- Må regne med at jobben tar helsa

BITTER: Dagny Gjøse skadet seg da hun hjalp en kollega med å snu en pasient på over 120 kilo. Hun er nå varig ufør og bitter for at hun ikke har fått godkjent skaden som yrkesskade. (Foto: <font size="2"><font size="2">Helle Aasand)</font></font>
BITTER: Dagny Gjøse skadet seg da hun hjalp en kollega med å snu en pasient på over 120 kilo. Hun er nå varig ufør og bitter for at hun ikke har fått godkjent skaden som yrkesskade. (Foto: Helle Aasand)

<pHjelpepleier Dagny Gjøse ble livsvarig ufør etter et tungt løft på jobb, men får ikke erstatning. Hvorfor? Staten mener man må regne med å bli skadet når man jobber i helsevesenet. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om saken

Dagny Gjøse ble skadet på jobb i september 2005. Hun er varig arbeidsufør, men jobber noen timer i uka i en attføringsstilling ved sykehjemmet i Sandnes kommune.

Etter å ha fått avslag i NAV og Trygderetten, ønsket Fagforbundet på vegne av Dagny Gjøse å prøve saken for Høyesterett.

Men saken nådde aldri Høyesterett fordi Gjøse kun fikk medhold i at hun hadde hatt en arbeidsulykke og at skaden derfor regnes som en yrkesskade, hos én av de tre dommerne.

Ifølge flertallet «lå den aktuelle snuoperasjonen innenfor det som må regnes som en normal arbeidsoppgave for Dagny Gjøse i hennes stilling som hjelpepleier». De mente videre at de to pleierne hadde snudd pasienten mange ganger tidligere og visste hvor tung hun var og hvordan snuoperasjonen skulle utføres.

Ifølge mindretallet kom skaden «i dette tilfellet som et resultat av en kraftanstrengelse utover det som kan regnes som normalt selv for en hjelpepleier... Dagny Gjøse gjorde en maksimal kraftanstrengelse mens hun stod i en uheldig og vanskelig arbeidsstilling. Hun var i tillegg sliten etter en usedvanlig hektisk natt og stresset fordi hun hele tiden måtte være klar til å springe tilbake til sin egen avdeling... Selv om Dagny Gjøse hadde utført tilsvarende operasjon med samme pasient tidligere, og visste at hun var tung, så vil det å flytte på mennesker i motsetning til gjenstander arter seg forskjellig fra gang til gang.»

Regelverket

Arbeidstakere som skader seg eller blir syke som følge av jobben de utfører, kan ha rett til yrkesskadeerstatning.

Det er per i dag to regelverk som regulerer retten til økonomisk kompensasjon etter yrkesskade:

- Folketrygdlovens særregler ved yrkesskade

- Yrkesskadeforsikringsloven

Yrkesskade vil etter begge regelverkene si personskade, sykdom eller dødsfall forårsaket av en arbeidsulykke. I tillegg er det en liste med sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Yrkessykdommene på denne listen kan også utløse rett til erstatning, og listen er felles for begge regelverk.

Kvinner som jobber i typiske kvinneyrker, sliter med å få yrkesskadeerstatning. Dagny Gjøse er en av dem. Hun skadet seg på jobben, yrkeslivet hennes er ødelagt og hun må leve med smerter resten av livet.

Men staten mener hun ikke har rett på erstatning, for hennes skade blir ikke godkjent som yrkesskade, verken hos NAV, i Trygderetten eller i lagmannsretten. (Se boks til høyre.)

- Jeg har faktisk aldri tenkt på det at jeg skulle få erstatning. Men jeg er bitter for at jeg ikke har fått skaden godkjent som yrkesskade, sier Dagny Gjøse til ABC Nyheter.

- Etter skaden gikk jeg ned i lønn. Nå får jeg bare 66 prosent av det jeg tjente før det skjedde. Og jeg har jo mye større utgifter nå. Jeg har betalt mye for lege, fysioterapi og tabletter som jeg tar. Om skaden ble godkjent som yrkesskade hadde jeg fått dette dekket.

- Jeg har ikke fått noen ting annet enn store utgifter, sier hun.

Les også: - Kvinner har ikke samme sikkerhetsnett som menn

Hektisk natt

Rovikheimen sykehjem i Sandnes kommune, september 2005:

Dagny Gjøse har jobbet som hjelpepleier i over 20 år. Hun liker jobben sin og er skadefri. Men en tidlig morgen, på slutten av en usedvanlig hektisk nattevakt, går det galt.

