- Vi har betalt den høyeste prisen

Jens-Eirik Nergård (26) var godt i gang med sin doktorgrad i antropologi. Han giftet seg i oktober i fjor og hadde akkurat kjøpt seg sitt første hjem, da han plutselig døde i slutten av januar.

Jens-Eirik hadde slitt med tilbakevendende betennelser i bukspyttkjertelen og han hadde derfor vært inn og ut av sykehus siden han var 11 år gammel.

I et åpent brev til helseminister Bjarne Håkon Hanssen, som ble trykket i avisa Nordlys i går, er Jens-Eiriks far, Jens-Ivar Nergård, svært kritisk til den behandlingen sønnen fikk i helsevesenet. Kritikken er spesielt rettet mot Avdeling for gastroenterologisk kirurgi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

- Han fikk behandling som ikke bør forekomme, i et helsevesen som gjerne vil være et av de beste i klassen, sier Nergård til ABC Nyheter.

- Vi har betalt den høyeste prisen. Det å miste en unge, selv om han var begynt å bli ganske voksen og levde et voksent liv, er det det verste som kan skje et menneske.

- Det er naturstridig, absurd og ubeskrivelig smertefullt, fortsetter han.

Nergård forteller at hans hensikt med å gå offentlig ut med Jens-Eiriks historie, er å forhindre at andre opplever det samme:

- Foreldre ikke har råd til å betale en slik pris. De skal heller ikke behøve å betale den. Helsemyndighetene skal sørge for at slike ting ikke foregår i norske helsevesen, sier han.

«Den 29. januar i år døde min sønn Jens-Eirik brått og uventet. Han var en lovende ung forsker, musiker og skribent som bare ble 26. Dødsdagen avsluttet ikke bare et ungt og talentfullt liv - fylt av håp og fremtidsdrømmer. Den satte også sluttstrek for mange års kamp mot sykdom og en hjerterå konflikt med Avdeling for gastroenterologisk kirurgi (Gastrokirurgen) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Jens-Eiriks sykdomshistorie handler ikke bare om selve sykdommen, men om uklare ansvarsforhold i helsetjenesten, faglig prestisje og forskjeller mellom helseregioner i Norge,» skriver Nergård i brevet til helseministeren.

Les hele brevet her.

Ville ha en andrehåndsvurdering

Helt siden han var 11 år gammel var Jens-Eirik plaget av stadig tilbakevendende betennelser i bukspyttkjertelen. Den eneste behandlingen han fikk ved de mange innleggelsene var sterke smertestillende medisiner. Så skjedde ingenting før neste anfall. Totalt var det 15 eller 16 slike anfall, kanskje flere, ifølge faren.

Siste kjente anfall var i 2005, det var livstruende og førte til intensiv behandling og komplikasjoner i ettertid.

- Jens-Eirik var selv både tale- og skrivefør, og han ga klar beskjed om at han var misfornøyd med behandlingen. Han gjorde direktøren ved UNN oppmerksom på at han verken var fornøyd med eller likte behandlingen han fikk på avdelingen, sier Nergård.

Jens-Eirik ønsket en andrehåndsvurdering av sin sykdom ved Rikshospitalet i Oslo. Selv opplevde han det som at UNN ikke likte dette, forteller faren.

- Det ble en konflikt, og det gjorde sykdomsprosessen og behandlingsprosessen vanskelig. Min sønn var usikker på om det medisinske miljøet der var rett sted for ham å være på. Han ville gjerne til Rikshospitalet, men det viste seg vanskelig å få til, fortsetter han.

- Skampletter i norsk helsevesen

Nergård mener foreldre som har syke barn har lett for å stole på at sykehusene de kommer til er faglig oppdaterte, og at behandlingen barna deres får er den beste som er i helsetjenesten.

- Vi regner med at de får det beste tilbudet, og at det ikke er vilkårlighet. Det gikk altfor lang tid før jeg skjønte at det ikke er noen selvfølge. Det er antakelig stor variasjon på helsetilbudene – alt etter hvor du bor. Foreldre må ikke slå seg til ro med det første og beste. Det krever nesten at foreldre er godt orientert om hva slags tilbud som finnes.

- Det er veldig viktig at man vet det og at man ikke gir seg. Det er jo egentlig fritt sykehusvalg, men haken er at antagelig at de tunge medisinske miljøene på steder som Rikshospitalet og Radiumhospitalet er vanskelig å få innpass ved.

- Det med at hele befolkningen har tilgang til de beste helsetjenester eksisterer riktignok som en bestemmelse på papiret. I praksis er det mer komplisert enn som så, mener Nergård.

- Jeg har fått masse mailer og telefoner fra folk som kjenner seg igjen i den situasjonen jeg har gjort rede for. Det er derfor veldig viktig at det blir satt fokus på unødige skampletter i norsk helsevesen, sier han.

Går rettens vei

- Vil til bunns i hva som har skjedd. Vi skal jo leve videre ikke bare med sorg, men med selvbebreidelse. Gjorde vi nok?

- Vi var ganske pågående, det ble kanskje et av problemene, sier Nergård til ABC Nyheter.

Administrerende direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen, sier til Troms Folkeblad at han ikke vil gå inn og kommentere enkeltsaker.

- Det jeg kan si generelt er at UNN erkjenner retten til en andrehåndsvurdering, og dette er noe jeg er krystallklar på overfor mine ansatte.

Ingebrigtsen sier videre at hvis UNN har gjort en feil i dette tilfellet beklager han det, og at sykehuset stiller seg positiv til en eventuell Helsetilsyn-gjennomgang. Han opplyser også at UNN nå har en intern gjennomgang av saken.

I brevet til Bjarne Håkon Hanssen krever Nergård svar fra helseministeren på fire spørsmål (se faktaboks oppe til høyre). Helsedepartementet opplyser at Hanssen kommer til å svare på spørsmålene i løpet av de nærmeste dagene.

Les også: Helsetilsynet gransker UNN