Vil ta hjem oljepengene

Dyp krise: - Vi sprengte den amerikanske finanssektorens kapasitet til å forvalte våre sparepenger, sier professor Victor Norman. Foto: Thomas Vermes
Dyp krise: - Vi sprengte den amerikanske finanssektorens kapasitet til å forvalte våre sparepenger, sier professor Victor Norman. Foto: Thomas Vermes

<p- Det får være grenser for å stole på de internasjonale finansmarkedene, sier Victor Norman. Nå vil økonomiprofessoren ta forvaltningen av oljepengene hjem.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Norge må som ett av ti land i verden med enorme statlige overskudd, slutte å overbelaste USAs finanssektor med å forvalte vår enorme sparing!

Det var budskapet fra professor Victor Norman ved Norges Handelshøyskole på et seminar torsdag om statens og markedets rolle i disse krisetider.

Forskningsstiftelsen Fafo sto bak seminaret der den forhenværende Høyre-statsråden Norman kom med følgende spådom:

- Dette blir en dypere og mer langvarig krise enn vi tenker oss. Da kan vi ikke bare gå rundt og male hus og snekre skoler i år etter år etter år.

- Det får være grenser

- Norske nettoinvesteringer går mest til finansplasseringer ute. Hvis vi har grunn til å tro at amerikanske finansmarkeder har så store problemer som vi har sett, ville ikke jeg overlatt to tredjedeler av sparepengene til dem i tro på at de klarer å plassere dem bedre enn jeg selv.

Det sier Norman om de norske petroleumsinntektene, og advarer:

- Det får være grense på å stole på de internasjonale finansmarkedene!

- Hvor vil du da putte de norske oljepengene, Norman?

- Jeg ville i større grad tatt ansvaret selv for investeringene. Altså: Den norske stat, sier han til ABC Nyheter.

De rike sparelandene

Victor Normans blå kurve viser overskuddene i Norge, Kina og andre pluss-land. Den røde kurven viser USA og Storbritannia.Victor Normans blå kurve viser overskuddene i Norge, Kina og andre pluss-land. Den røde kurven viser USA og Storbritannia.

Økonomiprofessoren påpeker at Norge tilhører en gruppe på rundt ti land i verden med voldsomt mye penger å spare opp, sammen med blant annet Kina, Tyskland og oljelandene.

- Uten de voldsomme sparesummene fra oljelandene, ville det ikke bli noen finansboble, sier han.

- USA klarte ikke å ta seg av det store globale spareoverskuddet, konstaterer Norman.

- Det er karakteristisk at det ikke var det tradisjonelle bankvesenet som håndterte de store kapitalstrømmene utenfra. Det oppsto et uregulert skygge-bankvesen som absorberte den internasjonale kapitalflommen, forklarer økonomi-guruen fra Bergen.

Hva da med krisepakkene?

Hans neste spørsmål er dermed om krisepakkene verden over bedrer evnen til å ta seg av overskuddslandenes sparepenger.

- Nei, de pakkene vi gjennomfører nå, gjør ingenting for å løse finansmarkedenes manglende evne til å absorbere store spareoverskudd på en fornuftig måte, konkluderer Norman.

Som om ikke det er nok, mener professoren at de utviklede landene har sviktet på et grunnleggende område, omlegging fra industri- til kunnskapsøkonomi.

Her er unnlatelsessyndene:

- En grunnleggende årsak til dyp krise er ikke overskuddssparingen, men en massiv globalisering. Den har hatt den fantastiske effekten at Kina og India har kommet inn i industrivareproduksjon i en skala vi knapt kunne tenke oss. Det krever at vi overfører ressurser som gjør at vi kan produsere noe annet.

- Den omstillingen har vi ikke klart, sier Norman og lister opp:

- I USA har mesteparten av økningen vært investeringer i boliger.

- Se på Tyskland: Fra 1990 til i dag har investeringene falt til nesten null. De har bare eksportert kapital.

- Norge har ingen positiv utvikling i høyteknologi. Andelen av forskning og utvikling økte fram til midten av 80-tallet. Siden har det vært helt flatt – uavhengig av regjeringer. Norske nettoinvesteringer går mest til finansplasseringer ute, oppsummerer professoren.

Slik er krisens forløp

Slik beskriver professor Victor Norman hvordan finanskriser oppstår:

- En likviditetskrise gjør at pengemarkedet tørker opp.

- Så kommer en kredittkrise der bankene strammer inn utlånene.

- Så kommer vi til likviditetsfella. Etterspørselen etter lån tørker opp, slik realiteten er i USA nå. Mye av krisepakka til bankene har endt opp i at bankene setter pengene inn i sentralbanken igjen.

- Til slutt havner vi i en sparefelle. Aktivitets- og inntektsnivået krymper. USA er midt i denne fella nå. Og Japan er på vei utfor stupet.

Og her er Normans resept:

- Mer kunnskap for å lære av det som har skjedd hvis vi skal ha håp om å takle noe tilsvarende i framtida.

- Mer stat for å få mer av sparingen til investeringer i kunnskap.Det statlige ansvaret for kunnskapsvirksomhet må bli mye større enn vi har vært villig til å ta i bruk i vestlige land.

- Mer marked for å unngå at folk blir hengende fast i gamle næringer.

- Mer ansvar hos overskuddslandene for ikke å overbelaste finansmarkedene i underskuddslandene.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus