Fildeling: drøm eller mareritt?

Demonstranter utenfor Tingretten i Stockholm før starten av rettssaken mot personene bak det svenske fildelingsnettstedet Pirate Bay. Foto: Bertil Ericson / SCANPIX.
Demonstranter utenfor Tingretten i Stockholm før starten av rettssaken mot personene bak det svenske fildelingsnettstedet Pirate Bay. Foto: Bertil Ericson / SCANPIX.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pStår vi foran en ny verdensorden, spør Tom Skjeklesæther.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen


Da jeg var en liten guttunge, i noe som kan oppfattes som ved tidenes morgen i et fildelerperspektiv, hadde jeg en stadig tilbakevendende drøm. En langt fra uvanlig drøm, har jeg senere forstått, om at jeg var trukket ut til å få forsyne meg selv med så mye jeg maktet å få med meg, i fem minutter, fra en stor lekebutikk. Drømmen var allerede da, på midten av sekstitallet, av Blue-Ray-kvalitet. Den var sinnsykt realistisk, det eksplosive tempoet, den totale bruken av alle sansene på en gang for å få med seg alt som var flott, spennende, dyrt og enestående, var så intens at jeg ved flere anledninger bråvåknet, drivende av svette.

Men i langt de fleste gangene denne drømmen dukket opp på den underbevisste kjøreplanen, ble den etterfulgt av en oppfølger, en del to av et mye mørkere kaliber. En Hitchcock-inspirert skrekk-kortfilm, der det viser seg at jeg vel ute på fortauet, etter at de fem minuttene ubønnhørlig er ute, oppdager at jeg bare har fått med meg en og samme leke. En totalt uinteressant treleke av det aller mest politisk korrekte slaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det hører med til historien om denne drømmen at den i voksen alder har dukket opp i modifisert utgave.

Yes, dere gjetter riktig. Hele scenarioet utspiller seg selvfølgelig i en platebutikk. Etter fem minutters beinflying rundt i Waterloo Records på hjørnet av Lamar Boulevard og 6th street i Austin, Tx (verdens beste platebutikk!) er utbyttet magert. Hundrevis av eksemplarer av den samme drittplata.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg går ut i fra at dette er standard stuff i psykologi-utdannelsen. At det egentlig dreier seg om udekkede behov, mangel på kjærlighet, den slags..

Med The Pirate Bay, og alle dens lignende nettsteder, har denne drømmen blitt realiteter. Som vi vet, nå er du ikke alene om å være den heldig utvalgte, det er ikke noen stoppeklokke som tikker, og sjansen er overlegen for at du kan slå kloa i alt du har lyst på, og mere til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er det bra at denne drømmen blir til legitim virkelighet? Om vi en stund holder hensynet til at alt dette; Musikken, filmene, ganske snart bøkene, TV-programmene, fotografiene, spillene, er laget av noen som har satset på at denne virksomheten skal brødfø dem, utenfor.

Isteden vender vi fokuset andre veien, til oss som konsumenter. Er det sunt for oss, vil vi nyte godt av at alt, og da snakker vi virkelig alt som kan bli digialisert, blir gratis tilgjengelig for oss? Bare noen få tastetrykk borte.

Det er all grunn til å tenke veldig grundig gjennom dette.

Kommer vi til å bli smartere, mer og bedre informerte, eller beint frem lykkeligere, av dette potensielle paradigmeskiftet over alle paradigmeskift? Eller kommer vi til å våkne opp på fortauet en dag med en handlevogn som i realiteten renner over av alt og ingenting. Eller muligens tusen varianter av nettopp ingenting?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg tror at en slik utvikling, en slik ny verdensorden, ingen må tro at det dreier seg om noe mindre, først og fremst kommer til å trivialisere og redusere betydningen av kunst og kreativitet. Det eksisterer allerede en bruk og kastmentalitet i musikkbransjen alene som gjør at idéen om en karriere av varighet blir stadig mindre realistisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man bør heller ikke fantasere om at det å hevde seg i en slik ny medieverden ikke vil koste penger. Om plateselskapene, filmselskapene og forlagene blir utradert, vil det uansett være blytunge behov for bakmenn og mellommenn for å nå ut med kreative fremstøt. Forskjellen vil sannsynligvis være at det kommer til å bli vesentlig dyrere å nå frem i en stadig mer øredøvende mediestøy.

Men til slutt vil dette koke ned til spørsmålet om opphavsrett. Om hvorvidt den skal overleve eller ikke. Tunge krefter, blant dem The Pirate Bay, hevder at opphavsretten må ofres. Uten spesiell omtanke for hvilke konsekvenser dette vil få.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette spørsmålet kommer til å bli det helt sentrale i dette årets politiske valgkamp. Å ta stilling for avvikling av opphavsretten vil innebære å ta fra hundretusener av nordmenn det inntekstbringende arbeidet de nå lever av. Dette kommer til å bli satt opp mot viktigheten av et såkalt fritt internett. En konflikt som kommer til å få spørsmålet om hvorvidt vi skal tillate hijab i politiet til å fremstå som en runde popquizz på lørdag formiddag.


Hva mener du? Er tanken om et fritt internett drøm eller mareritt?