- Jeg sloss for brystkreft

UTJEVNER IKKE: Bente Moen mener de foreslåtte endringene i lista over yrkessykdommer som gir rett til yrkesskadeerstatning, gjør veldig lite for å jevne ut kjønnsforskjeller. (Foto: Scanpix / UiB)
UTJEVNER IKKE: Bente Moen mener de foreslåtte endringene i lista over yrkessykdommer som gir rett til yrkesskadeerstatning, gjør veldig lite for å jevne ut kjønnsforskjeller. (Foto: Scanpix / UiB)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pBrystkreft knyttes til skiftarbeid, men kom likevel ikke med på den reviderte lista over yrkessykdommer, som nå er ute på høring. - Jeg sloss for brystkreft, men tapte, sier professor Bente Moen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

Arbeidstakere som skader seg eller blir syke som følge av jobben de utfører, kan ha rett til yrkesskadeerstatning.

Det er per i dag to regelverk som regulerer retten til økonomisk kompensasjon etter yrkesskade:

- Folketrygdlovens særregler ved yrkesskade

- Yrkesskadeforsikringsloven

Yrkesskade vil etter begge regelverkene si personskade, sykdom eller dødsfall forårsaket av en arbeidsulykke. I tillegg er det en liste med sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Yrkessykdommene på denne listen kan også utløse rett til erstatning, og listen er felles for begge regelverk.

Regjeringen oppnevnte høsten 2007 et faglig ekspertutvalg som fikk i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Bakgrunnen er at den norske yrkessykdomslista ikke har vært vesentlig revidert på 50 år.

Utvalget kom frem til at det er faglig grunnlag for å inkludere tre nye sykdomsgrupper på den reviderte lista:

Muskel- og skjelett: Dette gjelder primært enkelte sykdommer i skulder, albue og håndledd, samt kne. Utvalget har også vurdert å inkludere nakke- og ryggsykdommer på den nye yrkessykdomslista, men valgte å la være.

Psykiske sykdommer: Foreslått lagt til, men begrenset til diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Fosterskade: Skader på barn som skyldes skadelig påvirkning av mor under arbeid i svangerskapet. Forslaget er så langt begrenset til å omfatte skader hos levende fødte barn, på linje med det som gjelder i Danmark.

Se hele den reviderte lista her.

Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag til ny organisatorisk modell ut på høring. Der foreslås det blant annet at yrkesskadereglene i de to regelverkene avløses av en ny arbeidsskadeforsikringslov.

Det foreslås også at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet, der partene i arbeidslivet skal være representert, som avgjør krav om erstatning ved yrkesskader.

Arbeidsgivers forsikringsselskap utbetaler erstatning og dekker saksomkostninger ved godkjent yrkesskade.

En ankeinstans, Trygderetten eller en uavhengig nemnd, skal kunne overprøve alle sider av saken.

Også forslaget fra ekspertutvalget som gjennomgikk yrkessykdom-ordningen inngår i samme høringsforslag.

Høringsfristen er 2. mars.

Høringsinnstansene finner du her.

Professor Bente Moen, ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, var én av åtte eksperter i utvalget som regjeringen høsten 2007 ga i oppgave å foreta en gjennomgang av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom, og dermed gi rett til erstatning.

Den reviderte lista er nå del av lovendringsforslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som er ute på høring.

- Det som jeg var veldig opptatt av, var det med at vi burde ha inn brystkreft på lista, fordi forskning knytter brystkreft til natt- og skiftarbeid.

- Vi hadde voldsomme debatter innad i gruppa og jeg tapte alle.

Moen forteller at hun kjempet for brystkreft fordi The International Agency for Research on Cancer, en gruppe under Verdens helseorganisasjon (WHO), i 2008 besluttet at skiftarbeid skulle klassifiseres som kreftfremkallende, som årsak til brystkreft.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg synes det er urettferdig at brystkreft ikke er med på lista. Dette gjelder jo en del kvinner som går mye skiftarbeid.

Ifølge professoren var ett av motargumentene i gruppa at dersom brystkreft ble godkjent, ville Norge vært første land i verden som gjorde det.

- Jeg mener jo at noen må begynne, sier hun og legger til:

- Nå har det kommet frem i etterkant at Danmark har godkjent brystkreft som yrkesskade hos mange kvinner i 2008, så vi ville ikke vært første uansett.

- Gjorde ikke nok for kvinner

Leira mener det mangler dokumentasjon på sammenheng mellom arbeid og blant annet rygg- og nakkesykdom. (Foto: Jørn Fremstad)Leira mener det mangler dokumentasjon på sammenheng mellom arbeid og blant annet rygg- og nakkesykdom. (Foto: Jørn Fremstad)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I sitt arbeid skulle ekspertutvalget legge vekt på at 88 prosent av sykdommene som godkjennes i dag, gjelder for menn, og at flere hevder at dagens ordning systematisk diskriminerer kvinners arbeidsforhold og sykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men ifølge Moen gjør de foreslåtte endringene nesten ingenting for å sikre at forskjellene mellom kvinner og menn utjevnes.

- Det er tatt inn noen muskel- og skjelettplager, blant annet senebetennelse. Slike plager finnes hos kvinner. Mange av de andre yrkessykdommene finnes jo ikke hos kvinner i det hele tatt, de har ikke arbeid der disse plagene kan utvikle seg, sier Moen til ABC Nyheter.

- Men effekten av vårt forslag er veldig begrenset. Med hensyn til hvilke årsaker til muskel- og skjelettlidelser som vil godkjennes, så det vil hjelpe ganske lite, fortsetter hun.

- Ikke godt nok

- Rygg- og nakkesykdommer er vanlige i typiske kvinneyrker, hvorfor valgte dere ikke å legge disse til på lista?

- Det gruppen totalt sett sa var at det kan være mange årsaker til slike lidelser, så det er vanskelig å si sikkert om det er arbeidet som er årsak til skaden. Men det er en dårlig begrunnelse synes jeg. Jeg synes slike lidelser burde vært vurdert på en annen måte i utvalget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det å si at det er for vanskelig er ikke godt nok. Da må man heller gjøre legene flinkere til dette, sier hun.

- Mangler dokumentasjon

Overlege ved St. Olavs hospital, Håkon Lasse Leira, som også satt i utvalget, forklarer det begrensede inntaket av typiske kvinnelidelser med mangel på dokumentasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi kunne ikke stille mindre krav til dokumentasjon enn vi gjør for sykdommer for øvrig, fordi det var sykdommer som angikk kvinner.

- Vi måtte begrense oss til å ta med sykdommer som hadde tilstrekkelig dokumentasjon på at det finnes årsakssammenhenger mellom arbeidet som utføres og sykdom, sier han til ABC Nyheter.

Slik Leira ser det mangler dette både når det gjelder brystkreft og rygg- og nakkelidelser:

- Den dokumentasjonen som vi har i dag, knytter brystkreft opp til nattarbeid hos sykepleiere, ikke til skiftarbeid generelt og ikke til andre yrkesgrupper. Vi hadde ønsket at det kunne vært bredere dokumentasjon selv om dokumentasjonen på akkurat dette er god.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når det gjelder muskel- og skjelettsykdom finnes det begrenset med dokumentasjon. Vi foreslo en del, blant annet skader i arm og skulder, som da vil imøtekomme kjønnshensynet i større grad enn dagens regelverk.

Utvalget kom også med forslag for hvordan man kan organisere det slik at det blir lettere å holde yrkessykdomslista oppdatert, forklarer Leira.

- Det opplegget vi foreslår med en kontinuerlig overvåkning av feltet, vil bety at en sykdom som brystkreft, skal kunne inkluderes på lista relativt raskt når dokumentasjonen foreligger, sier han til ABC Nyheter.