Kompensasjon til utenlandske dykkere

Det er ikke gitt at alle de utenlandske nordsjødykkerne skal inkluderes i en eventuell erstatningsordning fra den norske stat. Illustrasjonsfoto: Scanpix
Det er ikke gitt at alle de utenlandske nordsjødykkerne skal inkluderes i en eventuell erstatningsordning fra den norske stat. Illustrasjonsfoto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pEn viktig årsak til at man aldri klarte å sette makt bak sikkerhetskrav i Nordsjøen var at utenlandske dykkere sto i kø for å erstatte norske dykkere som yppet seg.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
PIONERDYKKERNE

ABC Nyheter har fulgt saken til de norske og utenlandske pionerdykkerne. I pionerperioden er det registrert 17 døde, de fleste av dem utenlandske.

Både Offshoredykkerunionen (ODU) og Nordsjødykkeralliansen (NSDA) støtter et krav om at utenlandske dykkere skal omfattes av Statens kompensasjonsordning - 40 G-ordningen. Men foreningene ser ut til å ha ulik oppfatning av vilkår og omfang.

Nordsjødykkeralliansen mener 2-3000 utenlandske dykkere bør omfattes av Statens kompensasjonsordning og et eventuelt rettsoppgjør. ODU mener på sin side at det dreier seg om noen få tilfeller. Forskjellen betyr flere milliarder kroner.

Å rette baker for smed

Nemndleder Stein Husby har måttet tåle pepper i media fordi han ikke åpnet krana for de utenlandske dykkerne i 40G-ordningen. Særlig uttalelsen til ABCNyheter om at dette ville koste en milliard ekstra, har fått mange til å reagere.

På en måte blir det som å skyte på pianisten om man misliker komponistens melodi. Om dykkernemndas medlemmer hadde gått ut over sitt mandat, ville de selv kunne bli holdt økonomisk ansvarlig. Husby opplyser at nemnda tar sikte på å avslutte sitt arbeid i møtet 27-28 august i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere utenlandske borgere har fått kompensasjon, men de har hatt tilknytning til den norske folketrygden og betalt skatt i forhold til sin tilknytning.

Fundamentet

Nemndas mandat ble i sin tid snekret sammen fort og gæli, på godt og vondt. Overfor norske dykkere har det vært praktisert at tvil kommer dykkeren til gode. Kompensasjonen er ikke noe rettsoppgjør, den er en almisse fundert på at en som ikke har ansvar eller skyld likevel rekker ut ei hånd. Om det premisset er sant, vil jo kompensasjonen være langt mer romslig enn billighetserstatning i andre saker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dykkersakene i retten handler derimot om at staten hadde skyld, kunne forhindret skadene og dermed også har et medansvar for det som skjedde. I motsetning til oljeselskapene og dykkerselskapene, som er de utøvende skurkene i forhold til dykkernes skader, har ikke staten påberopt seg foreldelse. Dermed kan retten ut fra en solidarisk tilnærming bli pålagt å betale hele regninga.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette spørsmålet har vært behandlet i en tingretts- og en lagmannsrettsak støttet av Offshoredykkerunionen og dykkernes fagforbund IndustriEnergi. Tingrettsdommen i dykkernes favør ble satt til side av lagmannsretten. Den saken står nå for Høyesteretts ankeutvalg.

Nordsjødykkeralliansen kjører en parallell sak som står for Borgarting lagmannsrett, etter tap i tingretten. Foreløpig er det altså Statens utgangpunkt, intet ansvar, som har vunnet fram i domstolene.

Utenlandske dykkere

Ingen dykkerstreik i Nordsjøen ble effektiv, verken på spørsmål om lønnsforhold, sikkerhet eller arbeidsmiljø. Både i forhold til nemnda og domstolene er statens utgangspunkt at det bare er norske dykkere eller dykkere med medlemskap i folketrygden som skal ha kompensasjon, eller erstatning om dykkerne skulle vinne fram i rettssakene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange har tatt til orde for at dette er diskriminerende. I snever forstand kan man kanskje si det. Men alle staters rettsorden er slik at den tilgodeser egen stats borgere. Andre staters borgere henvises hjem hvis man skal løse den ene eller annen juridiske floke. For eksempel kan britiske dykkere saksøke den britiske stat på samme måte som norske dykkere saksøker den norske staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I så måte vil en avgjørelse av dykkersakene i Høyesterett, eller for den saks skyld i EMD (Strasbourg) være sterke argumenter for britiske dykkere i Storbritannia hvis dykkerne skulle vinne fram. Taper dykkerne, er det ikke lenger noen juridisk dykkersak, verken for norske eller utenlandske dykkere. Da må sluttoppgjøret bli politisk.

