Søndagsintervjuet:

- Jeg har det godt med sterke kvinner

Regissør Niels Arden Oplev her med skuespiller Noomi Rapace i «Menn som hater kvinner».
Regissør Niels Arden Oplev her med skuespiller Noomi Rapace i «Menn som hater kvinner».

<pMøt «Menn som hater kvinner»-regissør Niels Arden Oplev.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Niels Arden Oplev

Født: 26 mars 1961 i Danmark

Yrke: Filmregissør

Aktuell med: «Menn som hater kvinner»

- Lisbeth Salander er nøkkelen til Stieg Larssons romaner, erklærer Niels Arden Oplev til ABC Nyheter. Det er en travel, men fokusert regissør vi møter i et lite konferanserom på Hotel Continetal i Oslo.

Ordet tøff strekker ikke til for å beskrive heltinnen i Stieg Larssons krimbøker. Utsatt for de verste krenkelser viser hun en viljestyrke og handlekraft som strekker seg langt forbi hva man forventer av et menneske, langt mindre en kvinne i en krim.

Oplev forteller at Salander var grunnen til at han takket ja til å regissere filmen basert på Stieg Larrsons første bok «Menn som hater kvinner».

Offerrolle i revers

- Jeg ville ikke laget denne filmen om det ikke var for at Lisbeth Salander ikke er et offer. I all annen krimlitteratur ville hun vært et offer. Salander er helt klart nøkkelen til bøkene og filmens suksess. Hun nekter å være et offer, men reiser seg opp.

Det gjør henne til en interessant kvinne, sier han.

Hun nekter å være et offer, men reiser seg opp. Det gjør henne til en interessant kvinne

Regissøren takket først nei da han fikk tilbud om å lage film av Stieg Larssons bestselgende krimroman. Han hadde ikke et forhold til bøkene, og manuset virket som en rett frem svensk thriller. Det var dama i nabohuset som fikk han på bedre tanker. Med hennes varme anbefalinger og slitne bokeksemplar begynte regissøren å lese. Slik fikk han øynene opp for hva Stieg Larsson hadde ønsket å fortelle.

Politisk

- Når man leser boken er det klart at den har et politisk ærend. Han portretterer et Sverige som er annerledes enn det likestillte sosialdemokratiet vi kjenner i dag. Larsson avslører noen mørke lag. Han portretterer et Sverige som har noe patriarkalsk i seg, som ikke vi nødvendigvis ser, sier Oplev.

Med dette i tankene takket han ja til regijobben. Manus ble bearbeidet og filmen innspilt med et mål om å formidle det Stieg Larsson opprinnelig hadde ønsket å fortelle. Med skuespiller Noomi Rapace på laget fikk Lisbeth Salander form og en stemme. Regissøren forteller at boken har vært en utfordring å filmatisere fordi mye av det som står der vanskelig lot seg overføre til film.

- Boken inneholder jo en del statistiske referaser til vold mot kvinner som det ville vært vanskelig å gi plass til i en film. Det jeg har forsøkt å gjøre i filmen er på bibelholde den «edgen» i at denne volden mot kvinner finner sted i dette universet, sier regissøren.

Voldtekts-scene

Resultatet har blitt en voldelig råhet som rammer publikum som en knyttneve. I en scene voldtas Lisbeth Salander uten at publikum skånes for detaljene. Oplev forteller at han med vilje ville gi publikum en nøyaktig beskrivelse av opptakten til voldekten for at publikum skulle føle hvordan Salander gradvis blir mer og mer hjelpesløs i voldtektsmannens hender.

Noomi Rapace som Lisbeth Salander.Noomi Rapace som Lisbeth Salander.

- Når publikum ser at Salander blir voldtatt skal de tenke at dette er ubehagelig. Det skal gjøre vondt å se. For meg er det nødvendig for at publikum skal forstå hva dette handler om også senere når mordmysteriet blir introdusert. Du har sett voldtekt på film før, men ikke slik som her. Den følelsen av å være maktesløs som Salander føler tror jeg også at publikum føler, sier regissøren.

