Erik Schjenken, Ali Farah og hans forsvarer Helge Hjorth under rettsaken mellom Schjenken og Farah. Foto: Scanpix
Statsråder unngår kritikk fra Sivilombudsmannen
<pSivilombudsmann Arne Fliflet avslutter ambulansesjåfør Erik Schjenkens klagesak mot fire statsråder uten å rette kritikk mot statsrådene for deres uttalelser om Ali Farah-saken.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Men Sivilombudsmannens avsluttende brev til Schjenken inneholder formuleringer som kan oppfattes som en forsiktig oppfordring til statsrådene om selv å korrigere uttalelser som Schjenken oppfattet som en forhåndsdom.
Schjenkens klage rettet seg mot uttalelser fra statsrådene Kristin Halvorsen (SV), Bjarne Håkon Hanssen (Ap), Sylvia Brustad (Ap) og tidligere statsråd Manuela Ramin-Osmundsen. Schjenken reagerte blant annet på en uttalelse fra Kristin Halvorsen til VG Nett, etter hendelsen der Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken i Oslo, og deretter forlatt av ambulansesjåførene som rykket ut.
«Vi må spørre oss selv: Kunne dette skjedd i Frognerparken? Kunne dette skjedd hvis det var en hvit småbarnsfar? Sannsynligvis ikke», sa Kristin Halvorsen ifølge VG Nett.
Ytringsfrihetens idé
«Jeg er kommet til at det er vanskelig å rette kritikk på rettslig grunnlag mot de statsrådene som uttalte seg til media. Det vil være mest i samsvar med ytringsfrihetens idé - i lys av det som har skjedd i ettertid - å overlate til de statsråder som du har klaget på å trekke de konsekvenser som de i tilfelle måtte finne riktig», skriver Arne Fliflet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan uttrykker stor forståelse for at saken, de undersøkelser som ble satt i verk, uttalelsene som ble gitt, og den oppmerksomheten saken fikk, har vært vanskelige for Erik Schjenken og hans kollega. «Statsråder må imidlertid ha anledning til å kommentere dagsaktuelle hendelser. Ombudsmannen skal derfor være varsom med å gå inn i vurderinger av hva som er fornuftig, hensiktsmessig og hensynsfullt, når det ikke foreligger brudd på rettslige normer», skriver Fliflet.
Ombudsmannens oppgave
Sivilombudsmannen viser til bestemmelsen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) om at enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal anses uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.
«Det er imidlertid på det rene at det skal mye til, utover at det oppleves som ubehagelig for den det gjelder, før uttalelser fra statlige myndighetspersoner rammes av denne bestemmelsen», skriver Fliflet.
Han tilføyer at Sivilombudsmannens oppgave i første rekke er knyttet til den rettslige kontrollen med forvaltningen, og at ombudsmannen ikke skal være «en instans for overprøving av forvaltningens embets- og tjenestemenns meningsytringer».