) å gå læretid i tøff, amerikansk musikkvirkelighet. Mossegitaristen Lars Albrecht som er bosatt her, er allerede etablert på Austin-scenen.

Tett program

I ettermiddag stålsetter vi oss for å få med oss comebacket til supergruppa Arc Angels (med gitaristene Charlie Sexton og Doyle Bramhall III) på stor utekonsert ved elvebredden. Videre; The Felice Brothers, The Hold Steady, Black Joe Lewis & The Honeybears, Jon Langford And The Pine Valley Cosmonauts, Devo, Willie Nile, New York Dolls og nye The Dirt Drifters og Poison Arrows.

Det ryktes at Metallica stiller i egne, høye(?) personer til finalen i en Guitar Hero-konkurranse på utescenen på Stubb's. En time senere introduserer Little Steven bergenske Cocktail Slippers på klubben Red Eye Flye, rett over gaten. Der holder hans label, Wicked Cool Records, stand fra åtte til til to på natten.

Personvernpolicy