Tvilsom sjanger

Niels Arden Oplev er slett ikke ukjent med krimsjangeren. Han har allerede erfaring fra danske krimserier som «Ørnen» og «Mordkommisjonen».

I moderne krim på film, tv og i bøker har unge kvinner som mishandles, voldtas og myrdes nærmest blitt et sjangertrekk. Oplev innrømmer at han til tider syntes at det er problematisk at dette brukes som underholdning.

Denne typen dramaer om mishandlede kvinner kan jeg ikke se helt verdien av.

- Jeg kan godt si at jeg slett ikke liker denne delen av sjangeren, Denne typen dramaer om mishandlede kvinner kan jeg ikke se helt verdien av. Så kan man spørre, hvorfor det er slik at kvinner som voldtas og myrdes har blitt en del av vår populærkultur? Det kan vi jo gjette. Dette er ikke spesielt for mannlige forfatteres krimlitteratur. Det er like mye kvinnelige krimforfattere som skriver om dette. Jeg tror at krimforfattere leter etter det mest horrible man kan forestille seg. Det er jo slik at en mishandlet ihjelslått kvinne oppfattes som verre enn en mishandlet mann. Selv om vi ser oss selv som likestilte så er dette hellig. Du slår ikke jenter, sier Oplev.

Sterke kvinner

Lisbeth Salander er ikke den første sterke kvinneskikkelsen Oplev har vært ute for. Hans forrige film «To Verdener» handlet om en ung kvinne som bryter med Jehovas Vitne. Historien er basert på en avisartikkel Oplev leste og ble grepet av. Saras sterke sindige uskyld i «To Verdener» er fjernt fra den råe pønka Lisbeth Salander, men regissøren innrømmer likevel at det finnes paralleller mellom dem.

- Jeg tror at jeg har det veldig godt sammen med sterke kvinner. For meg er det ingen forskjell på hva menn og kvinner kan gjøre. Jeg vokste opp med en veldig sterk mor. Hun var det man i Danmark kaller en sunnhetspleier, en sykepleierske som reiser rundt for å se til nyfødte barn. Min mor var en personlighet med sterke meninger. Hun var en sterk kvinne som hadde sin egen jobb, bil og leilighet. Du kan si at hun var en feminist før sin tid, sier Oplev.

Drømmen

Han har tidligere skildret sin oppvekst i filmen «Drømmen». Niels Arden Oplev vokste opp i den lille danske landsbyen Himmerland. Da han begynte på skolen fikk han Gummi-Tarzan forfatteren Ole Lund Kirkegaard som lærer. Læreren ble en inspirasjon som visste å dyrke frem Niels sine kreative evner. Han var den typen lærer som klatret i trærne med elevene sine og avlyste timen for å arrangere snøballkrig når den første snøen kom. «Drømmen» handler om en ung gutts brå overgang fra en frisinnet landbyskole til en autoritær og brutal byskole.

Moren var først motvillig til at sønnen skulle jobbe med film. Hun ville at Oplev skulle ta en akademisk utdannelse. Da hun forstod at hennes sønn ikke ville la seg overtale, kjøpte hun en lærebok om i filmkunst til han og sa at hvis ville lage film måtte han flytte bort slik at han kunne lære noe om det. Niels Arden Oplev ble tatt opp ved den Den danske filmskole i København.

Hva som skjer nå er ennå usikkert. Oplev har overlatt Stieg Larsson-stafettpinnen til en annen regissør. Som han selv sier ville det vært egoistisk å filmatisere hele triologien alene. Nå bor Oplev I New York. Han står på dørstokken til et internasjonalt gjennombrudd med «Menn som hater kvinner», og drømmen om å lage amerikansk film har aldri vært nærmere.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus