- Fortsatt i strid med likestillingsloven

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås skriver i sitt høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet at selv med de foreslåtte endringene, er regelverket om yrkesskadeerstatning i strid med likestillingsloven. (Foto: Scanpix)
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås skriver i sitt høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet at selv med de foreslåtte endringene, er regelverket om yrkesskadeerstatning i strid med likestillingsloven. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pForslaget til nytt yrkesskaderegelverk er også i strid med likestillingsloven, ifølge Likestillingsombudet. – Dette må ryddes opp i nå, sier Beate Gangås. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

Arbeidstakere som skader seg eller blir syke som følge av jobben de utfører, kan ha rett til yrkesskadeerstatning.

Det er per i dag to regelverk som regulerer retten til økonomisk kompensasjon etter yrkesskade:

- Folketrygdlovens særregler ved yrkesskade

- Yrkesskadeforsikringsloven

Yrkesskade vil etter begge regelverkene si personskade, sykdom eller dødsfall forårsaket av en arbeidsulykke. I tillegg er det en liste med sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Yrkessykdommene på denne lista kan også utløse rett til erstatning, og lista er felles for begge regelverk.

Regjeringen oppnevnte høsten 2007 et faglig ekspertutvalg som fikk i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Bakgrunnen er at den norske yrkessykdomslista ikke har vært vesentlig revidert på 50 år.

Utvalget kom frem til at det er faglig grunnlag for å inkludere tre nye sykdomsgrupper på den reviderte lista:

Muskel- og skjelett: Dette gjelder primært enkelte sykdommer i skulder, albue og håndledd, samt kne. Utvalget har også vurdert å inkludere nakke- og ryggsykdommer på den nye yrkessykdomslista, men valgte å la være.

Psykiske sykdommer: Foreslått lagt til, men begrenset til diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Fosterskade: Skader på barn som skyldes skadelig påvirkning av mor under arbeid i svangerskapet. Forslaget er så langt begrenset til å omfatte skader hos levende fødte barn, på linje med det som gjelder i Danmark.

Se hele den reviderte lista her.

Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag til ny organisatorisk modell ut på høring. Der foreslås det blant annet at yrkesskadereglene i de to regelverkene avløses av en ny arbeidsskadeforsikringslov.

Det foreslås også at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet, der partene i arbeidslivet skal være representert, som avgjør krav om erstatning ved yrkesskader.

Arbeidsgivers forsikringsselskap utbetaler erstatning og dekker saksomkostninger ved godkjent yrkesskade.

En ankeinstans, Trygderetten eller en uavhengig nemnd, skal kunne overprøve alle sider av saken.

Også forslaget fra ekspertutvalget som gjennomgikk yrkessykdom-ordningen inngår i samme høringsforslag.

Høringsfristen var 12. mars.

Høringsinnstansene finner du her.

Les mer om yrkesskadeordningen i ABC Nyheter:

Mandag skrev vi om hjelpepleier Dagny Gjøse som ble livsvarig ufør etter et tungt løft på jobb, men som likevel ikke får yrkesskadeerstatning.

Dette er fordi dagens regelverk ikke gir kvinner samme sikkerhetsnett som menn, mener hennes advokat.

Reglene som regulerer hvilke skader og sykdommer som gir rett til yrkesskadeerstatning har ikke vært vesentlig revidert siden 1957. I samme 50-årsperiode har andelen yrkesaktive kvinner økt betraktelig.

Allerede i 2000 uttalte det daværende Likestillingsombudet at lovverket kan være i strid med likestillingsloven. I et brev fra i 2007 gjentok dagens ombud, Beate Gangås, bekymringen, og etterlyste en endring av regelverket.

Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) et lovendringsforslag ut på høring.

I høringsnotatet foreslår AID å endre både organisering av systemet og reglene for hvilke sykdommer og skader som gir rett til erstatning.

Men verken Sykepleierforbundet eller Fagforbundet, som organiserer mange i typiske kvinneyrker, mener departementet går langt nok for å fjerne det de mener er systematisk forskjellsbehandling av kvinner.

