Bonnie 'Prince' Billy gjør det igje. «Beware» er atter et helstøpt produkt signert veteranen. Foto: Jesse Fischler (promo).
Bonnie 'Prince' Billy: «Beware» (Palace/Domino/EMI)Kronprins Billy
<pBonnie 'Prince' Billy gjør det nesten igjen.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Beware»
Will Oldham er ute med sitt syvende soloalbum (hans 15. totalt) under sitt alter ego Bonnie 'Prince' Billy.
Med «Beware» ivaretar veteranen sitt rufsete americana-uttrykk gjennom mange år, samtidig som han tar et steg videre og forbi alternativveggen han stort sett alltid har skjult seg bak.
«Beware» er først og fremst et countryalbum signert Billy. Han benytter dernest velkjente singer/songwriter-grep for å danne en slags helhet i uttrykket som presenteres. Resultatet er ikke enestående, men holder til langt over målstreken.
En av de nye store
Dette kan forklares med at Bonnie 'Prince' Billy er en dreven musiker og artist. Hans mange bragder, under flere artistnavn, vitner om at mannen for alvor er i ferd med å sette seg som en av de virkelig store (om ikke den største?) aktørene innenfor sitt snevre musikalske felt. Han er kanskje ikke der oppe med Neil Young og Bob Dylan helt ennå, men blant sine samtidige begynner han å ta mer og mer plass som en av de viktigste aktørene i sin generasjon låtskrivere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNår det gjelder «Beware», så er dette en videreføring av hva Billy har gjort på sine to foregående soloalbum; «Wilding In The West» (2007) og «Lie Down In The Light» (2008), med klare linjer til fjorårets «Is It The Sea?» som han gjorde sammen med Harem Scarem og Alex Neilson. De alltid tilstedeværende skyggene fra den ti år gamle klassikeren «I See A Darkness», hvisker dessuten - som vanlig - nærmest ubemerket i kulissbuskene også bak denne produksjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUredd
Bonnie 'Prince' Billy er med andre ord en mann for sitt skjegg, men er på sitt nye album ikke redd for å vise til sine musikalske referansepunkter, og hvem han har tatt opp sin musikalske arv fra. Blant dem kan linjer til The Band og Neil Young nevnes. Begge navn som bidrar til å gjøre Billy hakket mindre alternativ enn før, selv om vi på ingen måte snakker om mainstream.
Oppsummert står «Beware» tilbake som atter et heltstøpt Bonnie 'Prince' Billy-produkt. Vi snakker ikke om hans beste bidrag på albumfronten til nå, men avstanden opp til karrieretoppene «I See A Darkness» (1999) og «Ease Down The Road» (2001) er ikke avskrekkende lang.