Skal Norge betale?

Nettopp fordi dykkerne skatter til sine hjemland, har hjemlige forsikringer og hjemlige trygdeytelser, vil det jo være naturlig å se på sine saker i hjemlandet - før man henvender seg hit.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I flere artikler antydes det at 2-3000 dykkere, altså tidobling av det norske antallet, burde komme inn under den norske kompensasjonen, eventuelt omfattes av en norsk dom. Det vil aldri skje, og det vil være urimelig. En dykker som har arbeidet under ville forhold i Mexico-gulfen, Afrika, Brasil, i asiatiske farvann - og sveipet innom Nordsjøen, kan ikke forvente at den norske stat skal ta hele regninga for hans uføre.

Generelt vil det også være støtende. En viktig årsak til at man aldri klarte å sette makt bak sikkerhetskrav i Nordsjøen, var nettopp at utenlandske dykkere sto i kø på kaia i Aberdeen for å erstatte norske dykkere som yppet seg. Ingen dykkerstreik i Nordsjøen ble effektiv, verken på spørsmål om lønnsforhold, sikkerhet eller arbeidsmiljø. At "sabotørene" nå opplever at det gikk så galt som de organiserte dykkerne advarte mot, er jo ikke grunn god nok til at den norske statskassa skal ta regninga.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grensesnitt

Men generelle betraktninger kan ikke brukes til å avgjøre enkeltstående tilfeller. Et hovedkrav bør være at dykkeren har betalt en form for skatt til Norge, og vært medlem av folketrygden. Men det vil alltid være grensetilfeller som virker urimelige.

For både kompensasjonen og eventuell erstatning bør det være raushet som avgjør slike enkeltsaker. Staten trenger ikke frykte at dette skal gjelde alle med norsk sertifikat fra den tiden OD nærmest pøste ut sertifikater til både nordmenn og utlendinger som ønsket det. Grensetilfellene som norsk presse har skrevet om, dreier seg trolig ikke om mer enn et snes saker, kanskje ikke engang så mange.

Det er derfor et fåtall som er relevant i forhold til Carl I Hagens inkluderende forslag i Stortinget. I debatten om forslaget er det derfor viktig at politikerne gis en realistisk forståelse av omfanget. Når det er snakk om rimelighet i jussens grenseland, er det stor forskjell på mindre enn hundre og mer enn 2000.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Raushet

Akkurat hvor grensa skal settes, har ikke jeg nok innsikt til å være bastant om. Men i en oljeøkonomi kan vi tåle å være rause i tvilstilfellene.

I en oljeøkonomi kan vi tåle å være rause i tvilstilfellene. I den grad nemnda mangler fullmakter til å løse disse sakene, er det opp til Dag Terje Andersen å gi disse fullmaktene hurtig, slik at nemndarbeidet kan sluttføres uten store forsinkelser. Likeså bør slike fullmakter forvaltes videre av departementet, eller et nemndorgan, i enkeltsaker etter at nemnda er nedlagt. For i saker av denne karakter er det lite trolig at alt kan løses på en fiksert dato. Et slik hensyn gjelder for så vidt både norske og utenlandske dykkere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som imidlertid er uheldig er om norske dykkermiljøer leter etter strandede dykkere verden over og kaster dem blår i øynene med løfter om en Sareptas krukke i Norge. Det er saklig feil, og er dessuten på grensen til illojalt overfor skadde kolleger. De har sannelig har nok å slite med, om de ikke skal møte nederlag etter brutte forhåpninger om eventyrerstatninger på toppen av det hele.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Realisme

Det er lett å rekruttere klienter mot utsikt til 30 millioner kroner (Vi Menn). Det er en helt annen sak om man får noe i hele tatt, og hvor mye i så fall. Heller ikke i NSDA-saken ble det lagt ned erstatningspåstander i nærheten av slike summer.

40G-ordningen er som begrepet tilsier, avgrenset til 40 ganger Grunnbeløpet i folketrygden. En eventuell erstatning i rettsapparatet skal individuelt vurderes i forhold til den skade og det tap dykkeren har lidt. Det vil variere i forhold til uføregrad