Den som først nevner Hitler har tapt

Ikke alle man er uenige med kan sammenlignes med Adolf Hitler. Foto: Bundesarchiv.
Ikke alle man er uenige med kan sammenlignes med Adolf Hitler. Foto: Bundesarchiv.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pGodwins lov om nazi-analogier: Jo lenger en internettdiskusjon blir, dess større er sannsynligheten for en referanse til, eller sammenligning med, Hitler eller nazismen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyres Per-Kristian Foss sammenlignet denne uken Frps Siv Jensens islam-kritikk med mellomkrigstidens jødefrykt. Foto: Scanpix.Høyres Per-Kristian Foss sammenlignet denne uken Frps Siv Jensens islam-kritikk med mellomkrigstidens jødefrykt. Foto: Scanpix.

ville slått fast at enhver filmstjerne til slutt må kle seg ut som tysk soldat, skrev the New York Times i sin Spiritanmeldelse.ville slått fast at enhver filmstjerne til slutt må kle seg ut som tysk soldat, skrev the New York Times i sin Spiritanmeldelse.

Den amerikanske advokaten Mike Godwin har formulert Godwins lov om nazi-allegorier. Foto: Wikimedia Commons.Den amerikanske advokaten Mike Godwin har formulert Godwins lov om nazi-allegorier. Foto: Wikimedia Commons.

I 1990 formulerte den amerikanske advokaten Mike Godwin denne loven til bruk i diskusjonsgrupper på internett. Han hadde lagt merke til tendensen til at de lange, ofte opphetede, diskusjonene i datidens nettfora hadde en tendens til å ende med sammenligninger med Hitler eller nazismen, og likte det ikke.

Formuleringen har blitt sugd inn i populærkulturen, slik mange perifere konsepter blir, og er nå utbredt i internettets mange deloffentligheter. «Loven» blir stadig vist til i leserkommentarfelt, e-postlister, diskusjonsgrupper, wiki-diskusjoner og blog-kommmentarer.

«Om Godwins lov var et barn ville den i år vært gammel nok til å stemme ved valg» , skrev opphavsmannen i fjor.

(Her er et eksempel på en post om loven på en nyhetsgruppe om science fiction.)


Denne uken har det rast en strid mellom Høyres Per-Kristian Foss og Fremskrittspartiets Siv Jensen. Foss har sagt Jensens betraktninger om islam har «visse likhetstrekk med mellomkrigstidens frykt for andre minoriteter, i dette tilfellet jøder», melder NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje ikke «hitling» i klassisk nyhetsgruppe-forstand, men en anledning til å se litt nærmere på Godwins lov (Foss har understreket at han ikke sammenligner Jensen med Hitler).

«Jeg hadde ikke forventet at Godwins lov (…) ville bli spredd på den måten som har skjedd, men jeg er for det meste fornøyd med at det har blitt slik» , skriver Godwin. Ved en e-posthenvendelse fra ABC Nyheter henviser den amerikanske advokaten til to artikler han har skrevet, på Wired og i online-magasinet Jewcy.

Pop-kultur

Godwin er spesialist på åndsverkslovgivning, og har blant annet jobbet for Electronic Frontier Foundation og Wikimedia Foundation.

«Selv om den bevisst ble formulert som en naturlov eller matematisk lov har meningen med formuleringen alltid vært retorisk og pedagogisk: Jeg ønsket at folk som sammenligner andre med Hitler eller nazister skulle tenke litt mer over Holocaust. (…) Når man setter seg nærmere inn i lidelsene folk opplevde i konsentrasjonsleirene blir det vanskelig å tolerere de kjappe sammenligningene jeg kom over på den tidens Usenet-grupper», skriver han.

Formuleringen har fått mange ringvirkninger i løpet av årene den har eksistert. I mange nyhetsgrupper og andre nettfora har det etter lovens fødsel blitt tradisjon å avslutte tråder straks nazistene blir nevnt. Den som har trukket frem nazistene har automatisk «tapt», uansett hvilken debatt som pågikk. På den annen side er det formulert et «Quirks unntak» som fjerner muligheten til å bevisst trekke inn loven i en diskusjon for å avslutte den. Varianter av Godwins lov har også til slutt reist hele veien fra obskure Usenet-grupper til spaltene til aktverdige publikasjoner som The Economist og The New York Times.

«Jeg blir ofte overrasket over [lovens virkningshistorie]. (…) Da jeg så fotografiene fra Abu Ghraib, for eksempel, forstod jeg umiddelbart sammenhengen mellom ydmykelsene der og de som nazistene påførte fangene i dødsleirene – samtidig er jeg den ene personen i verden som har minst mulighet til å trekke oppmerksomhet mot denne sammenligningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I det store og det hele er jeg glad for at loven har fått et slikt innpass i populærkulturen som den har. Min følelse er at «aldri mer» mister sin mening dersom vi ikke jevnlig minner oss selv om det grusomme vendepunktet i menneskelig kultur som Holocaust utgjør.»

Ide-virus

Godwin har også noen ganske høytsvevende tanker om hvordan slike ideer som «loven» spres. Han er tilhenger av konseptet om «memer»:

«Et “meme," er en idé som fungerer i et sinn på samme måte som et gen eller virus fungerer i kroppen. Og en smittende ide (kall det et «viralt meme») kan hoppe fra sinn til sinn, mye på samme måte som virus går fra kropp til kropp», skriver han.

Godwin mener nazi-sammenligningen var et slikt meme som var i ferd med å spre seg til en rekke ulike miljøer på internett. «Derfor bestemte jeg meg for å gjennomføre et eksperiment – å bygge et mot-meme designet for å få deltakere i diskusjoner til å se hvordan de fungerer som smittebærere for et spesielt tåpelig og støtende meme… og kanskje kontre de kjappe nazi-sammenligningene.»

(Denne artikkelen bruker Wikipedia-oppslagene om Mike Godwin og Godwin's Law som kildemateriale. Godwin har selv bekreftet på e-post overfor ABC Nyheter at disse oppslagene er «reasonably accurate.» I tillegg kommer de to artiklene Godwin selv henviser til i Wired og på bloggen Jewcy. Her har Dagbladet.no skrevet en annen artikkel om «hitling.»)