– Hvor blir det av hjelpen?

Med ungeflokken rundt seg har 42-åringen nå begynt det møysommelige arbeidet med å mure opp et skur i Jabaliya nord på Gazastripen.

Én måned har gått siden familiens hjem ble jevnet med jorda av israelske soldater, som brukte dynamitt og bulldosere på tusenvis av bygninger i den palestinske enklaven i januar.

Hvorfor nettopp deres hus og store deler av nabolaget måtte raseres, har Hamdi og familien aldri fått noe svar på, ei heller hvorfor dette skjedde da de israelske styrkene var i ferd med å trekke seg ut av området.

– Ingen vet hvorfor de kom akkurat hit. De jaget oss bort, sprengte alt og dro igjen, forteller Hamdi Fuad.

Stein for stein

Mens sønnene leter etter hele lecablokker i ruinene som strekker seg så langt øyet kan se, krabber Hamdi rundt på knærne i en slitt joggebukse, den samme han hadde på seg da soldatene kom.

FN anslår at Israel forårsaket skader for rundt 14 milliarder kroner under sin 22 dager lange militæroffensiv mot Gazastripen.

For det meste har han brukt hendene til å rydde seg ned gjennom de forvridde betongrestene som engang var familiens hjem, nå er underlaget såpass jevnt at han kan begynne å mure opp et skur.

Stein for stein finner møyso

mmelig sin plass, mange av dem delvis ødelagt. Sement finnes ikke lenger i Gaza, Israel bombet fabrikkene og nekter også å åpne grensene for vinduer, dører, takplater, rør og andre bygningsmaterialer.

Bulldosere

– Det blir ikke stort, det er ikke så lett å finne hele lecablokker. De israelske bulldoserne gjorde en grundig jobb, sukker Hamdi Fudi.

Om noen uker håper han at familien på åtte igjen har tak over hodet, selv om dette i første omgang vil bestå av plast og papp, forvridde bølgeblikkplater og annet som kan finnes i ruinene.

Et ullteppe vil måtte gjøre nytte som ytterdør, vinduer og møbler blir det ikke i familiens nye hjem.

– Kanskje vi er heldige og finner noe som kan repareres, men det er vanskelig. Vi er ikke alene her, sier Hamdi Fudi og slår ut med hånden.

I ruinene rundt oss er andre vaklevorne skur reist, røyken fra små bål utenfor forteller at det bor mennesker i dem.

Fagre løfter

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) deler ut matrasjoner blant de hjemløse krigsofrene, det samme gjør Hamas som har kontrollen på Gazastripen.

– Annen hjelp har vi ikke fått og nå er det også tomt for mat. Jeg har ikke lenger noe arbeid å gå til, hvordan skal jeg forsørge familien. Jeg har ingen bygningsmaterialer, hvordan skal jeg kunne bygge, spør Hamdi Fudi.

Løftene om hjelp til gjenoppbygging har vært mange, men ingenting har ennå funnet veien til dem som trenger det.

Omverdenens motvilje mot å la Hamas organisere gjenoppbyggingen, og manglende evne til å finne alternativer, er én viktig årsak.

Israels motvilje mot å åpne grensene, i håp om at palestinerne skal gi Hamas skylden for ødeleggelsene, er en annen.

For Hamdi Fudi spiller det ingen rolle hvor hjelpen kommer fra, bare den kommer.

– Alt vi ber om, er en mulighet til å greie oss selv, sier han.