Behandles med ikke-godkjent middel

I helgen skrev ABC Nyheter at flere alvorlige bivirkninger knyttes til ADHD-medisinen Stratter a , og at «Ole» (20) ble psykotisk og forsøkte å ta livet av seg etter to måneder på legemiddelet.

Strattera, som kom på det norske markedet i 2005, er kun godkjent for behandling av ADHD hos barn mellom 6-17 år, men behandlingen kan fortsettes inn i voksen alder, dersom pasienten har god effekt av den.

Ifølge Legemiddelverket er Strattera ikke godkjent for oppstart av behandling hos voksne fordi det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon når det kommer til effekten av middelet og bivirkninger.

Likevel viser tall fra 2007 at cirka en tredjedel av dem som blir behandlet med Strattera i Norge er voksne (20-59 år).

Dette er mulig fordi legene kan søke om såkalt individuell refusjon, det vil si at legemiddelet kan skrives ut til pasienter som ikke faller innenfor gruppen som legemiddelet er godkjent for. Men både Legemiddelverket og produsent Eli Lilly fraråder dette.

- Oppstart av behandling med Strattera hos voksne anbefales ikke, sier seniorrådgiver Kristin Kvande til ABC Nyheter.

- Det er korrekt at vi ikke anbefaler oppstart av behandling med Strattera for voksne, sier medisinsk direktør i legemiddelselskapet Eli Lilly Norge, Ole Kristian Kleivenes.

- Det er legene som avgjør om de vil skrive ut til voksne.

- For alle våre legemidler sier vi klart fra til legene om at vi ikke ønsker å drive noe markedsføring utenfor vår label (godkjenning red.anm.), fordi det ikke foreligger tilstrekkelig data, fortsetter han.

- Et alternativ

Men i Helsedirektoratets «Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD» åpner man likevel for å starte opp behandling av voksne med det ikke-godkjente middelet, som et alternativ til de sentralstimulerende midlene Ritalin, Concerta og Equasym.

- Verken Legemiddelverket eller produsenten anbefaler oppstart av behandling med Strattera for voksne. Hva ligger til grunn for at Helsedirektoratet åpner for det i veilederen?

- Strattera er et relativt nytt og ikke godt nok effektevaluert preparat. Det er likevel et preparat som egner seg godt som et alternativ for rusmiddelavhengige, som ikke bør få sentralstimulerende midler. Det var hovedårsaken til at vi ville ha det med i veilederen, sier Anne-Grete Kvanvig, fungerende avdelingsdirektør ved Helsedirektoratets avdeling for psykisk helse, til ABC Nyheter.

- Det er også en del voksne som ikke ønsker å bruke sentralstimulerende midler og leger som ikke ønsker å rekvirere det, fortsetter hun.

- Det er alvorlige bivirkninger knyttet til legemiddelet allerede, som selvmordsrelatert adferd, depresjon, psykose og mani, og det er ikke godkjent for voksne fordi man mangler dokumentasjon om effekt og bivirkninger. Er ikke dette da å gamble med folks helse?

- Ikke hvis det følges godt opp. Det er jo fremdeles metylfenidat (virkestoffet i de sentraltsimulerende midlene red.anm.) som er mest vanlig, og det er det vi anbefaler. Strattera er et alternativ, det er viktig å huske. Vi anbefaler metylfenidat som førstevalg.

- Det er ikke noe overhyppighet av disse bivirkningene, men de kan oppstå. Jeg pleier å si at alle legemidler har bivirkninger og virkning. Men man skal bruke Strattera med stor respekt, sier Anne-Grete Kvanvig.

Eli Lillys Ole Kristian Kleivenes, som selv er lege og psykiater, understreker at pasientsikkerhet har høyeste prioritet hos legemiddelprodusenten:

- Vi har studier som dekker vår label og bruken av våre medisiner bør være innenfor den label, sier han til ABC Nyheter.

Ifølge Kleivenes pågår det for tiden kliniske studier med voksne pasienter som tar Strattera, men data fra disse foreligger ikke enda.