Overrasket over bredbåndstall

<!--[if gte mso 9]><xml>  <w:WordDocument>   <w:View>Normal</w:View>   <w:Zoom>0</w:Zoom>   <w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>   <w:PunctuationKerning/>   <w:ValidateAgainstSchemas/>   <w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>   <w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>   <w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>   <w:Compatibility>    <w:BreakWrappedTables/>    <w:SnapToGridInCell/>    <w:WrapTextWithPunct/>    <w:UseAsianBreakRules/>    <w:DontGrowAutofit/>   </w:Compatibility>   <w:BrowserLevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel>  </w:WordDocument> </xml>&#60;![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>  <w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="156">  </w:LatentStyles> </xml>&#60;![endif]--> <!--  /* Style Definitions */  p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal 	{mso-style-parent:""; 	margin:0cm; 	margin-bottom:.0001pt; 	mso-pagination:widow-orphan; 	font-size:11.0pt; 	font-family:Arial; 	mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; 	mso-bidi-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 	{size:612.0pt 792.0pt; 	margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; 	mso-header-margin:35.4pt; 	mso-footer-margin:35.4pt; 	mso-paper-source:0;} div.Section1 	{page:Section1;} --> <!--[if gte mso 10]> <style>  /* Style Definitions */  table.MsoNormalTable 	{mso-style-name:"Vanlig tabell"; 	mso-tstyle-rowband-size:0; 	mso-tstyle-colband-size:0; 	mso-style-noshow:yes; 	mso-style-parent:""; 	mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; 	mso-para-margin:0cm; 	mso-para-margin-bottom:.0001pt; 	mso-pagination:widow-orphan; 	font-size:10.0pt; 	font-family:"Times New Roman"; 	mso-ansi-language:#0400; 	mso-fareast-language:#0400; 	mso-bidi-language:#0400;} </style> &#60;![endif]-->  <p class="MsoNormal">Direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet la onsdag frem en rapport om konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet. Foto: Stein Ove Korneliussen.</p>
Direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet la onsdag frem en rapport om konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet. Foto: Stein Ove Korneliussen.

<pPost- og teletilsynet er overrasket over den gode bredbåndsdekningen i Norge som nesten er 100 prosent. Likevel har kun to av tre husstander bredbåndsforbindelse. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av de siste åtte årene har bredbåndsdekningen i Norge økt fra om lag 20 prosent til tilnærmet 100 prosent. Tallene overrasker direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet (PT)

- Vi synes at dekningen er svært bra, og overraskende bra. De aller fleste i hele landet kan få stor kapasitet på sin internett-forbindelse. Det er nesten forbløffende at det er så stor dekning og at leverandørene har bygd ut så mye som denne undersøkelsen viser, sier han.

Men Post- og teledirektøren aner ikke hvilken hastighet han har selv:

- Nei, og det er jo litt pinlig. Men det går fort, altså, sier en strålende blid Jensen.

Kun to av tre husstander har bredbånd

Det er selskapet Teleplan som på oppdrag fra PT har kartlagt bredbåndsmarkedet i Norge, med særlig vinkling mot hvilke hastigheter som er tilgjengelige. Men selv om nesten 100 prosent kan få bredbånd, er det likevel en av tre husstander som ikke har det.

- Jeg har et optimistisk livssyn og tror at internett er kjempeviktig både for enkeltindividet, for familien og for samfunnsutviklingen i det hele tatt. Det er fortsatt slik at hver tredje husstand har ikke en bredbåndsforbindelse i det hele tatt. Når tett oppunder 100 prosent kan få det, er vi overrasket over at bare to av tre har det.

Les hele rapporten her (pdf).

Jensen mener at den norske politikken med at kommersielle aktører har bygd ut nettet basert på kommersielle hensyn har vært en suksess.

- Den norske politikken når det gjelder bredbånd har vært en suksess. Man har latt markedet bygge ut nettet, og tallene viser at det har vært en suksess.

Dårligst i Sogn og fjordane, Oppland og Finnmark

Det er store geografiske forskjeller mellom fylkene når det gjelder tilgjengelig kapasitet, og ikke uventet er Oslo og Rogaland på topp både når det gjelder tilgjengelig båndbredde og valgfrihet mellom flere tilbydere. Her er tilgang til fiber og kabel-TV en viktig forklaringsfaktor. I andre fylker er ikke status fullt så bra.

- Det er noen få fylker i landet som har større problemer enn andre, og det er ikke rart hvis vi tar geografi i betraktning. Det gjelder spesielt Sogn og fjordane, Oppland og Finnmark. De har kjempegod dekning på lavere kapasiteter, men når vi kommer opp i høyere kapasiteter stiller de litt svakere. Men fortsatt kan åtte av ti i disse fylkene få hastigheter på åtte megabit per sekund

- Men vi er dårligere enn våre naboland?

- Både Sverige og Danmark ligger foran. Sverige har brukt offentlige penger, mens Danmark har ikke det. Finland er i ferd med å begynne å bruke offentlige penger. Det blir feil å sammenligne Norge og Danmark når Norge har den geografien den har.

Personvernpolicy