De gamle ringer i ett sett, både på Gjøses avdeling og på andre avdelinger. Hun flyr frem og tilbake for å trøste og hjelpe.

- Jeg jobbet på en avdeling med 21 pasienter, og jeg var alene. Innimellom måtte jeg også over på en annen avdeling for å hjelpe til, sier Dagny Gjøse.

- På min avdeling var det en dement dame som hadde brukket lårhalsen. Hun var såpass uklar at hun trodde at hun kunne gå, så jeg måtte passe ekstra på henne. Jeg festet alarmsnora til nattskjorta hennes, sånn at alarmen gikk hver gang hun beveget på seg, så kunne jeg løpe dit og stoppe henne, forklarer hun.

Et skrik av smerte

Klokken er rundt 06.00 om morgenen. Gjøse er inne på en annen avdeling for å hjelpe en sykepleier med å snu en svær pasient.

Det er den største pasienten noen har sett på sykehjemmet. Hun veier minst 120 kilo, er rund og vanskelig å nå over. Sengegjerdet må stå oppe, ellers kan hun falle ut av senga, men det gjør det ekstra vanskelig å få løftet på en god måte.

Noe er galt med hjelpemidlene, løftekladden og sklilakenet, de to pleierne forsøker å rette det opp, samtidig som de skyver og velter pasienten over på siden.

Det er da det skjer. Dette er øyeblikket som skader Dagny Gjøse for resten av livet. Hun kjenner en skarp smerte, ulikt noe annet hun har kjent.

Men hun slipper ikke, for det kan skade pasienten og kollegen. Hun fortsetter å holde og gir fra seg et skrik av smerte.

- Normalt for en hjelpepleier

Drøye tre år senere har Dagny Gjøse fått avslag i alle instanser. Gjøses arbeidstakerorganisasjon, Fagforbundet, anket til og med saken til Høyesterett som en prinsipiell sak, på vegne av kvinner som blir alvorlig skadet på jobb.

Men saken kom aldri til Høyesterett, for i ankeutvalget i lagmannsretten var det kun én av tre dommere som mente at skaden hennes er å regne som yrkesskade. De to andre mente at snuoperasjonen lå «innenfor det som må regnes som en normal arbeidsoppgaver for Dagny Gjøse, i hennes stilling som hjelpepleier». (Se boks til høyre.)

- Si opp eller bli sagt opp

Gjøse synes det er vanskelig å snakke om det hun har vært igjennom. Hun har vært langt nede etter at hun ble arbeidsufør. Det er tøft plutselig å skulle stå utenfor arbeidslivet.

- Jeg fikk veldige smerter. Jeg ble operert i oktober og trodde jeg skulle tilbake i arbeid. Men jeg ble ikke bra. Legen som opererte meg, sa at prolapsen hadde gått for langt ned i nerverøttene, sier Gjøse.

- Da jeg hadde gått i rehabilitering ett år fikk jeg en telefon med beskjed om at jeg ikke fikk permisjon lenger. Jeg fikk valget mellom å si opp selv eller å bli sagt opp.

- Da satt jeg meg ned og grein. Det var som om de sparket meg da jeg lå nede. Jeg hadde jobbet der i 22 år.

- Du føler at du har stått på, gått ekstra og vært der for dem - stilt opp. Da gjør det noe med deg å få en sånn beskjed, sier hun.

Gjøse ringte advokaten sin Anne Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet, som sendte brev til kommunen.

- Hun forlangte ett år til i permisjon og det fikk jeg. De har beklaget denne hendelsen i ettertid og ønsket meg hjertelig velkommen tilbake. Så det har gått bra, understreker Gjøse.

- Men det er sikkert andre enn meg som går syke lenge og som får samme beskjed.

Gir feil signaler


Gjøse forteller at prosessen hun har vært gjennom, som til slutt viste seg å være forgjeves, har vært en stor belastning:

- Nå har jeg fått beskjed om at jeg ikke får skaden godkjent som yrkesskade, så da må jeg prøve å legge det bak meg.

- Jeg trodde det var en selvfølge at det var en yrkesskade. Men i stedet sier de at når du tar et sånt yrke, som hjelpepleier, så må du regne med at du blir skadet.

Gjøse mener politikerne gir helt feil signaler til unge mennesker som vurderer å begynne i omsorgsyrker.

- Politikerne snakker om at de trenger mange varme hender inn i omsorgsyrkene. Når de behandler dem som jobber i slike yrker på denne måten, gir de et forferdelig dårlig signal til de unge.

- Hvem vil velge å jobbe i et yrke der de må regne med å bli skadet, spør Dagny Gjøse.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus