KONSERT: by:Larm: John Olav Nilsen & Gjengen/Fjorden Baby!/The New Wine, Rockefeller, Oslo- torsdag 19. februar 2008

Bergen baby!

Bergen baby!
Bergen baby!

<pUnder vignetten Opplett-kveld stilte tre «up-and-coming» bergensband på et fullsatt Rockefeller sent torsdag kveld.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har vært mange bergensbølger i musikken opp gjennom årene, og siste tilskudd på stammen er bergensband som synger på bergensdialekt. To av torsdagens tre bergensband bruker også dialekten bevisst i sitt musikalske uttrykk, men det skulle ikke bli ikke like lett å formidle dette foran den tettpakkede salen i Torggata Bad.

John Olav Nilsen & Gjengen

Først ut var John Olav Nilsen & Gjengen. Gruppens musikalske uttrykk spriker i mange forskjellige retninger, og det var derfor vanskelig å finne et samlende uttrykk for denne viltre gjengen.

Selv om undertegnede i utgangspunktet er fostret opp på samme dialekt som utøverne på scenen, ble det nærmest umulig å få med seg betydningen av de grøtete ordene som vokalisten forsøkte å formidle. Stemmen druknet regelrett i det overfylte rommet.

Dette betyr ikke at dette bandet ikke har noen fremtid. Men de kan kanskje trenge noen tips for å klargjøre hvilken musikalsk retning de ønsker å ta.

Håkan Hellström er av flere nevnt som en indikator på hva John Olav Nilsen & Gjengen driver med, noe som til en viss grad er forståelig vurdert fra gruppens opptreden, men musikalsk er ikke låtene i nærheten av å være like smittende som sangene Göteborg-mannen har livnært seg på i snart ti år.

John Olav Nilsen & Gjengen bør prioritere å finpusse på sitt noe sprikende uttrykk, for de har et potensial som de på sikt kan nå lang med. Enn så lenge ble torsdagens konsert aldri mer enn en introduksjon til enda et lovende bergensband.

(Karakter: 3 av 6)


Fjorden Baby!

Fjorden Baby! er et annet bergenband med røtter fra bydelen Loddefjord. Med en eksentrisk vokalist i front, som utvilsomt har plukket opp et triks eller tre fra Oasis' Liam Gallagher, The Stone Roses' Ian Brown eller Happy Mondays Shaun Ryder.

I motsetning til John Olav Nilsen & Gjengen hadde ikke Fjorden Baby! problemer med å nå ut til hovedstadspublikummet med sitt budskap.

Deres unike og særpregede bergenstil er bandets tydeligste signatur, noe de på scenen lykkes med uavhengig av hvor i landet (eller utlandet, for den saks skyld) de spiller. Låtene sitter godt, noe bandet får respons på gjennom en tett og god kontakt med sitt publikum gjennom hele settet.

Fjorden Baby! kan nok fremdeles arkiveres i kategorien «unge og lovende», men på scenen synes bandet å ha full kontroll og en selvtillit som de kan nå fryktelig langt med dersom de trykker på de riktige knappene på sin ferd videre fra «unge og lovende» til «etablerte bergensband».

Det er forresten tøft av dem å levere et sett uten å inkludere radiohiten «Karoline», som i stedet ble spilt over anlegget etter at bandet hadde gått av.

(Karakter: 5 av 6)

The New Wine

Kveldens tredje bergensband på rad, The New Wine, er ikke et band som står veldig godt til sitt navn om vi skal bedømme dem etter deres musikalske uttrykk.

Disse fire unge musikerne er åpenbart for unge til å ha spesielt mange minner fra 70-tallet, men uttrykket deres kan utvilsomt sammenlignes med band som hersket i tiåret som ga oss alt fra disco til punk.

Se for deg en sen 70-tallesutgave av Manfred Mann's Earth Band og bland det med Electric Light Orhestra og Steely Dan fra samme periode for deretter å krydre det hele med en dose Phoenix, så ender du opp med noe som ikke låter så fryktelig fjernt fra The New Wine.

Bandets funky låter tiltrakk seg den store folkemassens respons, som ikke var vanskelige å be opp til dans. Deres fiffige bruk av synther langt fremme i lydbildet gir The New Wine en delikat innpakning som viser at de kan ha funnet oppskriften de kan bygge sin karriere videre på.

Det eneste dette bandet kunne trenge er en stylist for å gi dem et visuelt løft, men dette haster ikke så lenge de fire musikerne til nå synes å ha brukt tiden på å finjustere detaljene i sitt delikate uttrykk. Vi kan kanskje heller ikke forvente at alt skal være på plass så tidlig i karrieren.

The New Wine kunne med tanke på stilen sin ha byttet navn til The Old Wine, men selv med fokus på fortiden, kan fremtiden likevel bli deres om de satser kortene sine riktig...

(Karakter: 5 av 6)

Personvernpolicy