Professor Bente Moen, ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, satt i ekspertutvalget som har lagt frem den reviderte yrkessykdomslista som er der av høringsnotetet fra AID.

Hun mener de foreslåtte endringene gjør nesten ingenting for å sikre at forskjellene mellom kvinner og menn utjevnes.

Frp-politiker mener det er viktig med en lovendring, men etterlyser også et større fokus på forebygging. Kommunen som arbeidsgiver, slipper for billig unna, mener Kari Kjønaas Kjos.

Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) forslag til endring av yrkesskaderegelverket ut på høring. I høringsnotatet foreslår AID å endre både organisering av systemet og reglene for hvilke sykdommer og skader som gir rett til erstatning. (Se boksen til høyre.)

Torsdag sendte Likestillings- og diskrimineringsombudet, som tidligere har vært svært kritisk til dagens yrkesskadeordning, sitt høringssvar til AID. Og konklusjonen er klar:

Forslaget vil fremdeles innebære en forskjellsbehandling av kvinner og menn i strid med likestillingsloven.

Ombudet viser til at likestillingsloven forplikter offentlige myndigheter til å arbeide aktivt for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder, og til at myndighetene skal påse at forslag til nytt regelverk er i samsvar med likestillingsloven.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nå er lista over godkjente yrkessykdommer foreslått utvidet noe, men her må det åpenbart også tas med belastningslidelser som rammer typiske kvinneyrker, blant annet i nakke og rygg, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås til ABC Nyheter.

Les også: - Må regne med at jobben tar helsa

Dårligere enn Sverige og Danmark

Ifølge ombudet har «kroniske nakke-skuldersmerter» i Danmark vært med på listen over yrkessykdommer siden midten av 90-tallet. I tillegg godkjenner Danmark, Tyskland og Frankrike, på gitte vilkår, korsryggsykdommer. Også i Sverige, som ikke opererer med en liste over godkjente sykdommer, men baserer seg på et mer åpent system, kan disse sykdommene godkjennes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi sammenligner også med andre lands praksis, det burde være mulig å få norsk regelverk opp på nivå med andre land som vi ønsker å sammenligne oss med, sier Gangås.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Ute på ville veier

- Ta tilbakemeldingene på alvor

Reglene som regulerer hvilke skader og sykdommer som gir rett til yrkesskadeerstatning har ikke vært vesentlig revidert siden 1957. I samme 50-årsperiode har andelen yrkesaktive kvinner økt betraktelig.

Allerede i 2000 uttalte det daværende Likestillingsombudet at yrkesskadelovverket kan være i strid med likestillingsloven. Nå er det på høy tid at dette ryddes opp i, mener Gangås.

- Jeg mener det må ryddes opp i nå. Denne siste høringsrunden har ikke vært så lang, men dette har vært et tema lenge. Både tidligere likestillingsombud og jeg har vært veldig tydelige på at ordningen er i strid med likestillingsloven.

- Dette med å endre på retten til yrkesskadeerstatning vil også gjøre noe for å vise hvordan man verdsetter typiske kvinneyrker, og det kan bidra til å skape reell likestilling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nå har man mulighet til å ta et viktig grep, og jeg forventer at departementet hører på innspillene som kommer og tar dem på alvor, sier likestillingsombudet til ABC Nyheter.

Les også: - Kvinner har ikke samme sikkerhetsnett som menn

I strid med internasjonale forpliktelser?

I sitt høringssvar til AID stiller ombudet også spørsmål ved om det som er foreslått er i strid med internasjonale forpliktelser, både FNs Kvinnekonvensjon, som forplikter staten til å avskaffe diskriminering av kvinner på helseområdet, og EU/EØS’ likestillingsdirektiv om likebehandling i forbindelse med arbeid og yrkesdeltakelse.

- Dette tar vi med som et åpent spørsmål. Det vil i så fall bety at regelverkene i flere andre land også er det, forklarer seniorrådgiver Stian Sigurdsen i Likestillingsombudet.

Les hele høringsuttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet her.