- Kommunene slipper for billig unna

KAN UNNGÅS: Selv på arbeidsplasser der hjelpemidler er tilgjengelige, blir de ofte ikke brukt fordi arbeidet er lagt opp slik at de ansatte ikke har tid til å ta dem i bruk. - Mange skader kunne vært unngått, mener Kari Kjønaas Kjos (til høyre). (Foto: Colourbox, FrP)
KAN UNNGÅS: Selv på arbeidsplasser der hjelpemidler er tilgjengelige, blir de ofte ikke brukt fordi arbeidet er lagt opp slik at de ansatte ikke har tid til å ta dem i bruk. - Mange skader kunne vært unngått, mener Kari Kjønaas Kjos (til høyre). (Foto: Colourbox, FrP)

<p- Kommuner har for lav bemanning og investerer ikke nok i utstyr for å unngå skader på arbeidsplassen, mener Frp-politiker. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er saken

Mandag skrev ABC Nyheter om hjelpepleier Dagny Gjøse som ble livsvarig ufør etter et tungt løft på jobb, men som likevel ikke får yrkesskadeerstatning.

Dette er fordi dagens regelverk ikke gir kvinner samme sikkerhetsnett som menn, mener hennes advokat.

Reglene som regulerer hvilke skader og sykdommer som gir rett til yrkesskadeerstatning har ikke vært vesentlig revidert siden 1957. I samme 50-årsperiode har andelen yrkesaktive kvinner økt betraktelig.

Allerede i 2000 uttalte det daværende Likestillingsombudet at lovverket kan være i strid med likestillingsloven. I et brev fra i 2007 gjentok dagens ombud, Beate Gangås, bekymringen, og etterlyste en endring av regelverket.

Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) et lovendringsforslag ut på høring.

I høringsnotatet foreslår AID å endre både organisering av systemet og reglene for hvilke sykdommer og skader som gir rett til erstatning.

Men verken Sykepleierforbundet eller Fagforbundet, som organiserer mange i typiske kvinneyrker, mener departementet går langt nok for å fjerne det de mener er systematisk forskjellsbehandling av kvinner.

Professor Bente Moen, ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, satt i ekspertutvalget som har lagt frem den reviderte yrkessykdomslista som er der av høringsnotetet fra AID.

Hun mener de foreslåtte endringene gjør nesten ingenting for å sikre at forskjellene mellom kvinner og menn utjevnes.

Forskjellige typer arbeid, enten det er tungt eller ensidig, medfører forskjellige typer risiko. Ifølge Arbeidsmiljøloven er det arbeidsgivers ansvar å kartlegge forhold på arbeidsplassen og redusere risikoen for at de ansatte blir skadet.

Her svikter mange, mener Kari Kjønaas Kjos som sitter i Stortingets Arbeids- og sosialkomité for Fremskrittspartiet.

- Det er unødvendig at det er så mange som får skade, sier hun til ABC Nyheter.

- Jeg har vært opptatt av at kommuner har for lav bemanning og ikke investerer i nok utstyr for å unngå skade. De slipper lett unna som arbeidsgiver, og når arbeidstakerne heller ikke får medhold i at skaden er yrkesskade hos NAV, da er de praktisk talt rettsløse.

Selv der hjelpemidler er tilgjengelig, havner arbeiderne ofte i skvis fordi de ikke har tid til å bruke dem, ifølge Kjos:

- Det som mange sier, er at selv om de har disse hjelpemidlene så tar det lenger tid å dra dem frem og bruke dem. Ofte så gir ikke arbeidsplassen rom for å bruke den tiden.

- For eksempel er det en pasient som må på toalettet, og så er man snill og god og velger den lettvinte løsningen, og så skader man seg.

- Dette går altså både på bemanningen og på tilrettelegging av arbeidet, sier hun.

- Uakseptabelt

Mandag skrev ABC Nyheter om hjelpepleier Dagny Gjøse som ble livsvarig ufør etter et tungt løft på jobb, men som likevel ikke får erstatning, fordi hun må regne med skade i jobben som hjelpepleier.

Kjos forteller at hun har blitt kontaktet av flere kvinner i omsorgsyrker, som har fått avslag på krav om yrkesskadeerstatning, med samme begrunnelse.

- Det er et uakseptabelt svar.

- Hvis vi ønsker ungdom inn i omsorgsyrket, kan vi ikke gi dem signaler om at du må regne med å bli skadet og ufør om du velger et slikt yrke, sier hun.

Statistikk viser at det er langt flere menn enn kvinner som får yrkesskadeerstatning. Og ordningen har blitt kritisert for at den er for rettet mot industrisamfunnet, og at den kan være i strid med likestillingsloven.

Kjos mener at loven er overmoden for endring:

- Det er ikke tvil om det, så lenge det er de enorme skjevhetene.

- Men jeg er opptatt av at vi ikke ser oss blinde på erstatning og de mulighetene som er etter at man blir skadet.

- Jeg håper forebygging blir en del av diskusjonene. Der har vi en stor jobb å gjøre, sier hun til ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus