Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Arbeidstakere som skader seg eller blir syke som følge av jobben de utfører, kan ha rett til yrkesskadeerstatning.
Det er per i dag to regelverk som regulerer retten til økonomisk kompensasjon etter yrkesskade:
- Folketrygdlovens særregler ved yrkesskade
- Yrkesskadeforsikringsloven
Yrkesskade vil etter begge regelverkene si personskade, sykdom eller dødsfall forårsaket av en arbeidsulykke. I tillegg er det en liste med sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Yrkessykdommene på denne lista kan også utløse rett til erstatning, og lista er felles for begge regelverk.
Regjeringen oppnevnte høsten 2007 et faglig ekspertutvalg som fikk i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Bakgrunnen er at den norske yrkessykdomslista ikke har vært vesentlig revidert på 50 år.
Utvalget kom frem til at det er faglig grunnlag for å inkludere tre nye sykdomsgrupper på den reviderte lista:
Muskel- og skjelett: Dette gjelder primært enkelte sykdommer i skulder, albue og håndledd, samt kne. Utvalget har også vurdert å inkludere nakke- og ryggsykdommer på den nye yrkessykdomslista, men valgte å la være.
Psykiske sykdommer: Foreslått lagt til, men begrenset til diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Fosterskade: Skader på barn som skyldes skadelig påvirkning av mor under arbeid i svangerskapet. Forslaget er så langt begrenset til å omfatte skader hos levende fødte barn, på linje med det som gjelder i Danmark.
Se hele den reviderte lista her.
Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag til ny organisatorisk modell ut på høring. Der foreslås det blant annet at yrkesskadereglene i de to regelverkene avløses av en ny arbeidsskadeforsikringslov.
Det foreslås også at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet, der partene i arbeidslivet skal være representert, som avgjør krav om erstatning ved yrkesskader.
Arbeidsgivers forsikringsselskap utbetaler erstatning og dekker saksomkostninger ved godkjent yrkesskade.
En ankeinstans, Trygderetten eller en uavhengig nemnd, skal kunne overprøve alle sider av saken.
Også forslaget fra ekspertutvalget som gjennomgikk yrkessykdom-ordningen inngår i samme høringsforslag.
Høringsfristen er 12. mars.
Mandag skrev ABC Nyheter om hjelpepleier Dagny Gjøse som ble livsvarig ufør etter et tungt løft på jobb, men som likevel ikke får yrkesskadeerstatning.
Dette er fordi dagens regelverk ikke gir kvinner samme sikkerhetsnett som menn, mener hennes advokat.
Reglene som regulerer hvilke skader og sykdommer som gir rett til yrkesskadeerstatning har ikke vært vesentlig revidert siden 1957. I samme 50-årsperiode har andelen yrkesaktive kvinner økt betraktelig.
Allerede i 2000 uttalte det daværende Likestillingsombudet at lovverket kan være i strid med likestillingsloven. I et brev fra i 2007 gjentok dagens ombud, Beate Gangås, bekymringen, og etterlyste en endring av regelverket.
Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) et lovendringsforslag ut på høring.
Men verken Sykepleierforbundet eller Fagforbundet, som organiserer mange i typiske kvinneyrker, mener departementet går langt nok for å fjerne det de mener er systematisk forskjellsbehandling av kvinner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI høringsnotatet foreslår AID å endre både organisering av systemet og reglene for hvilke sykdommer og skader som gir rett til erstatning. (Se boksen til høyre.)
De foreslåtte endringene i yrkessykdomslista er basert på rapporten fra et ekspertutvalg som i 2007 ble oppnevnt av regjeringen, og bedt om å gjøre en bred gjennomgang av ordningen.
Utvalget gikk inn for å inkludere tre nye sykdomsgrupper på den reviderte lista: muskel- og skjelettsykdommer, psykiske sykdommer og fosterskader. Alle de tre foreslått inkludert i begrenset omfang. (Se boksen til høyre.)
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI tillegg foreslår departementet at skader som oppstår akutt i forbindelse med løft av personer, skal kunne godkjennes som yrkesskade. Dette gir ifølge arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, forslaget en klar likestillingsprofil.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi mener at yrkesskadelisten er gammeldags. Det er bra at den nå skal endres, men vi synes fortsatt det er for mye fokus på de mannsdominerte yrkene. De tingene som de store kvinnedominerte yrkene blir rammet av, er ikke er tatt med, sier leder i sykepleierforbundet, Lisbeth Normann, til ABC Nyheter.
- Belastningslidelser, fra tunge løft og slitasje over tid, bør med. Både for å få anerkjent at det er skade man kan få gjennom jobb og for at det skal være grunnlag for å få erstatning.
Må gi rett til yrkesskadeerstatning, mener leder i Sykepleierforbundet, Lisbeth Normann. (Foto: Scanpix)
Også psykiske lidelser må med på listen i mer utstrakt grad enn det som nå er foreslått, mener Normann. I høringsforslaget er det kun posttraumatisk stresslidelse som er foreslått godkjent.
- Sykepleiere er en av gruppene som er mest utsatt for vold og trusler på jobben. Og en del av våre medlemmer får psykiske plager som følge av jobb, det bør man ta med, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hvis helsepersonell må vurdere egen helse mot pasientens, er vi på ville veier, mener Mette Nord. (Foto: Fagforbundet)
Nordmann får støtte fra Mette Nord som sitter i Fagforbundets arbeidsutvalg:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Fagforbundets krav er at belastningslidelser nå må omfattes av yrkesskadebestemmelsene, og det er en forutsetning for at forbundet vil kunne støtte de endringer departementet foreslår.
- Vi mener også at der du har langvarig psykisk belastning som følge av arbeidssituasjonen, så skal du sikres erstatning på lik linje med andre arbeidsrelaterte sykdommer, sier hun til ABC Nyheter.
Fagforbundet mener det er svært uheldig dersom det nye regelverket ikke i større grad åpner for at skader og sykdommer som er vanlige i de typiske kvinneyrkene, gir rett til erstatning:
Et klarere yrkesskaderegelverk kan føre til at færre søker om erstatning forgjeves, mener NAV-direktør Erik Oftedal. (Foto: NAV)
- Listesykdommene er i liten grad tilpasset kvinner i arbeid. For eksempel jobber sykepleiere og hjelpepleiere med tunge arbeidsoppgaver knyttet til løft og stell av pasienter, ofte i stressede situasjoner og på dårlig fysisk utformet arbeidsplass. De jobber med mennesker. De kan ikke velge pasientene, men må ta vare på dem uansett størrelse og vekt eller om vedkommende er mentalt utagerende eller uberegnelig, sier Mette Nord.
- Hvis reglene skal forstås slik måtte man vurdere egen helse og sikkerhet mot pasientens, for skjer det en ulykke og du får en varig skade så får du ikke yrkesskadeerstatning, da er vi ute på ville veier. Slik kan det ikke fortsette, fortsetter hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er i dag NAV som forvalter yrkesskaderegelverket. Direktør for arbeid og aktivitet i NAV, Erik Oftedal, vil ikke klassifisere dagens regelverk som diskriminerende, men er enig i at det i stor grad er rettet inn mot industrisamfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Siden kvinner i langt større grad deltar i yrkeslivet utenfor industrien, så medfører det at kvinneyrker i mindre grad er omfattet av yrkesskadeordningen. Men hvis man ser på forhold mellom regelverk og yrker så er det ikke diskriminerende. Det er sammensetningen av kvinner og menn i yrkene som gjør at flere menn enn kvinner får erstatning, sier han.
Oftedal tror at et klarere regelverk kan føre til at færre søker om erstatning forgjeves:
- Dersom man får et klarere regelverk som oppfattes som rimelig i befolkningen, fører det nok til færre klager som må avslås. Hvis man oppfatter regelverket som urimelig eller utydelig, er det gjerne flere som søker, fordi de er usikre på om de vil få erstatning, sier han til ABC Nyheter.
