Vil ta hjem oljepengene

Dyp krise: - Vi sprengte den amerikanske finanssektorens kapasitet til å forvalte våre sparepenger, sier professor Victor Norman. Foto: Thomas Vermes
Dyp krise: - Vi sprengte den amerikanske finanssektorens kapasitet til å forvalte våre sparepenger, sier professor Victor Norman. Foto: Thomas Vermes

<p- Det får være grenser for å stole på de internasjonale finansmarkedene, sier Victor Norman. Nå vil økonomiprofessoren ta forvaltningen av oljepengene hjem.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Norge må som ett av ti land i verden med enorme statlige overskudd, slutte å overbelaste USAs finanssektor med å forvalte vår enorme sparing!

Det var budskapet fra professor Victor Norman ved Norges Handelshøyskole på et seminar torsdag om statens og markedets rolle i disse krisetider.

Forskningsstiftelsen Fafo sto bak seminaret der den forhenværende Høyre-statsråden Norman kom med følgende spådom:

- Dette blir en dypere og mer langvarig krise enn vi tenker oss. Da kan vi ikke bare gå rundt og male hus og snekre skoler i år etter år etter år.

- Det får være grenser

- Norske nettoinvesteringer går mest til finansplasseringer ute. Hvis vi har grunn til å tro at amerikanske finansmarkeder har så store problemer som vi har sett, ville ikke jeg overlatt to tredjedeler av sparepengene til dem i tro på at de klarer å plassere dem bedre enn jeg selv.

Det sier Norman om de norske petroleumsinntektene, og advarer:

- Det får være grense på å stole på de internasjonale finansmarkedene!

- Hvor vil du da putte de norske oljepengene, Norman?

- Jeg ville i større grad tatt ansvaret selv for investeringene. Altså: Den norske stat, sier han til ABC Nyheter.

De rike sparelandene

Victor Normans blå kurve viser overskuddene i Norge, Kina og andre pluss-land. Den røde kurven viser USA og Storbritannia.Victor Normans blå kurve viser overskuddene i Norge, Kina og andre pluss-land. Den røde kurven viser USA og Storbritannia.

Økonomiprofessoren påpeker at Norge tilhører en gruppe på rundt ti land i verden med voldsomt mye penger å spare opp, sammen med blant annet Kina, Tyskland og oljelandene.

- Uten de voldsomme sparesummene fra oljelandene, ville det ikke bli noen finansboble, sier han.

- USA klarte ikke å ta seg av det store globale spareoverskuddet, konstaterer Norman.

- Det er karakteristisk at det ikke var det tradisjonelle bankvesenet som håndterte de store kapitalstrømmene utenfra. Det oppsto et uregulert skygge-bankvesen som absorberte den internasjonale kapitalflommen, forklarer økonomi-guruen fra Bergen.

Hva da med krisepakkene?

Hans neste spørsmål er dermed om krisepakkene verden over bedrer evnen til å ta seg av overskuddslandenes sparepenger.

- Nei, de pakkene vi gjennomfører nå, gjør ingenting for å løse finansmarkedenes manglende evne til å absorbere store spareoverskudd på en fornuftig måte, konkluderer Norman.

Som om ikke det er nok, mener professoren at de utviklede landene har sviktet på et grunnleggende område, omlegging fra industri- til kunnskapsøkonomi.

Her er unnlatelsessyndene:

- En grunnleggende årsak til dyp krise er ikke overskuddssparingen, men en massiv globalisering. Den har hatt den fantastiske effekten at Kina og India har kommet inn i industrivareproduksjon i en skala vi knapt kunne tenke oss. Det krever at vi overfører ressurser som gjør at vi kan produsere noe annet.

- Den omstillingen har vi ikke klart, sier Norman og lister opp:

- I USA har mesteparten av økningen vært investeringer i boliger.

- Se på Tyskland: Fra 1990 til i dag har investeringene falt til nesten null. De har bare eksportert kapital.

- Norge har ingen positiv utvikling i høyteknologi. Andelen av forskning og utvikling økte fram til midten av 80-tallet. Siden har det vært helt flatt – uavhengig av regjeringer. Norske nettoinvesteringer går mest til finansplasseringer ute, oppsummerer professoren.

Slik er krisens forløp

Slik beskriver professor Victor Norman hvordan finanskriser oppstår:

- En likviditetskrise gjør at pengemarkedet tørker opp.

- Så kommer en kredittkrise der bankene strammer inn utlånene.

- Så kommer vi til likviditetsfella. Etterspørselen etter lån tørker opp, slik realiteten er i USA nå. Mye av krisepakka til bankene har endt opp i at bankene setter pengene inn i sentralbanken igjen.

- Til slutt havner vi i en sparefelle. Aktivitets- og inntektsnivået krymper. USA er midt i denne fella nå. Og Japan er på vei utfor stupet.

Og her er Normans resept:

- Mer kunnskap for å lære av det som har skjedd hvis vi skal ha håp om å takle noe tilsvarende i framtida.

- Mer stat for å få mer av sparingen til investeringer i kunnskap.Det statlige ansvaret for kunnskapsvirksomhet må bli mye større enn vi har vært villig til å ta i bruk i vestlige land.

- Mer marked for å unngå at folk blir hengende fast i gamle næringer.

- Mer ansvar hos overskuddslandene for ikke å overbelaste finansmarkedene i underskuddslandene.

Personvernpolicy